Turen til Island ble bestilt i september og ventetiden har vært litt lang. Men endelig ble det juni og endelig ble det 22. , kofferten var pakket og huspasser, dyrepasser og drivhusvanner var i hus. Merethe kjørte meg og Patran til Gardermoen ved sekstiden om morgenen. Innsjekking gikk greit og det var bare å sette seg ved gaten for å vente på ombordstigningen.
Sikkerhetsgjennomgangen på flyet mens vi tackset mot rullebanen vi skulle ta av ved. Som du skjønner, ja om du var i tvil, her kommer det til å bli mange bilder de neste dagene.
Vel oppe i lufta og utsikten kunne nytes. Jeg liker seter langt bak i fløyet når jeg flyr. Så er det jeg som booker billetter så havner vi lengst mulig bak. Statistisk sett så har du størst sjanse for å overleve bakerst om en skulle styrte. Bakerst er det nødutganger og en kan komme seg kjapt ut. Men siden vi skulle til Island så hadde det vel ikke så mye å si, jeg er ingen langdistansesvømmer.
Vel gjennom tollen etter en trygg landing så var det å finne seg et sted for litt mat. Vi endte opp i en amerikansk bule like ved flyplassen, der var det meg og Patran, samt de barske Harleygutta. Tydlig vis litt stamsjappe for gutter i alle aldre. Vi spiste opp hamburgertallerken vår og de første islandske kronene var brukt.
Vannet i springen kunne drikkes, og det bød de gladelig på. Vi lærte raskt at uansett hva en bestilte av mat, så fikk vi en karaffel med vann. Vannet var slett ikke vondt.
Island ligger to timer etter oss nå som vi har sommertid. Vi hadde ikke innsjekk på hotellet før klokken 15, så vi trengte å slå ihjel noen timer før vi kunne finne hotellet. Da satte vi kursen mot Reykjavik for å gjøre oss litt kjent i området. Leike litt urbane turister, før vi skulle ta et lite overblikk i omgivelsene.
Leif Eiricsson skuet nedover gata fra kirkeplassen. Der var det gratis parkering, så det passet oss godt. Vi tråkket oss litt rundt, måtte jo finne inngangen og titte litt.
Man blir bitte liten vedsiden av et slikt byggverk.
Jeg er ikke så opptatt av kirker for kirkenes skyld, men kirker har stort sett veldig mange detaljer og fin arkitektur. Så de er verdt et besøk.
Det var et enormt orgel, som man knapt kunne forestille seg hvordan låt når det var gudstjeneste der. Vi hørte bare betongboring fra restaureringen på utsiden.
Skulle man gå opp i kirketårnet så kostet det penger, så vi tok bare en runde nede.
Det var litt rart, for siste dagen vår på Island endte vi også opp med å parkere ved denne kirka før flyet skulle lette på kvelden.
Det ble veldig mange landskapsbilder iløpet av uka. De hadde en flott natur i geoparken sør for Reykjavik, der vi hadde hotellet vårt. Nordover var det mer som en vanlig halvhøyt fjell uten de store vulkanpregingene av landskapet.
En annen ting vi lærte fort var å sjekke værkartet. Vi la stort sett ferden dit det var minst regn, for vi hadde regnskurer hver dag. Vinden plaget oss lite, for den var forholdsvis varm. Man kunne fint gå i kun genser. Vi stoppet der vi fant noe som vi ville se på, eller noe som andre mente vi burde stoppe å se på. En måtte se på bilder som var lagt ut, for kommentarene var "Amazing" om det var noe å se eller ei.
Jeg har jo vært en god del rundt i Norge på både fjell og skauturer, så det skal vel litt mer til å imponere meg enn noen som er oppvokst og bor i byen. Den norske naturen er unik sammenlignet med andre land jeg har vært i.
Små lavasteiner dekket av mose som vi lot oss imponere av til å begynne med, de ble små og daglidagse mot andre naturopplevelser seinere i uka.
Det er et fasinerende landskp, der man virkelig ser naturkreftene som har herjet for bare noen få år siden. Det er ikke så lenge siden det siste vulkanutbruddet på Island. I fjor var det rødglødene lava der, men i år var den blitt kald.
Det var mye flatt landskap så langt øyet kunne se mange steder.
Andre steder var det store hauger av aske og lavaansamlinger.
Jeg likte meg best i de områdene som var merket som naturvernområde og geopark.
Det var en overraskende grønn øy, mosen dekket både lava og aske veldig raskt.
Veiene fulgte terrenget for å gå mest mulig i ett med naturen. Bortsett fra motorveien, de var laget med linjal.
Langt ute i steinhaugen vokste det plutselig blomster. De trenger ikke mye næring for å overleve.
Lysten på en ridetur på Island forsvant allerede første dagen. Det er alt for mye regn og vind til å nyte en dag i naturen på hesteryggen der.
Det var tepper av lupiner over hele øya. Lupiner tilfører jordsmonnet nitrogen, så den har noe bra for seg.
Det var ikke mye pågående reklame der, noen ganger lurte vi på om butikken var åpen, eller om det var noe butikk der i det heletatt før vi gikk inn døra. Her serverte de sjømat, men det passet ikke med når vi var sultene. Man stopper ikke for å spise bare for å spise når maten er såpass dyr. Helt på norske priser og vel så det.
Det var veldig flatt hav til tross for mye vind.
Utrolig mange dyr som beitet, men veldig lite jorder for foring til vinteren. De importerer kanskje mye av dyreforet sitt?
Den første svarte stranda vi stoppet ved for å lee litt på oss. Det ble mye bilkjøring denne uka.
Milevis og folketomt er vel to stikkord som gikk igjen gjennom uka.
Det tok ikke så lang tid før vi skjønte at det var mer enn en håndfull kirker der som lå ute i havgapet. Like mange kirker som fyrtårn, med en håndfull golfbaner der det var plass i mellom.
Noe annet som var rart var at det alltid var lavvann. Vi så jo mange merker på at havet hadde vært mye høyere for kort tid siden. Men uansett når vi var ved havet, så var det lavt.
Det var ikke mange geysirer å se, men ganske mange steder som svoveldampen sto opp fra bakken. Varselskilt om temperaturer opp mot 1000 celsius eller høyere.
Du hørte leira putret og kokte i hullene i bakken, svovellukta var intens og til tider kvalmende.
Det er fasinerende å ha opplevd det selv og ikke bare sett det på bilder på nettet eller på tv.
De fleste andre turistene som vi hørte rundt oss på hotellet og ellers også forsåvidt, var amerikanere og tyskere.
For enkelhets skyld spiste vi middag på hotellet når vi hadde sjekket inn til kvelds. Det ble mange seine innsjekkinger på det hotellet den uka. Vi hadde forholdsvis mye program og bilkjøring om dagene. Patran var en kløpper på Googlemaps for å finne flotte steder å se som ikke var turistfeller. Kø og folkehav er vel ikke vår sterke greie. Det beste i livet er gratis, er det ikke det de sier? I løpet av oppholdet fikk vi oppleve både huler, geysirer og vulkankrater uten å tråkke i kø.
Grilla lammekoteletter var slett ikke der verste man kunne fått servert. Det ble mye god mat gjennom uka på forskjellige steder. Vi spiste middag et nytt sted hver kveld. Frokosten var inkludert på hotellet.
Vi hadde en veldig flott tur, men vi hadde ikke trengt å være der så mange dager. Det var utrolig mange golfbaner, åkre så langt du kunne se med lupiner, sauer, hester og noen få kuer. Det luktet mye svovel, og når man dusjet så luktet det svovel av vannet. Min konklusjon ble at de tok de varme vannet fra de varme kildene og det kalde vannet til å drikke fra grunnvannet som var på 8 meters dyp. Det kalde vannet smakte godt og man kan vel ikke drikke svovel?
