Alaska Malamute utstilling

 

En siste peptalk før ringen skal entres. Jeg ble tipset av Evy på jobben om at de skulle arrangere utstilling på Veme, så da var fristelsen stor for å finne fram fotoapparatet og sitte ringside en liten stund.

Det var en litt merkelig følelse å ikke kjenne en eneste person rundt ringen, ikke ha noe forhold til rasen og egentlig bare ta bilder. 

Jeg skal begrense meg litt med bilder, for det ble i overkant av 200 stykker. 

Jeg så nok flere fine hunder enn det dommeren så, for jeg tror ikke jeg har vært på en utstilling noen sinne hvor det har blitt delt ut så få excellent og kun en håndfull ck på rundt søtti hunder.

Jeg veit ikke om det bare er meg, men jeg synes faktisk hund og handler skal være en når de er i ringen. Alle klarer å få med seg en hund rundt en ring og stå rolig foran dommeren. 

Den dårligste unnskyldningen jeg hører er "førstegangsutstiller". Har du gjort jobben din med hunden så sitter samspillet der uansett hvilke setting du er i med hunden din. Det bygger du fra du henter valpen, eller fra du ser den i valpekassa di og skjønner at det er den du skal beholde.

Sjarmerende med slik kontakt, den bare venter på det neste som skjer.

Jeg tramper sikkert noen på tærne når jeg sier det, men det får så være. Skal du melde på utstilling så tren bitte litt på forhånd. Det er ikke mye jobb som skal til om du har gjort sosialiseringsbiten fra den er liten. Legg ned jobb i hunden din selv om du bare har tenkt å gå på fjelltur med den. Det er når den er liten du har minst jobb for å få en problemfri hund når den blir voksen.

Om du har problemer med at hunden biter i båndet da du løper i ringen, ja så for all del ikke stapp den full av godbiter når den endelig slipper. Da snapper den båndet igjen ved første anledning, for da får den jo en ny godbit. Ikke prøv å ha drakamp med hunden heller. Det er jo knallgøy for den, så da vil den jo dra ved enhver anledning. Særlig om den blir proppet full av godbiter når den slipper.

Den smilende hunderasen

Noe annet som overrasket meg var dårlig steglengde på disse hundene som er laget for å løpe. Men når handleren tripper så får en en trippende gange på hunden også. 

Det skjedde litt action i ringen også, to damer lå langflate mens de skulle vise hunden sin. Litt småvått gras etter nattens rim hadde sikkert litt innvirkning. 

Ingen firbeint får vist seg fra sin beste side når galgeløkka har strammet seg rundt halsen. Utrolig synd når en ikke får vist hunden sin, men bare får den rundt i ringen.

Forøevrig første utstillingen utstillingen jeg har vært på som dommeren var like mye inne i teltet og leste på skjermen til skriveren som skriveren selv. En dommer skal være ute der hunden som skal bedømmes står. 

Når man sitter ringside og egentlig ikke følger med som man stiller hund selv, så hører en litt etter hva de rundt en snakker om. For det er alltid en "verdensmester" som kakler i ett enda merrarenn når en er på utstilling. Disse er ikke særlig ydmyke og vil gjerne spre sin sannhet. En ting som er sikkert er at en aldri blir utlært når man driver med hund.

Undercover oppdrag

Denne fikk løpe selv, se en helt annen holdning enn den med galgeløkka.

Noen med bra steglengde.

Denne hadde jeg skikkelig sans for

Det var endel flotte hunder der.

Pia tok certet, så gratulerer Evy og Espen!

Ikke helt enige om veien videre...

Venting det er det mye av på utstilling

Peptalk

Lett å se at noen hunder trivdes

Hadde du en godbit til?

Flotte hunder, men ikke en rase som passer meg.

Takk for titten! PS om du ikke vil ha bilde av deg her, så send en melding så fjerner jeg det.

Uka som gikk #41

Akkurat nå

Er det bare å konstatere at sommeren er over for denne gang og håpe at den finner seg et bol før vinteren kommer. Det er noen minner som dukker opp på facebook som viser snø enkelte år. I år tror jeg det tar lang tid før snøen legger seg slik at en trenger å legge på piggdekkene.

Ukens opptur

Det skal vel litt til å overgå ukas høydepunkt. Bella fikk sitt første CERT. Jeg har satt Bella opp på liste for øyelysing før jul. Tror jammen jeg har funnet en hannhund jeg kunne tenke meg å bruke også, og ikke nok med det, men det ser ut til at det ble veldig begeistret over Bella de også. 

Ukens drivhus

Nå er det meldt kuldegrader på nettene framover, så i dag kuttet jeg ned de siste squshene som hadde vokst opp i drivhuset. Til helga skal jeg plukke ned drivhuset så  jeg slipper å måke taket i vinter. Rammeverket skal stå slik at det bare er å sette fast pleksiglasset til våren for å få det intakt.

Eplet på treet sitter veldig godt fast ennå, da er jeg litt usikker på om det er modent eller ei ennå. Det andre løsnet veldig raskt uten å være helt modent. Det var grisesurt og ikke spisbart.

Ukens utstilling

Siden noen skulle ha utstilling på Veme Stadion, så tok jeg turen for å ta noen bilder. Norsk Alaska Malamute klubb hadde rundt 70 påmeldte hunder på utstillingen. Men om denne dommeren er en rasedommer som virkelig har god kunnskap om rasen, da har raseklubben en stor avlsjobb å gjøre. Det var ikke veldig mange excellent som ble delt ut og kun en håndfull CK på så mange hunder. Det er alarmerende synes jeg.

Ukens arbeid

Torsdag holdt det på å ikke bli noe arbeid i det hele tatt. Jeg hadde glemt å sette på klokka når jeg la meg og våknet av meg selv ti minutter etter at jeg skulle vært på jobb. På fredag knyttet jeg alle løse tråder for å arrangere julebord for 17 stykker i verdens navle Hokksund. Dette bringer meg videre til ...

Ukas prosjekt

Julebordkroppen! Siden det er i overkant en måned til julebordet, så er det passe lengde fram til da med å gjøre en innsats med kroppen. Startvekt 77kg - mål er 10. desember med oppstrammet kropp som passer en ryggløs kjole... Så får vi se hvordan det går. Så på mandag er det full fokus med klokke for skrittelling, rokkering for midjebygging og jeg må vel tørke støv av pressbenken på hunderommet. Null brus i uka og knekkebrød til frokost og lunsj. 56 dagers prosjekt er fult overkommelig.

Ukens kino

Denne filmen har jeg ventet på et år omtrent. Den var satt opp når det ble nedstengning i fjor. Men på fredag var det premiere og jeg hadde billett. Jeg synes filmen var bra, det var godt dokumentert om hvor fokusert og målrettet han var for å komme seg dit han var på toppen av karrieren sin. Hvor mye jobb for å komme tilbake etter alvorlige skader gang på gang. Det som overrasket meg mest var hvor vanvittig mange timer han tilbragte på sykkel. Han hadde en tankevekkende setning, han kunne ikke forholde seg til flaks og uflaks. Om man velger å forholde seg til det, så aksepterer man at uvisse ting kan skje. Han mente at alt kunne forberedes.

Ukens tur

På tirsdag tok jeg og Bella en tur med Helle og Georg Viksåsen rundt. Etter et fint bilde på instagram som inspirasjon.

Ukens overlevende

Ukens generelle tips

Fem en fredag #41Planering

Vad står på agendan idag?

Etter jobb var jeg på kino og så dokumentaren om Aksel Lund Svindal. Jeg synes filmen var bra, det var godt dokumentert om hvor fokusert og målrettet han var for å komme seg dit han var på toppen av karrieren sin. Hvor mye jobb for å komme tilbake etter alvorlige skader gang på gang. Det som overrasket meg mest var hvor vanvittig mange timer han tilbragte på sykkel.

Vad har du fått boka om i veckan?

Jeg har bare lagt planer og kjøpt billetter denne uka. Jeg har snørt sammen alle trådene til firmaets julebord. Sted og aktiviteter, all planlegging og forarbeidet er i boks denne uka. Små breefinger for å sjekke om Vibecke også syntes ting var greit. Så nå er dato og overnatting booket.

Vad vill du stryka i helgen?

Nei det er ikke ofte jeg trenger å stryke ting, for jeg er flink til å si nei til ting jeg ikke har lyst til. Så jeg må nok gå for dårlig vær jeg også.

Vad har du på planeringsstadiet?

Julebordkroppen kort sagt. 

Hur planerad är du vanligtvis?

Jeg liker egentlig å ha oversikt over hva jeg skal, men jeg trenger ikke planlegge ting for å gjøre ting. Jeg er impulsiv, men jeg synes det er greit å booke inn ting så jeg har noe å se fram til. Rutiner og struktur på en måte, men ting skjærer seg ikke om det ikke helt går som jeg har tenkt. For jeg er flink til å ta ting på sparket, tenke raskt for å finne en ny løsning.

Det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Viksåsen naturreservat

Det var en god stund siden jeg og Helle har vært på tur, så på tirsdag møttes vi på Bygger'n på Vik etter jobb for å gå tur i høstsola. Jeg var bare en snartur hjemom for å plukke opp Bella. Vi visste stien skulle gå til Hole skole, men der visste vi også at det går stier på kryss og tvers. Så det var tryggest å starte i andre enden enn ved skolen.

Jeg har gått der en gang tidligere når jeg holdt på med geocaching, men det er mange år siden. Egentlig burde en gå denne runden mange ganger for det er et veldig fint område med breie stier.

Etter en halv times tid kom vi ut ved skolen og vurderte om vi skulle ta fortauet tilbake til bilen eller ta stien tilbake også. Eller en av stiene, for det er mange av dem...

Men en liten treningstur over brua for å kikke på trafikken måtte vi ta. Begge tok brua over veien på strak labb.

På tilbakeveien var det bare å prøve å huske om man kom fra høyre eller fra venstre.

Litt posering måtte vi jo få til av kompisene.

Georg er ikke like tålmodig, så det er bare å knipse løs så lenge det varer. De er riktig fine i sammen og det er virkelig gjensynsglede når de møtes.

Fine Bellan min

 

Når man kommer over et fint bilde på instagram og finner ut hvor bildet er tatt, ja da må man ta turen selv. Vikåsen naturreservat og Biliåsen landskapsverneområde ligger i Hole kommune i Buskerud og utgjør tilsammen 535 dekar. Områdene ligger rett nord for Vik sentrum og ble fredet 12. februar 1982.

Another day in paradise

 

Alle dager med oppholdsvær er vel en dag i paradis. Ja også en dag det ikke blåser storm med orkan i kastene, det er også en annen dag i paradis. Etter dagsformen varierer det litt på hva som er pardis eller ei. Noen ganger skal det litt mer til enn andre ganger. Men en dag i skauen med hunder er tilnærmet paradis hver gang.

Paradis er vel ingen statisk situasjon, det er langtfra naturen heller. Hver dag så har den skiftet farge og det blir færre og færre blader på trærne. og nå som det har vært frost om nettene, så kan jeg snart ta bilder av istapper og frostroser.

Til hundenes store glede er det ennå igjen blåbær på risene. Sikkert enklere for dem å spise når bladene har falt av.

Bella spiser så si alt av bær, til og med tyttebær.

Ronja er mer beskjeden og går kun for blåbær.

Det beste i livet er gratis, i alle fall når en bor slik som jeg bor. Bare ta med seg hunder og snøre på seg skoa, legge i vei oppover i skauen med fotoapparatet. Det er ikke bare jeg som nyter det. Utover høsten nå så har jeg kjøpt noen billetter, så det blir jammen litt aktiviteter i urbane strøk også. Må jo finne på litt, så ikke livet bare seiler av sted uten at man har noe å tenke tilbake på.

Bare å nyte! Halvveis til helga!