Tur til Partisanersteinen

 

Planen min opprinnelig var en fjelltur, men når Hr Yr ikke kan love oppholdsvær, han slippet til og med et par byger på formiddagen. Ja da ble det en avslutning på denne ferieuka inn til Partisanersteinen med Ingrid, Kenneth og Sofie.

Det var overraskende mange biler ved Øvre kollsjø'n når vi kom dit. Det var nok flere som ville nyte naturen denne søndagen. Et par stykker sto på brua og fisket med flue.

Pink var litt heldigere enn mine, hun fikk løpe i flexiline. Mine måtte holde seg i nærheten med kort bånd.

Sofie har full kontroll på henne.

Pink vil aller helst gå først så da må Sofie kjappa på. Det har hun ingen problemer med.

Litt kjedelig i og med at det er fram og tilbaketur, men passelig med ei mil etter at Sofie har hatt dubben sin på formiddagen.

Røsslyngen står i full blomst alle steder i skauen nå om dagen.

Humlene gjør sommerens siste innsats

Viktig med drikkestopp når man er så flink til å gå.

Så var det full innsats igjen

Når vi kon til Bjørnlitjern så ble det blåbærspising i bæremeisen

Alle broene måtte trampes på for å høre om trollet var hjemme.

Trivelig med unger som har blåbærtrut.

Der stien tar av fra veien har det blitt hjemmefrontmuseebod. Den var ikke der sist jeg var der.

Det er ekte varer som er brukt

Flott laget til. Snart ingen som var med aktivt i krigen som lever lenger.

Det bar oppover i lia der det er såkalt taubratt, som har blitt ett begrep når vi er på tur.

Det er egentlig ikke taubratt der, men det er nok mer en gest til de gamle som ikke er så spreke i beina lenger.

Vel oppe var det ganske bløtt over myra bort til bålplassen

Skogsidyll.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trives på slike steder. Et lite vindpust så myggen holder seg borte.

Vel framme og vi kunne sette oss ned for en drikkepause og en energibar.

Jeg og Sofie har ofte sånne sko når vi har vært ute på tur. Minst en gang hver på turer i skog og mark. Man kan jo ikke leve i gummistøvler og vadere når det er varmegrader...

Det er viktig å signere i turbøkene som ligger i postkasser rundt om kring i trærne ved turmålene.

Pink stiller alltid opp når kamera kommer fram

Ikke alltid hun ser like smart ut på bildene da

Disse to holdt seg hvite i det minste, det er ikke hver gang

Venter på at vi skal fortsette turen, men vi skal bare tilbake til bilen.

Takk for turen alle sammen, vi finner nok snart på nye strabaser.

Pink venter i alle fall på nye utfordringer

Det nærmet seg middagstid og snart legge tid tor Sofie

Potetene koset seg i steikovnen mens jeg lå i badekaret, så det ble skikkelig søndagsmiddag på meg. Biff er aldri feil. Jo da det ble is til dessert. Kanskje ikke så rart at vekta er stabil litt mye?

Søndags tanker

Forventninger er subjektive forestillinger om fremtiden, og de påvirker oss i stor grad. Men å forvente at noe skal skje får det ikke til å skje. Vil man ha noe må man jobbe for det eller be om det. Og det er ikke nødvendigvis sånn at vi blir lykkelige av å få det vi forventer heller. Det å tviholde på egne forventninger er sjeldent hjelpsomt. Mange opplever å bli mer fornøyde av å la forventningene fare, og heller fokusere på det man allerede har å være takknemlig for.

Alt for mange tror at andre må fikse ting for dem slik at de får et bra liv. Man må akseptere de livet man har og gjøre det beste ut av det. Nyte hver ting som bringer lykke og glede, ikke speide etter alt man ikke har innen rekkevidde. Delmål er en fin ting, litt etter litt nærmere det man egentlig vil. Når jeg ryddet her en kveld kom jeg over en gammel bucket liste som jeg hadde skrevet for mange år siden. Det var ikke mange av de punktene jeg kunne krysse av i dag, over fullførte punkter. Men de gamle punktene fristet ikke så mye lenger, som det de gjorde da listen ble skrevet. Livet endrer seg, hva man har lyst til endrer seg og hva man prioriterer å få til endrer seg.

Lykke er umulig om du hele tiden avhenger av andre mennesker for at du skal føle deg bra. Hvis du lærer deg å ikke ta alt så tungt, og å gi slipp på forventningene dine, vil det la deg se at lykken ligger i dine hender, og bare du er ansvarlig for den. Du har kanskje opplevd noen triste og mørke tider i fortiden som du fortsatt husker i dag. Disse tidene er for lengst borte! Du kan ikke fortsette å leve i fortiden, for nåtiden din er her.

I noen henseender kan det å sette mål være med på å gi mening til livene våre. Det kan imidlertid oppstå problemer når målene vi setter oss er uoppnåelige, enten fordi de er født av umulige idealer eller fordi de rett og slett er urealistiske. Det er viktig å skille mellom forpliktelser og valg. I stedet for å stille urealistiske forventninger, prøv å tilpasse deg. Hva forventer du av deg selv? Det er mange mennesker som ikke er i stand til å være lykkelig fordi de lever forankret i fortiden sin. Det er normalt å reflektere over fortiden for å lære av den noen ganger, for å se hva som har skjedd med oss og hvordan vi har lært av det.

I hverdagen din, hvor legger du lista for hva som er godt nok? Forventer du at du skal prestere hundre prosent på alle områder til enhver tid? Kanskje sammenlikner du deg med de rundt deg som ser ut til å få til alt så veldig bra og tenker at du må strekke deg lengre, gjøre mer eller klare enda flere ting enn det du allerede gjør?

Dette med å være sammen to mennesker hele livet, og gifte seg og sove i samme seng, det er ikke sikkert det er koden for evig lykke. Sånn vi ser samfunnet i dag, så virker det nesten som tvert i mot. Nærmere halvparten av gifte par skiller seg, og mange som er i forhold mistrives. Du kan ikke la fortiden hindre deg i å gå videre. Feil må ikke holde deg nede, de bør bli sett på som en del av livets læringsprosess.

Når du forventer for mye av andre fører det bare til skuffelse. Ikke la din lykke avhenge av andre mennesker, det er ditt ansvar alene. Vi lever livene våre omgitt av forventninger, der mange av dem er uvirkelige. Når du har opplevd nok skuffelser, innser du at det er på tide å endre måten du ser på andre mennesker på, og at du må slutte å forvente for mye fra dem. Det å vente på ting som aldri kommer eller skjer, fører til skuffelse. Du kan ikke forvente noe av andre, fordi du vet at deres handlinger er utenfor din kontroll.

En av de viktigste grunnene til at vi ikke gjør noen fremgang er de feilene som vi gjorde før. Om man har dårlig samvittighet fordi man har gjort noe galt, eller om man har gjort noe man egentlig ikke hadde lyst til å gjøre, vil det hjemsøke og plage oss.

Elgen lå der hele dagen, snudde litt på seg og koset seg ete par timer til før den gikk i kveldinga.

Jonsknuten 904 moh

Vil du være med en tur opp på Kongsbergs høyeste topp? Jonsknuten har utsikt i 360 graders radius. Bare å nyte.

Siden vi måtte ut av stabburet klokka 11 på formiddagen, fant vi ut at en stopp i Kongsberg med en tur opp på Jonsknuten kunne passe. På toppen av Jonsknuten i Kongsberg kommune finner du Branntårnet. Med sin plassering 904 meter over havet befinner Branntårnet seg på det høyeste punktet i kommunen. Herfra har du en flott utsikt i alle retninger.

Et av feriens nye ord var utsikt, så enhver utsikt måtte nevnes både på vei opp og på vei ned.

Branntårnet ble bygd i betong av Kongsberg Sølvverk omkring 1913 og kostet da 1000 kroner. Mange branntilløp har blitt varslet herfra og tårnet var i bruk frem til 1968. Branntårnet har ingen sengeplasser, men gir turgåere ly fra vær og vind. 

Som tidligere dager så gikk hun første kilometeren på egenhånd. 

Det ble ganske mange raske høydemetere iløpet av ferieturen. Denne dagen var ikke noe unntak.

Ja det var like bratt som det ser ut som det er. Ikke bare Sofie som er sprek på ferie, jeg synes vi var spreke alle sammen jeg, Der det ikke var så enkelt med korte bein fikk Sofie en liten flyvetur.

Før hun fortsatte på egenhånd videre.

Varder er til for å bygges videre på

Ei litt støttende hånd fra pappa når det er noen store steiner.

Fordelen med Sofietempo er at jeg rekker å ta noen stemningsbilder uten at jeg blir langt etter.

Balansen blir også testet

Idyllen står i kø på veien oppover

Halvgått mot toppen var hun villig til å hvile beina litt.

Sola steika bare mer og mer, så vi kunne gått for shorts vi også. Men på parkeringa var det skikkelig surt og kaldt.

Tyngdepunktet holdt seg stabilt, så det ble ingen utflating utover myra. Kloppene lå nesten å fløyt etter alt regnet.

Siste meterne før toppen var skikkelig bratte

Men for en utsikt vi fikk når vi kom oss opp på toppen.

Det er bare å nyte slik utsikt når man skal spise litt og ta ei hvil.

Klart Sofie måtte opp på taket av brannhytta for å sjekke utsikten også.

Godt hun ikke er høyderedd

Varga tar ferielivet med ro

Ei som koser seg på toppen

Modig lita due det

Hey hey!

Da var det på tide å finne stien som gikk nedover igjen så en slapp å gå opp og ned samme stien

Sofie og pappan liker utsikt

Vi hadde ikke gått lange stykket før vi møtte på en annen hvit gjeterhund. Det var noe Varga satte stor pris på.

Stien ned igjen var minst like bratt og steinete som den vi fulgte opp.

Idyllisk lite tjern

Så ble det bratt og tett og utsikten kunne vi se langt etter mesteparten av turen ned til parkeringen.

Takk for følget på årets andre ferietur.