Langs veikanten

Det er vel ingenting som hjelper mer enn en luftetur med de firbeinte om man trenger å lufte tankene litt. Eller lee seg litt etter en dag på jobb som man sitter stort sett stille og titter inn i en skjerm. Bare det å bo slik til at en kan gå rett ut døra hjemme og finne naturen i utvikling fra første meter.

Det ser ikke ut til at det blir nytt dekke på brua som ble kostet på en vanvittig sum, dersom den ikke bli ferdig. Da var det liksom litt dumt å gjøre noe når en ikke gjør alt. Nesten som å lage brødeigen og ikke gidde å sette på steikovnen liksom... 

Det er nesten blitt litt sommer, enda det ikke er juni ennå. Men løvetannblomstene står tett i tett alle steder nå. Bare venter på å få spredt frøene sine utover jorder og plener. Jeg har ikke mye løvetann i plenen min, jeg har mest mose. Da er det grønt rundt veggene og en slipper å klippe så ofte. Årets første plenklipp er nesten en uke siden, så nå er det snart på tide å slippe laus plendyret igjen.

Pollenet har samlet seg på bladene etter regnet.

Ikke er det mye næring som skal til før de slår rot og strekker seg mot himmelen.

Fiolene blomstrer flittig

Heggen synger på siste verset. Det er bra, for de lukter jo ikke direkte godt synes jeg. Litt stram gjennomtrengende lukt som bærer langt.

Men de er pene å se på da.

Markjordbærene blomstrer også velvillig. Synd disse ikke kan spises når det kommer bær på dem. Her er det alt for mange hunder som har tisset til at de frister meg i alle fall. Men litt lenger unna veien kan jeg la meg friste når de blir røde og modne utpå sommeren.

Når man titter litt nærmere på disse små blomstene så er de ganske detaljerte og forseggjorte. Det er ikke lenge de blomstrer før det dannes kart som vokser og sakte, men sikkert blir røde og søte bær.

Skråningsgjengen Hailey, Tessy og Mounty

Er visst flere enn Ronja som hadde trengt en klipp. Kanskje jeg skal spare det til Merethe kommer for å være hundepasser når jeg og Patran er på biltur?  Hun må jo ha litt å finne på den uka...

Natt og dag når natt går mot dag...

Men den blomsten som slår alle som den ultimate forsommerblomsten er liljekonvallen. Jeg plukket med meg en bukett til mamma når jeg var på vei hjem fra turen. Det satte hun stor pris på.

Fruktblomstring trenger man ikke å dra helt til Hardanger for å se. Nede hos Kenneth og Ingrid er det et stort epletre. Håper det blir like mange epler der til høsten som det er blomster nå.

Ganske detaljerte små saker disse her også. Kanskje insektene blir mer interessert i små blomster med mye småblader og forskjellige farger, enn på en kjedelig hvit stor sak? De verner godt om pollenet sitt når de sprer bladene rundt sånn. Da er det ikke så mye som blåser bort i det minste.

Nyt uka, jeg har tatt meg fri på fredag. Da blir det kanskje en fjelltur igjen... Torsdag er det Urbane Totninger med Kjersti. Det gleder jeg meg veldig til!

Bjellebanden

Når kuene var vel ute på beite var det ten-åringene sin tur til å få luftet seg. De hadde aldri vært utenfor fjøset tidligere, så de burde være skeptiske.

Men neida, der var det full fart med hopp og sprett fra første steg utenfor fjøsdøra.

Alt skulle sjekkes ut iløpet av første sekundet.

Yuuuuhuuuu!

Våryr

Sånn bykset de ut den ene etter den andre.

 Tipper de setter like stor pris på å bli slept til skogs om en måneds tid.

Halve året må det være deilig å være kyr, om vinteren er jeg ikke fult så sikker.

Ikke noe å si på pågangsmotet på de her.

Så bar det i full fart nedover veien for å komme på beite ved siden av kuene.

Her er det førstemann som gjelder virker det som.

Liste #21

De beste mulighetene andre har gitt meg i livet. Skriv gjerne et brev og takk denne personen for vennligheten og muligheten denne har gitt meg for å vokse som individ.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Kuslipp på Hjelmerud

Sist helg var det kuslipp på Hjelmerud og jeg fikk være med. Noen var lettere skeptiske etter å vært i fjøset et halvt års tid. Det er ikke bare bare å stikke hodet ut av fjøsdøra for å kjenne på vårsola da. Når det i tillegg står en haug med folk bak gjerdet for å se på at du skal ut å lufte deg. Nei det er sunt å være litt skeptisk da.

Etterhvert som det var flere som ble sluppet løs fra båsen sin, så ble de litt modigere.

Slippet ble vel dokumentert av eget filmcrew, drone og ikke minst gopro kamera. Ikke sikkert kua var like begeistret som eieren av kamera. Men det ble sikkert en stilig film å se på i etterkant.

Så la de i vei nedover veien for å komme ut på beite. Ikke sikkert de har veldig lyst til å komme inn igjen i kveld. 

Neste levering til Tine blir milkshake, litt tidlig for jordbærsmaken, men sjokolade skulle gå greit så tidlig på året.

Hestene satte stor pris på selskap på beite.

De blei nok litt snurt når de fant ut at kuene skulle på neste beite og ikke inn til dem.

Etter slik springmarsj så er det kanskje noen støle kuer som skal ut av fjøset i morgen.

Leita etter de andre når de kom ut, hvor hadde de tatt veien?

Jeg synes det er mer gøy med bilder jeg, enn med filming. Men det blir vel en annen stemning når en får lyd og bevegelse på ting.

Når filmkameraene blir så bra at de kommer med lukt, da skal jeg vurdere å gå over til det isteden for bilder.

Hvit sak elsker vann

Noen ganger trenger man et annet perspektiv på ting enn man vanligvis har...

Jammen på tide at det kom litt regn synes Hailey, så grøftene fikk fylt seg opp igjen med vann. Det går jo ikke ann å gå tur uten at en får bløyta potene litt, gjerne så mye at magen blir våt også.

Godt det er vår i noen uker til så hvitveisen kan strekke seg mot sola for varme. Det er liksom ikke noe jevn varme. Nei ene dagen kan en ha verandadøra oppe til en legger seg, mens en dagen etter må i skjulet for å hente ved slik at en får fyret i ovnen. 

No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,

den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Hailey har egentlig ikke tid til å posere, for når en er oppe i havna kan de gå løse. Det er gjerde der og da er det bare å løpe, løpe, løpe som står i fokus. Det har blitt mye turer i bånd i det siste og går vi langs veien så er det bånd også. 

Om det setter inn med skikkelig varme nå, så setter vel hundene igang med skikkelig røyting også. Men enn så lenge så må de bare nyte smeltevannet i bekken for å avkjøle seg når vi er på tur.

En liten ulempe med skautur med de firbeinte er alt blomsterstøvet de drar med seg hjem og ikke minst inn. Greiest om de tørker først og får ristet seg. Da er det ikke fult så mye som blir med inn.

Fordelen med en fotogen gjeng, er at en bare kan peke opp på en stein så spretter de opp og stiller seg klare. De vet at de ikke kommer unna før det er knipset, så da er det bare å få det unnagjort. Mounty, Tessy og Hailey.

Godt de ikke får beskjed om å smile...

Husk at en sak har minst to sider...

Ha en fortreffelig uke videre...