Inspeksjon av Juvfossen

 

På mandag ble det enetur på Varga igjen. Vi dro til Wenche Lill og plukket med oss Virre også på tur. Siden Blystadrunden var så sølete på søndag, så gikk vi for oljegrus som underlag.

Godt det ikke var så mye trafikk, for disse to her de vaset både hit og dit. Det er mye å sjekke når man går gatelangs der men ikke har gått på evigheter.

Hestehoven skulle ikke tørste med det første.

Varga valset over et par stykker, så jeg måtte finne noen andre for å få tatt bilde av dem. 

Det er det som er en stor fordel når man er på tur med de som kjenner deg godt. De stopper opp så en får fotografert litt, de følger med utenfor allfarvei og opparbeidede stier uten å stille spørsmål. Ja for er det et sted jeg trives godt, så er det utenfor stier. 

Når veien til dammen er full av snø, så er det naturlig å klatre opp bratt skråning for å komme seg til toppen.

Jeg har vært på toppen av dammen noen ganger, aldri med samme vannstand. Nå var den smikk full, så full at den rant over.

Wenche Lill og Virre ventet på kanten av dammen. Men Varga tuslet med, hun må jo prøve alle situasjoner. Valpesosialisering er gøy. Jeg liker å se at valper tar ting på strak labb. Bygge opp selvtilliten og mestringsfølelsen er gøy, synes jeg.

Jeg nyter sånne turer som ender på fine steder før man går hjem igjen.

Godt det var rekkverk på toppen, da kan man bare knipse løs uten å passe seg for å tråkke litt galt.

De ble tilbudt litt vann før vi satte kursen hjemmeover.

På vei tilbake møtte vi Hilde, så da ble det litt slarving med henne også, før hun snudde for å gå hjem til seg igjen.

Vi måtte ned til til Krogsruddammen for å teste ut litt fossebråk og bruer for Varga.

Vannet bråket veldig under brua, så jeg syntes hun var knallflink som la seg ned og roet seg før vi gikk tilbake til veien. Det var snakk om sekunder, så jeg er veldig fornøyd med mentaliteten hennes.

Før vi var tilbake til bilen så var linerla på plass i byggefeltet. Så nå er våren her. På jobben hadde jeg tatt lunsjen ute på krakken, så da er det ikke mange vårtegn som er igjen for å gjøre våren komplett.

Jeg nyter lunsjen, nyter turer etter jobb og jeg nyter sofalivet om kvelden. Planene røsser inn om dagen og i løpet av turen så ble det en plan til til sommeren. Nå er det bare at været spiller på lag, så kommer det til å skje masse før det blir vinter igjen. På søndag er det planer om skitur, håper ikke det blir sesongens siste... men det blir det kanskje ...

Nyte livet

 

Nå er det vår og da kan man nyte livet. Jeg nyter livet på vinteren også jeg. Alle snakker om at vinteren er så lang i år, men jeg synes skiføret forsvant veldig raskt. Jeg er ikke så overbegeistret for våren, for den medfører søle og kline, for ikke å snakke om all pollenet. 

Hver vår og høst så er det litt Bondai Beach i huset. Jeg går for feiebrett og kost når det er som verst, så kan jeg finne fram vaskebøtta når forholdene bedrer seg litt. Hundene må få lov å kose seg litt ute de også, de kan ikke bare stå i hundegården for ikke å bli sølete. Hvor lenge søla varer varierer på hvor mange ganger det snør eller regner før det blir skikkelig sommer.

Som du ser så er ikke veien bortover jordet tilnærmet snøfri ennå. Men gårdsplassen er desto mer sølete. Men snøen er noe hundene setter stor pris på. Det er lett å se når man er på fjelltur og man kommer over en snøflekk. Da er det basing og gniing i lange baner.

Varga derimot er ikke særlig begeistret for vann og søle, så jeg håper hun løser vannkoden når det blir sommer. Nå går hun omveier når det er sølete og sølepytter hopper hun over. 

Uka etter påske har hun stått i hundegården når jeg har vært på jobb. Jeg har ikke delt den av, så de har hele hundegården alle tre. Det var ikke bare leiking og aiering, så da går det helt greit. Mamma og pappa deler jo gårdsplass og har full oversikt hele dagen. De ligger i hundehuset og sover om dagen, så da er det ikke noen grunn til å ha henne med på jobben hver dag. Hun har det mye bedre hjemme.

Jeg har et lite stengsel mellom hundegårdene etter at jeg hadde valpekull. Det er også kjekt når jeg har valp, så de store kan trekke seg inn for å være i fred. Nå har hun blitt så stor at hun kan gå so hun vil. 

I hundegården hadde det smeltet fram et lårbein som hundene hadde fått i høst. Det var virkelig lykke for Varga.

Bella er også veldig interessert i beinet. Spørs om jeg må i fryseren for å hente flere slaktebein fra storfe, så de får noe å gnage på alle sammen i hundegården. Jeg har aldri bein alle steder, det er noe som er i hundegården. Da har en litt kontroll om man får besøk av noen hunder som har litt matforsvar.

Bella sneik seg fram og rappet beinet

Varga syntes det ikke var så ille og tok til takke med sin ende av beinet.

De lå lenge i sola og koset seg med beinet.

Varga håpet på å få ha det aleine igjen, men Bella var ikke så ivrig på det.

Varga prøver å dytte bort snuta til Bella, for at hun skal få beinet for seg selv.

Men Bella lar seg ikke stoppe så lett.

Det er ikke alle hunder som er så snille at de deler beinet sitt med andre hunder.

Vårstemning

 

Våren kom for fult i helga. Svarttrosten kvitret i bjørka og ertet Oliver ut på livets tynne grein. Med mange varmegrader og solskinn fra så si blå himmel så langt du kunne se. Ja da kom det skikkelig vårsteming.

Jeg tror det er hakket før han tror han har vinger.

Ikke veldig tjukk den kvisten der.

Svarttrosten forsvant og Oliver fikk snudd seg mot tjukkere greiner.

Nei så datt han ikke ned denne gangen heller.

Lurven tar vårfornemmelsen med knusende ro inne i vogga på skinnfellen.

All snøen som kom før helga er smeltet bort. Den renner forlig av taket og bakken er  blitt skikkelig klinete igjen. 

Oliver er heller ikke særlig begeistret for å gå i søla, så det er noen alternative ruter han bruker.

Han er alltid i nærheten om jeg holder på ute. Det kan jo hende det skjer noe spennende når jeg er ute. Han er ikke så lysten på å være med på tur når vi går nedover veien, men oppover i skauen er han alltid med. Nå er det så råtten snø så det må nok gå noen uker til det er bart før det kan gjennomføres igjen.

Gåsungene begynner å bli avblomstret, snart er de gule av pollen.

Snart blir det bålkos og pølsegrilling

Jeg fant fram stol og skinnfell og satte meg i sola. Det er jo bare å nyte sånne søndager.

Reinholdet er mye jobb for en katt når det er slikt føre ute.

Naturlig fotbad er ikke et valg i katteverdnen

Nei det er nok mer gøy med fuglejakt fra toppen av hundegården for kattepuser når det er så vått og klissete på bakken. 

Bytur med Pelle

 Nå er det lenge siden jeg har vært med på jobb, så jeg lurte på om Pelle kunne tenke å være med på en bytur på lørdag. Alle hjemme var slett ikke sikker på om jeg var så stor jente at jeg kunne fly rundt på byen med gutta sånn på egenlabb. Men jeg fikk fikset bydate med Pelle jeg.

Sjekk, han har blitt stor siden sist vi var på jobben. Det var en hoppende gjensynsglede fra vi hoppet ut av bilen. Vi startet litt utenfor byen og tok en runde med noen nye elementer.

Når vi kom ned på Søndre torg tok Pelle bitte litt av. Det var en annen kongepuddel i sikte.

Det var ikke vanskelig å få lov å hilse på dem. Jeg trengte ikke å føle meg til overs selv om gutta tydeligvis foretrakk hverandre. Han vi møtte var en gammel herremann, men han sa ikke neitakk til litt kos han heller.

Vi la turen innom byens kjøpesenter for å kjøre heis. Glenn hadde ikke helt trua på at Pelle ville det, men vi gikk foran inn i heisen og jammen fulgte ikke gutta etter oss, isteden for å stå i gangen og vente på oss.

Vi brydde oss ikke om vi kjørte opp og ned i et lite rom. Pelle var veldig fornøyd med å få dratt med seg Glenn inn i heisen. Det var nesten så det vanket en godbit på Glenn også. Jeg var heldig også, for jeg fant ut at om jeg så veldig sjarmerende opp på Glenn så fikk jeg godbit jeg også.

Det var mye mer biler i parkeringshuset der heisen var, så det var litt skummelt med så mange bilder på alle kanter. Men om øra var litt bakover til tider, så var vi kjempestolte når vi kom ut på fortauet. Da var vi super glade og gjett om vi fikk mye ros! Skikkelig mestringsfølelse for småpelser fikk vi høre.

Etter så mye folk og så mange biler fortjente vi en stille sund hvor vi bare kunne sjekke ut alle andre som hadde gått der før oss. Elvelangs på vei tilbake mot der vi hadde parkert bilen.

På vei til stadio'n møtte vi to to jenter som spurte om å få lov å hilse på oss. Klart de fikk lov til det, så vi fikk kos i alle bauger og kanter begge to. Masse ros om hvor fine vi var også. 

Når vi kom ned til Schjongslunden fikk vi tilbud om vann fra elva, men vi var ikke særlig tørste. Vi fortsatte bare å snuse på de som hadde vært der før oss.

Dette er byens turområde i sentrale strøk så her var det mange forskjellige lukter. Da hadde vi ikke mye tid til hverandre altså.

Langs den "nye" elveparaden møtte vi noen hunder, men der var ikke eierne særlig interessert i at vi skulle hilse. Pelle var kjempeflink da og satte seg rolig til de hadde passert, men da spratt han opp og ga et lite bjeff. Men den siste hunden som passerte på turen så klare han å være helt rolig og ikke si noe. Da fikk han mange godbiter av Glenn. 

Jeg fikk lurt med meg Pelle opp den bratte lange trappa som man kan se igjennom. Det er andre gangen jeg går det, men det var bare bitte litt skummelt. Pella kom hakk ihjel med meg og klarte seg kjempebra. Gjett om vi var to stolte småpelser når vi hadde fast bakke under føttene igjen.

Nesten tilbake til der vi hadde parkert var det på tide og sjekke om det passet at Glenn og Pelle skulle bli plukket opp igjen.

Vi trengte ikke stå mange minuttene før Silje dukket opp. Så da gjenstår det bare å takke for turselskapet. Hyggelig bytur med gutta.

Jeg ble skikkelig trøtt av denne byturen så jeg sto over når de andre gikk tur med Sofie etter at vi kom hjem.

Ingrid og Kenneth kom hit, for den stor vogna hennes står her fra Sofie overnattet i påsken. Hun startet turen med å gå selv. Jeg sov hele tiden de var borte og koset meg inne sammen med kattene. De andre hundene måtte jo få tur om dagen de også. Det var litt spennende å være helt aleine hjemme, det var første gangen jeg hadde fult ansvar for kattene, Som regel er de andre hundene hjemme når vi er aleine, men jeg klarte meg uten å lage en dam på golvet. Så fikk jeg enda mer ros når de kom hjem igjen.