Ingun plukket meg opp i 12-tiden på lørdag. Vi skulle kose oss litt i byen før det var konsert i konserthuset på kvelden. Det ble parkering like ved konserthuset, slik at det var litt praktisk når vi skulle hjem om kvelden.
Det begynte å bli en stund siden frokost, så vi fant oss en bakgårdsrestaurant. Veldig italiensk i så måte. Det ble Cesarsalat og vann. Fant veldig raskt ut at det bare var å kaste jakka.
I Oslo er det mange skulpturer av folk, av mer eler mindre kjente personligheter. Det er noe jeg savner ved Hønefoss. Det er skulpturer der også, men ingen kjente folk. Bare sånne random personer som ikke har eksistert.
Blomstringen var i full gang over hele byen. I det minste nede i gryta der vi tuslet rundt.
Pinseliljene var nesten avblomstret ved slottet.
Vi skrådde over slottsplassen før vi gikk ned til Stortinget.
På veien nedover Karl Johan passerte vi Nasjonalteateret.
Kanskje den mest kjente av alle "gutta på skauen" menna hadde tatt seg en sykkeltur til Oslo, Gunnar Sønsteby.
Det er tomt nedover når alle bodene fra Jul i Vinterland er borte.
Litt imponerende utforming på Stortinget. Neste mål for dagen var å finne noen stolper i det minste. Vi skjønte raskt at vi ikke kom til å rekke alle stolpene på kartet om vi skulle rekke å spise samt komme tidsnok til konserten på kvelden.
Vi måtte ned til operaen for første stolpe. Litt knoting for å finne fram, da det var overraskende mange folk som satt å tagg, hadde paroler, gikk i demonstrasjonstog, samt alle disse andre som gikk i mellom alt det andre. Men etter litt trengsel så kom vi da nedover mot havet.
Noen trikker så vi, men slett ikke veldig mange.
Nede ved Operaen kunne vi scanne dagens første stolpe og vi var i gang med en runde ned ved havna.
Bygget er mer imponerende utvendig enn innvendig vil jeg si.
På menyen sto det varm sjokolade... smaken var god, men å kalle den varm, det var å overdrive.
Når man er i storbyen så må man passe på når man er i nærheten av en do.
Byggeprosjektene langs kaia var ennå ikke ferdige, så det var noen gjerder vi støtte på som vi rett og slett bare måtte snu for å komme videre.
Det skal ikke stå på å skaffe se en ny leilighet om du har litt penger til overs.
Jeg ville ikke bodd der om jeg hadde fått betalt for det.
Etter en runde i Bjørvika var planen å gå en tur på festningen. Problemet var at vi begge trodde festningen lå et litt annet sted enn den faktisk ligger. Vi hadde begge vært der tidligere, men altså ikke helt bitt oss merke til hvor den var. Vi ville begge i retning Sjursøya av en eller annen grunn.
En titt på klokka viste at vi burde se oss om etter et sted å spise middag, skulle vi rekke det før vi måtte finne konserthuset.
Vi fortsatte langs kaia og brått kjente jeg meg igjen. Der var jammen festningen ditt. Da valgte vi å gå gjennom festningsområde for å komme til Rådhusplassen.
Det er en imponerende bygningsmasse på området. Ikke alt er åpent for publikum.
Murbygg omgitt av grønne plener.
Forsvarsmuseet stengte akkurat når vi kom opp på plassen.
Det var mye brostein der, og ikke helt javnt heller. Så det ble et par ganger hvor man snublet litt. Burde nok heller tittet ned enn rundt seg.
De var litt mer opptatt av detaljer når de laget bygninger i gamledager.
De hadde begynt å gjøre istand til frigjøringsmarkeringen mange steder der. Det var plassert ut partytelt med hundrevis av stoler under på forskjellige områder.
Over veien og inn på nytt område
Området er veldig stort når du ikke er kjent og vi hadde litt problemer med å finne ut igjen, slik at vi kom ut på riktig side av området. Vi hadde ikke tenkt å måtte gå rundt etterpå, når en kan gå igjennom.
Etter hvert så nærmet vi oss en utgang.
Vi var utenfor militært område og hadde rådhuset i sikte.
Middagen ble inntatt på en takterrasse mellom Akershus festning og Rådhuset. Kullt hadde QR bestilling, men drikke måtte du ned i baren for å bestille.
All maten var tilberedt på grill. Knallgode poteter med hvitløksdipp. Tjukk hamburger er ikke jeg så veldig fan av, men den gikk ned. Man blir skikkelig sulten av å vase gatelangs i storbyen.
Straka vegen forbi rådhuset og inn til Konserthuset et kvarter før det startet.
Tror jeg må kjøpe meg noen trær som blomstrer på våren.
Det var ikke kø i døra engang.
Lav sol i hovedstaden
Halvannen time seinere etter en god blanding av gamle slagere og sanger som var skrevet til det nye albumet hennes..
Hvem skulle trodd dama var 71 år?
