Kjerringhaugen 400 moh

I påsken har det blitt mye turmat. Så i år har jeg spist mer på tur enn jeg gjorde i hele fjor til sammen. Tur til Kjerringhaugen med tursjokolade og niste.

 

Når man tror man har laget innlegget og finner ut at man kun har laget overskriften og tatt opp bilder, men trolig begynt på noe annet i mellomtiden. Ja så får det bli litt på etterskudd med innlegg da. Jeg kjenner at jeg har koset meg utrolig mye denne påsken, og da har liksom ikke blogging blitt det helt store. I alle fall ikke førsteprioritet. For når kvelden kommer har jeg vel seget litt ned foran tv'n og stupt i seng etterpå.

På mandag hadde jeg og Wenche Lill lunsj i det fri på toppen av Kjerringhaugen på Sokna. Vi parkerte ved Naurbarnehagen og gikk forbi hjortefarmen på vei oppover i lia. Vel optimistisk så la jeg i vei i joggesko. Men jammen var det endel snø i veien oppover fremdeles.

Virre setter pris på tur med jentene. Godt snøen var hard, så vi gikk nesten like lett oppå snøen som det hundene gjorde.

Snu er jo egentlig ikke noe alternativ når en har bestemt seg for å spise på toppen. 

Rart med det, når man kommet opp på slike topper så åpner hele verden seg.

Her er det bare å ta med pølser til grillen så kan du nyte med hele Sokna som utsikt. Norefjel og Bukollen er ennå dekket av snø, så dit kan det lønne seg å vente litt med å ta turen.

Soknabruket har blitt ganske stort i omfang.

Vi satt vel en times tid og nøt sola, det var litt trekk i lufta, men slett ikke kaldt. Litt småsvett etter turen oppover, men helt greit å sitte i genseren bare.

Oliver på skautur

 

Når Oliver har mistanke om skautur, så slår han følge oppover jordet. Han har nesten gitt opp å følge etter når vi går nedover veien, da virker det som om han skjønner at det blir langtur.

Det er langt unna snøfritt her ennå, men det hjelper på. De siste dagenes  regnvær har gjort sitt på jordet i alle fall.

Hundene bryr seg lite om det er med en ekstra på en runde oppe i havna. De har nok med å snuse rundt etter alt som har vært der siden sist vi var der.

Ingen skautur uten litt klatring på denne karen her. Det virker nesten som han viser seg, for det er ingen grunn til at han skal klatre. Han synes rett og slett det hele er gøy.

Bare sjekker litt rundt før han klartrer ned igjen.

Jeg må si jeg er ganske imponert av kroppsbeherskelsen til katter.

Ett sekund etter er han nede på bakken.

Med Oliver nede på bakken igjen så kan ferden fortsette.

Oliver setter pris på hver bar flekk som duker opp. Han er lite begeistret for vått terreng.

Ha står ikke mye rolig på tur, så en må knipse løs mens en kan.

Oliver smetter ut og inn gjennomgjerdet for å erte Bella som gjerne vill smette ut og inn gjennom gjerdet hun også.

Har nok en kilo eller to å gå på før han sitter fast.

Snubler ikke engang

Det var ikke bare jeg som så kjøttmeisen.

Vurdering om kjøttmeisen kommer ned eller om han skal klatre opp.

Hailey nyter vårvarmen

* *

Påskesysler

 

Halvveis i påsken, skjønt noen vil si at det er i dag påsken starter. Men jeg har snart hatt ei uke fri allerede, så for meg er påsken halvveis. 

Dagene har gått så fort at jeg knapt rekker alt jeg har lyst til. Håper været holder seg så jeg rekker resten av planene også før påsken er over. I går var det ingen aktivitet annet enn tv titting og lesing. Patran kom og vi koset oss hele ettermiddagen og kvelden. Må passe på når hun har fri til å være her.

I dag har jeg og Patran vært på Oslotur med Marius, mens Merethe var på jobb. Vi tok en skikkelig museumsrunde som ble avsluttet med pizza med Merethe etter jobb. Nå er jeg dumpet ned i sofaen til kvelds for å lade opp til turen i Ådal i morgen. 

Hundene storkoser seg med late morgner når jeg er hjemme fra jobb. Lang tur midt på dagen og kos på kveldene, man kan ikke ha det bedre. Jeg storkoser meg og nyter dagene. Måtte påsken vare helt til sommerferien.

Jeg har prøvd meg på litt lotionlaging på egenhånd, men fant ut at jeg manglet en ingrediens når jeg holdt på. Mikset til litt, men det ble ikke helt vellykket. Fargen ville liksom ikke helt blande seg, så spørs om fargestoff bare går til såper og ikke lotion.

Drivhuset sesong 2

Så var et den tiden av året igjen... utvalget var stort på nettet, så noen ble det iløpet av vinteren.

Nå som snøen blir mer og er borte for hver dag, så frister det å komme i gang med såing i potter. Sikkert litt i seineste laget, men i fjor var jeg litt tidlig ute, så får vi se hvordan det går i år. Blir det ikke bra så får jeg kjøpe noen planter. Håper noen av plantene i drivhuset har klart seg, til tross for at det blås over ende.

Jeg hadde kjøpt meg noen blomsterfrø til potteplanter til sommeren, men det var ikke veldig mange frøene i hver pose. Så vi får se hva det blir til. Da hadde jeg brått mye  plass til rådighet i verandakassene.

Trenger ikke være gartnerutdannet for å skjønne at dette ikke holder til ei verandakasse. 

Her måtte jeg også leite litt etter frøene, for å si det sånn. Så om noe spirer eller hvor mange som blir så store planter at de blomstrer kan bli spennende.

I tidsrommet fra snøen forsvinner til det er våronn, da har pappa tid til å hjelpe meg med å sette opp drivhuset igjen. For dere som har fulgt med, veit at et blås ned og så ut som det var kjørt over av en traktor i høst.

Så dagen gikk med til drivhusoppsetting. Jeg var ganske flink til å hjelpe til, for jeg og pappa er ikke særlig godt team vanligvis, men denne dagen gikk det overraskende bra.

Aluminiumsstengene fra i fjor var ikke særlig anvendelige, så vi gikk for treverk i år. Alle platene er intakte så det var bare å skru dem fast.

Bakveggen og takbjelkene ble brukt opp igjen da de var forholdsvis rette.

Så langt kom vi i dag, så håper jeg at det står ferdig før påsken er over.

Full navneforvirring

Når en kjenner flere med samme navn og hunder har menneskenavn, ja da kan det bli litt forvirring for en militær som er hjemme på perm. Ja for om Patran er hjemme ei uke eller så, ja så har jo jeg noen avtaler som går helt greit å fullføre med ungen i hus. Hun trenger ikke akkurat barnepike lenger. 

Formen hennes er stadig stigende og de siste dagene før helga var hun faktisk våken når jeg kom hjem fra jobb. Glimtet til med middagslaging et par dager til og med.

I helga har Anne jobbet og da har jeg hatt med meg Otto på tur, bildene er fra en tidligere tur som Anne var med. Men i helga så cachet ikke Patran at det var to som het Anne, da ble det litt forvirring. Ja for Anne som er bondekona vet hun hvem er og Anne med Otto har hun bare hørt om. Og Otto trodde hun var mannen til Anne, selv om hun mente han egentlig het noe annet, ja bonden altså,

Men siden jeg stort sett driver med mye rart så stusset hun bare litt over at jeg måtte gå tur med mannen til Anne hele helga da hun jobbet. Ja for de hadde jo ikke så mange hunder annet enn det burde da denne mannen klare selv. 

Så når vi spiste middag før helga ble det snakk om mine planer de kommende dagene. Da skjønte ikke jeg helt hva hun mente, for jeg klarte ikke å følge hva som egentlig var problemet. Før jeg plutselig skjønte hva hun egentlig ikke hadde fått med seg. 

Så å ble det Saue Anne, Såpe Anne og hunden til Såpe Anne. Ikke greit å være utflyttet og plutselig dumpe inn i en aktiv hverdag igjen som er endret siden du bodde hjemme. Så for ordens skyl er jeg ikke på lufting med mannen til hverken Saue Anne eller Såpe Anne, men hunden til Såpe Anne.

Du syntes ikke dette virket litt rart da? spurte jeg Patran. Jo, men jeg driver jo med så mye rart var svaret, så det hadde ikke vært usannsynlig at jeg holdt på med slikt... lenge leve hjelpsomheten, men noen mannelufting i nabolaget tror jeg ikke jeg kommer til å starte med. Ikke med byttearbing som betaling i alle fall. Klarer meg med å lufte mannen til Merethe på tur jeg.

Nå er det slutt med skauleisturer med løse hunder, nå får både rådyr og elger kalver rett rundt hjørnet.

Men så kommer høsten igjen og turene kan bli både mange og lange.