Bårnåsåsen

 

Det ble en tur opp på Bårnåsåsen i dag. Patran har vært hjemme på høstferie fra skolen, men skulle jobbe på ettermiddagen. Da var det passelig med en tur for hundene. Det skulle skye til utpå degn og vinden skulle komme. 

De gikk i bånd til vi kom til skauen. Det er godt når båndtvangen er over og en kan ferdes fritt i skauen igjen.

Nok av vann for dem å drikke, og ikke ei eneste hjortelusflue på hele turen.

Vi så ikke snurten av en eneste elgjeger eller elg, men det var mye elgmøkk der.

Det er lenge siden jeg hadde gått der, helt siden påsken når en kunne gå på skaran.

Det er godt å kunne lufte både bein og tanker før vinteren kommer. Nå er halve høsten godt og bare november er over så er vinteren her. Men da er det jul også, og sola snur igjen og det blir lysere.

Det ble en god runde på noen timer og nesten ei mil før jeg var hjemme igjen. 

Det var godt og varmt i sola, men småkaldt og surt i vinden der det var åpent.

En snarstopp i SPA avdelingen.

Det er noen år siden det ble hogget der, men det ser ikke ut til å ha vokst opp noe annet igjen.

Det fine er at kvisten har blitt tørr og det er nesten framkommelig over alt igjen.

Jeg hadde tenkt meg bort til hytta og en liten runde til. Jeg hadde ikke med meg drikke og det var greit å ha en plan om å komme hjem før det var mørkt.

Bare frosten som mangler nå, så det er litt reinsligere med hunder på tur.

Når en kommer opp i høyden så kommer det litt utsikt.

Det har ikke kommet snø på hverken Norefjell eller Bukollen ennå, så det er håp om fjelltur før snøen.

Ei lita hump nå så var vi borte på hytta.

Det er mengder med både blåbær og tyttebær i skauen ennå.

Vi nyter utsikten mens vi har den.

Noen høstfarger var det der ennå.

Kunne vært artig å hatt denne hytta da den var ny.

Sola forsvant og i det fjerne så det nesten ut som det skulle begynne å regne.

Men det kom ikke noe regn iløpet av dagen,

Nytt SPA stopp på veien hjem.

For å lage en runde av det var det bare å sette kursen ned i furuskauen.

Det ble litt mer framkommelig etterhvert

Det er småkuppert om man går litt lenger ned også, så det blir god trim.

Det er mange jakttårn som er plassert ut i skauen

Tyttebær

Rart det bare var denne ene buska, det pleier å være flere i nærheten.

Etter hvert nærmet vi oss veien igjen

Greensåsen 420 moh

Jeg har aldri vært på Greensåsen, så jeg lurte på om Kenneth og Ingrid ville være med på søndagstur. 

Det er ikke mange meterne oppover veien før en har god utsikt utover Krøderen og Grensholmen.

Siden vi møtte to stykker som var på vei nedover når vi var på parkeringa, så holdt vi hundene i bånd til å begynne med. Helt grei vei å følge oppover, men den ble egentlig bare brattere og brattere.

Det var ikke mange meterne vi hadde gått før vi skjønte at vi hadde startet med en anelse litt for mye klær.

Ingrid kastet inn håndkleet og Kennet tok over bæremeisen.

Det er godt skiltet i stikryss, og oppoverbakken bare fortsatte. Så da kom vi ned igjen den andre stien. For vi hadde sett på ut.no at det var en runde.

Pink avventer i stikrysset

Godt merket med blå maling oppover i lia.

Kenneth holdt godt driv oppover. Siden kamera som jeg liker best tok kvelden når vi var på tur til Partisanersteinen, så tok jeg like godt å bestilte meg en julegave til meg selv i kveld. Nå nå blir det nytt kamera. Jeg må jo ha et speilrefleks kamera som fungerer og jeg må ha Nikon kamera. Ja ellers må jeg jo kjøpe meg ny linse også. Den er jo nesten like dyr som kamera, Sikkert mange som er fornøyd med bildene fra dette kamera som jeg hadde med meg på denne turen også. 

Jeg er ikke fornøyd, blir nesten bedre bilder med mobilen, men med mobilen har du ikke zoom. Hverken dette kamera eller mobilen tar bilder raskt nok med god nok kvalitet.

Rett før vi kom fram til gapahuken begynte utsikten ned på Krøderen.

Det er noen nydelige plasser i Krødsherad også.

Så rundet vi haugen og kom ned til gapahuken. Greensåsen er den bratte åsen på østsiden av Krøderfjorden. Opp gjennom lia går det en gammel hestevei i sikk-sakk. Før i tida ble det kjørt tømmer med hest ned denne veien. I dag brukes den av ivrige turgåere. Dette er turen for dem som liker motbakker, for her er det bratt! Stien svinger seg opp lia og etter ca 1,7 km dreier den vestover og følger bergene bort til gapahuken.

Gapahuken ligger på ei bratt fjellhylle 420 m.o.h, og rett nord for Greensgårdene. Herfra er det fantastisk utsikt til Krøderfjorden, og man kan også se Skinnesmoen og Fyrandflaget, Hovden og gårdene på Rundskogen. Rett nedenfor åsen ser man Nordre og Søndre Green. Den er en runde, så følg de blå merkene vestover fra gapahuken og dere kommer ned på traktorvei og tilbake til utgangspunktet. Hele runden er ca 4,5 km.

Det er absolutt verdt klatringa om du er litt i overkant glad i utsikt. Krøderen med Grensholmen, litt lenger bort ligger Ingeridholmen. Vil du ha flere turtips i Krødsherad kan du kikke på denne siden HER

Håper det gikk bra med denne basehopperen, han kom ikke veldig langt.

Vi drakk vann og nøt utsikten, der var det rimelig bratt stup nedover.

Bakkene var slett ikke avskrekkende, så hit kan det hende det blir tur med pølser i sekken for bålpanna.

Høstfargene er kommet til Krødsherad.

Så var dfet på tide å følge de blå merkene videre.

Stien slynget seg betraktelig slakkere nedover på andre siden av åsen.

Sofie fikk en dose med blåbær, men det begynner å bli glissent mellom bærene nå når vi er på turer.

Pink er stort sett i teten, men mine er ikke langt bak. Det er godt at de er blitt så gode venner at de kan være løse sammen på tur.

Man har da ikke vært på tur om man ikke har blåbærtrut.