Nyter ettermiddagene

 

Det er mengder med rognebær i år. Jeg kan ikke huske at det var overflod av rognebærblomster i vår. Kanskje de bare regnet bort uten å komme i full blomst?

Når de blir røde er det høst, jeg vil ikke ha høst på leeeeeeenge!

I mens får man nyte sommerblomster og litt pjuskete humler. De har det ikke så enkelt med å holde seg tørre de heller med alt dette regnet som har vært i år. Tenk å leve så kort også regner det hver dag, Da kan en vel ha følelsen av at livet har regnet bort da?

Med et lite glimt av sol så blir dagen mye bedre med en gang.

Humler og sommerfugler er vel noe av de fineste smådyra som er i naturen.

Det er ikke mye sopp som har kommet i havna ennå. Spørs om det har blitt for lyst der, så graset har fått overtaket isteden.

Der det har pleid å være kantareller var det ingen å se ennå. 

Det er mer høststemning enn sommerstemning i skauen om dagen.

Bella setter stor pris på selvbetjening i blåbærtua

Godt de er sure ennå, så jeg slipper å konkurrere.

Varga var ganske flink til å sitte rolig nå, så det går ann å ta bilde av henne. Men det var helt til Oliver bestemte seg for å dukke opp blant blåbærlyng og småskau.

Han elsker å være med på en runde oppe i havna, men han liker ikke like godt å bli våt på beina eller på magen for den saks skyld.

Oliver forventer ikke å bli ventet på, han holder mer enn følge med oss på runden. På høsten er han med på en mye lenger runde, da går vi utenfor gjerdet og lenger oppover. Han har blitt med på en 5 kilometers runde flere ganger.

Han tar seg ikke en stopp for å spise blåbær

Det er mye smått i naturen med veldig mange detaljer. Om man tar seg tid til å se rundt seg så er det mye man ser som man vanligvis bare ville gått rett forbi, uten å legge merke til dem

Røsslyngen blomstrer, så egentlig burde jeg tatt en tur opp på Andersnatten igjen. Sist vi var der var det august. 

Oliver er reine sirkusartisten innimellom der han svinger seg rundt i trapesen.

 Han fortsatte ikke helt til toppen av masta, men snudde da vi gikk videre. Han ville ikke havne for langt bak om vi skulle finne på noe annet enn å gå hjem igjen.

Det er ganske mange humler i skauen i forhold til det er i hageblomstene

Oliver småjamrer litt når det blir for vått

Jeg bare venter på at denne skal bli stor, men det kan ta sin tid ser det ut til. Jeg har holdt øye med den i mange år.

Kongen på haugen

Da vi kom på gårdsplassen igjen dukket Lurven opp også.

Det er sjelden Lurven blir med på tur, men han er ganske standhaftig på venting til vi er tilbake

Reinhold er viktig for katter

Når de fant ut at jeg skulle inn igjen, da var det brått musejakt som skulle prioriteres

Alt til sin tid

Alt til sin tid sier dem, men jeg driver nå stort sett med litt multitasking. I allefall gjennom dagen så er jeg innom et utall av forskjellige ting. Alt ettersom hvor nøye du teller etter. 

Nytt denne uka er at jeg har testet ur hjemmekontor, hva jeg synes om det er kanskje litt todelt. Fordelen er at jeg kan dele opp dagen litt, for når det er oppholdsvær da må man utnytte det. Jeg jobber litt tidlig og litt seint noen dager, da blir det tur i mellom. Det er rolige tider når det er fellesferie, men endel daglige gjøremål som tusler og går uansett.

Jeg har også vært litt latesom bondekone, hentet foring til kopplammene, Fikset gjerde for naboen litt lenger ut i veien så ikke sauen deres skal stikke av. Skiftet på senga og vasket klær. Fått til tur både på Holleia og på fjellet. I tillegg til full jobb. Så vil vel si meg godt fornøyd med innsatsen denne uka.

Det er fremdeles mye bilder som blir tatt, så ajour tar det vel sin tid å komme. Kan hende jeg blir det når jeg har hatt ferie uka mi, da har jeg ikke tenkt å ta med meg noe pc for å legge ut noe. Men jeg har tenkt å ta mange bilder fra alt jeg skal da. Ikke for at du skal få se hva jeg har holdt på med, men for  at jeg skal ha noe å se tilbake på til vinteren. Da er blogg en fin sak, da kan det skrives ved siden av bildene og ikke bare noen bilder som ligger i ei mappe på pc'n.

Bringebæra holder på å bli spiselig.

Klokka og fotoapparatet er stadig nyladet, for man veit jo aldri når man får et innfall og trenger ting. Litt impulsiv kan man være når man har planlagt i grove trekk hva som skal skje den nærmeste uka. Jeg kommer stadig over noe på nett som jeg synes er interessant, så da er det bare å kjøpe billett og skrive det opp i kalenderen.

Åh er det deg igjen tenker sauene, da jeg tropper opp på jordet igjen for å se om de har det bra.

På beite var det flere enn sauene som var våte. Det er alltid utrykt for ei regnskur eller to. Ja om det ikke regner mer eller mindre hele dagen da. Jeg har fyret i ovnen mer enn to ganger i juli, for at det dagen etter skal være 24 varmegrader liksom.

Når det regner så mye om dagen at til og med sauen trekker i ly under granbuskene. Da har det kommet nok regn da eller?

Etter en runde på jordet dro jeg hjem for å lufte hunder. De hadde jo ikke fått tur selv om jeg hadde vært hjemme om dagen. Men når jeg hadde jobbet timene mine på mandag, så var jeg ganske våt etter å ha sett etter sauene og kvigene på beite. Så da ble det en runde i skauen på dem. Kjekt oppe i havna med gjerde så de kan løpe som de vil.

Før jeg var ferdig med runden så kunne enkelte solglimt skimtes, men de var ikke langvarige.

Sauer er egentlig ganske makelige, når de koser seg, da koser de seg virkelig.

De gløtter bare på meg med et halvt øye når jeg går forbi.

Så jeg kan føle meg som en av gjengen

I mørket er alle katter grå

 

Siden jeg er en ukestid på etterskudd med det du leser, så kan jeg vel ikke skrive i går, men egentlig var det i går. I går altså på lørdag stakk sommeren innom en bitte liten tur igjen. Kvelden ble avsluttet med en forrykende solnedgang. Om Oliver poserte så villig er jeg ikke så sikker på, men med Varga som ivrig tilskuer så ble han sittende på rekkverket.

Strømledninger har ødelagt mange flotte bilder, men om man skal prøve å ta de hort så er det heller ikke så enkelt når himmelen er brokete som ei gammal flanelsskjorte.

Siste uka før jeg har ferie så skal jeg prøve meg på sånt hjemmekontor. Da blir det nok litt småjusteringer av jobbetider etter været ute. I sommer kan man ikke kimse bort en dag med oppholdsvær virker det som. 

Jeg hadde lyst på hjemmelaget pizza med tykk bunn og masse fyll her en dag. Da veit jeg at jeg ikke klarer å lage sånn liten en, da må man liksom ha full langpanne med høye kanter. Andre som liker det er Kenneth og Ingrid, de hadde besøk i ferien, så da ble både Sigurd og Hedda med på middag også. Sofie spiste til den store gullmedalje, med is til dessert og en smak av morellene som Patran hadde med før helga.

Kvelden utartet seg til en krig mot vepsene. Det gamle reiret fra i fjor hadde brått kviknet til. Med vepseskum og fluesmekker endte både jeg og Sigurd opp med hvert vårt stikk. Sukkermaurene hadde også funnet ut at de skulle ta vingene fatt. Så det ble en aktiv dag på bekjempelser. De fineste solnedgangene kommer når sola egentlig har gått ned. Jeg ble sittende ute på verandaen til det ble så mørkt som det blir en sommerkveld. Utrolig nok så har høstmørket begynt å senke seg allerede. 

Alle sommerplanene ser ut til å ikke la seg gjennomføre med så ustabilt vær. Så en skal være glad for alt som en får krysset av på "to do" lista. Alt blir ikke som man har tenkt, men gjør man det beste ut av det, så kommer man langt.

Ingrid forbarmet seg over hundene når hun var her. De lå strøkne og fikk børstet pelsen sin etter tur. De simpelthen elsker børsting. Bella setter pris på det hun også, enda hun hatet børsten da hun var yngre. Så hun muligheten da, så stakk hun av. I allefall utenfor rekkevidde. Nå snur hun den andre siden til.

Dagen etter ble det som Hr Yr hadde lovet, regnværet bøttet ned. Ikke bare litt heller, men hele dagen. Da ble det litt høsting i drivhuset. Squashen blomstrer i hopetall, så der kan det bli mye å spise etterhvert.

De fleste blir vel spiselige omtrent samtidig tenker jeg.

Druene har så smått begynt å skifte farge, så det skal bli spennende å smake på dem når den tid kommer.

Tomatene lover også en viss formening om innhøsting etterhvert.

Sukkererter kan man spise så mye man orker hver dag og de som stikker innom på besøk spiser også det de vil. Jeg har ikke sådd dem for å ha utover vinteren, men for å kunne gå og snokespise når de er klare.

Det er ikke fult så mange jordbær som det var lenger.

Nå trenger man ikke skål og plukke i, det holder med en håndfull om dagen.

Med aktive dager, trenger små jenter å hvile seg.

De tause

 

En kald dag forsvinner et lite barn fra en barnevogn i Reykjavik. Elleve år senere dør en jente av meslinger, og faren søker oppgjør med personen som smittet henne. En kvinne blir funnet død i en forlatt bil.  Politimannen Huldar og psykologen Freyja må igjen samarbeide om en sak med mange irrganger, der ingen svar er åpenbare. Rundt alle involverte hersker en taushet som ingen vil bryte.

Boka tok mange uventede vendinger og det skjedde mye. Det var ikke godt å tenke seg til hvem som hadde gjort hva, så det var en overraskende slutt. Siden handlingen og navnene var islandske, var det litt vanskelig å holde tråden i hvem som var hvem til å begynne med. Absolutt ei bok verdt å lese.

Kuene koser seg med besøk

Jeg trenger ikke være kupasser for å drive litt oppsøkende virksomhet i utmark. Det blir for fristende å gjøre et stopp på veien hjem fra jobb når de er rett ved grinda. På fredag viste det seg at jeg dumpet rett inn på et Q-party med både hereford og charolais. Virket ikke som hereforden var særlig interessert i selskap egentlig.

* * 

Jeg må jo filme litt når jeg ser dem så jeg holder oppe seerantallet på youtube kanalen min. Når jeg har hatt nesten 13000 visninger siste måneden så må jeg jo holde dem varme.

Kuene "mine" hadde besøk, men det kunne de ikke brydd seg mindre om, Charolaisen brydde seg ikke om meg, de bare spiste seg innover i skauen. Så det ble ikke noe party i skauen denne dagen.

Sommervarmen stakk innom noen dager, så det var bare å nyte. Hr Yr lovet mer regn rett rundt hjørnet.

De var raske til å snu rompa til meg, så da ble det ikke mange bildene av dem. Det er begrenset hvor interessant det er å se på ku romper. 

Jeg sto en god stund og kikket på at de småsov i ettermiddagssola.

Fra søndag og til i går hadde jeg tilsyn igjen, da bonden og bondekona ville feriere litt til før jeg skulle ha ferien min. Om jeg tok noen bilder da? Hva tror du...

Jeg listet meg ned til veien igjen, samme veien som jeg gikk opp.

Det var bare en som fulgte med på det.

* *

Kos deg i sommer og nyt det fine været, vinteren kommer tidsnok.

Sånne kvelder tilbringes på verandaen til det blir skikkelig mørkt, som det kan få blitt en sommer kveld.

Jo hardere du faller

 

Lincoln West er rik, flott og selvvalgt singel – bortsett fra to måneder i året, da han tillater seg å ha et forhold. Det har skjedd visse ting i fortiden hans, ting han ikke kan glemme og som han vil gjøre opp for. Derfor lever han etter stramme regler og slipper ingen innpå seg. Men flyttingen til Strawberry Valley har snudd opp ned på livet hans.

Jessie Kay Dillon vet ikke hva hun skal tro. Det virker som om Lincoln hater henne, men samtidig vil han også ta vare på henne. Hun er tiltrukket av ham, men fortjener hun å finne kjærligheten? Selv synes hun ikke det, men skulle det likevel oppstå varme følelser, vil hun ha mer enn Lincolns beryktede to måneder. Det blir en følelsesmessig kamp mellom dem, de trekker frem hverandres fortid og oppdager at det går an å leve et annet liv.

Denne boka sleit jeg med, forfatteren trodde ikke at en husket noe fra den forrige boka, eller at hun tok med en kortverson av den forrige boka. Trenger ikke så mye repetisjon når boka handler om de samme folka. Hadde jeg ikke kjøpt disse bøkene samtidig, så hadde det ikke blitt noe kjøp av denne boka her.