Når man pleier å kjøre forbi

Jeg pleier ikke å stoppe ved disse kuene, men her en ettermiddag gjorde jeg det. Det var litt dumt, for de gikk langt ned på beite og jeg måtte zoome mye. Da blir det litt vinglete filming. Men jeg får sjekke om jeg får noe treff på charolais som koser seg på beite med kalvene sine.

Ikke har jeg noe kjennskap til rasen og ikke kjenner jeg eierne, så da har jeg liksom ikke hatt noe grunn til å stoppe for å hilse på dem. 

* *

Charolais har utspring fra Charolles i Frankrike. Rasen ble importer og introdusert i Norge på 1960-tallet. Charolais er nå den mest populære kjøttferasen i Norge. Charolais er kjent for godt lynne, gode slakteegenskaper og lavt fôrforbruk per kilo tilvekst. I følge storfekjøttkontrollen er Charolais rasen med høyest slaktetilvekst samtidig som den gir god klassifisering i EUROP-systemet.

* *

Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet. 

* *

Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. Charolais er en kjøttferase, og brukes ikke til melkeproduksjon. Den anses likevel til å ha gode melkeegenskaper til å være ammeku. Rasen er lys av farge. Viktige egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfôr. Rasen brukes ofte til kryssavl med andre raser, deriblant Norsk rødt fe.

* * 

Kanskje det blir flere stopp her utover høsten...

Det er 39 godkjente Aktive Avlsbesetninger for Charolais i 2021, i Norge.

I oksekatalog finner du seminokser med ulike egenskaper. Dette gjør det lett å velge riktig okse til riktig ku for ønsket avl i egen besetning. Stadig flere benytter seg av semin, noe som er avgjørende for norsk avlsarbeid.

I 2022 var det totalt 897 000 storfe, derav 211 000 melkekyr og 112 000 ammekyr, i Norge. I perioden 2013–2022 ble antall melkekyr redusert med 12 prosent, mens antall ammekyr økte med 61 prosent.

Noen ikke vet at kyr på fjellet kan være farlige, er at folk er vant til å møte andre, mer sosiale kyr på melkegårder. Morsinstinktet sier at kua skal forsvare kalven sin og resten av flokken. Godt råd, nyt fra avstand.

Mange kyr du møter på i fjellet om sommeren er ammekyr. Ofte har de også en kalv å passe på. Ammekyr er kyr som har kalver, og som har kalven gående sammen med seg for å amme. Sammenlignet med melkekyr som skal kalve til høsten, har disse et sterkt morsinstinkt mens de er til fjells. Derfor kan de lettere oppfatte mennesker, hunder og sykler som truende. Da er det noen enkle kjøreregler som gjelder: Hold avstand til kua, ikke kom i mellom kua og kalven.

Disse her går inngjerdet på beite, da holder du deg utenfor gjerdet. Det er ikke vanskeligere enn det.

Kyr har ulikt lynne. Selv om noen kan være rolige og ta imot kos, kan andre blir skremt og se etter første og beste løsning for å komme seg vekk fra situasjonen. Da kan kua, sparke, bite, stange, eller i verste fall bruke den store vektforskjellen mellom ei fullvoksen ku og et menneske til sin fordel.

Det er beitetilgangen som vil bestemme tidspunkt for avvenning. For en vårfødt kalv er det på tide å avvenne når vi nærmer oss månedsskiftet august /september. Beitekvaliteten om høsten er passe for en lavdrektig ku men er for dårlig for en kalv i vekst. Er det en sommer med dårlige beiter eller høyt beitepress, må du tilleggsfôre kalvene på beitet. Tilgang på kraftfôr i kalvegjømme er vanlig, og en kalv kan da få 1-2 kg pr dag. Når beitekvaliteten er blitt så dårlig at du må tilleggsfôre kyrne på beitet, er det på tide å avvenne kalvene. Velger du å vente, skal i så fall kalvene også tilleggsfôres med godt grovfôr på avskjermet sted der kun kalvene kommer til. Vei kalvene i forbindelse med avvenningen.

VI Norge i dag er det fem raser ammekyr det drives avl på. Hereford er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden og som er kjent for sitt meget gode lynne. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden. Denne rasen er alltid kollet og er også rasen med minst kalvestørrelse. Aberdeen Angus er den rasen som har mest marmorert fett i kjøttet. Limousin er en intensiv rase. Det er også den intensive rasen med minst kalvestørrelse. Rasens potensiale utnyttes best ved høy bruk av intensive fôrmidler. Limousin har høyest slakteklasse og slakteprosent. Limousin er den rasen som har høyest grad av flokkinstinkt. Charolais er en intensiv rase. Charolais er den rasen som tåler høyest slaktevekter uten fettavleiring, den har høy tilvekst og gode slakteresultater. Charolais er den rasen som gir best tilvekstresultater i krysning med NRF. Simmental er en intensiv rase. Av kjøttferasene er dette rasen med høyest mjølkeproduksjon.

Om du liker filmer av kuer og kalver kan du bli abonnent på Youtube kanalen min. Der kommer filmene først. Og noenganger eneste stedet de kommer.

* *

Noen andre jeg bare pleier å kjøre forbi er sauene som går på en fraflyttet gård uti veien her. Pappa er innom og gir de litt kraftfor i ny og ne så de skal få i seg litt næring.

* *

Når jeg har begynt med disse kuvideoene så får jeg jo stadig anbefalinger om andre som har lagt ut videoer av sine kyr. Denne her synes jeg var trivelig, så kan jo du ta en titt og se om du er enig.

Tur til Partisanersteinen

 

Planen min opprinnelig var en fjelltur, men når Hr Yr ikke kan love oppholdsvær, han slippet til og med et par byger på formiddagen. Ja da ble det en avslutning på denne ferieuka inn til Partisanersteinen med Ingrid, Kenneth og Sofie.

Det var overraskende mange biler ved Øvre kollsjø'n når vi kom dit. Det var nok flere som ville nyte naturen denne søndagen. Et par stykker sto på brua og fisket med flue.

Pink var litt heldigere enn mine, hun fikk løpe i flexiline. Mine måtte holde seg i nærheten med kort bånd.

Sofie har full kontroll på henne.

Pink vil aller helst gå først så da må Sofie kjappa på. Det har hun ingen problemer med.

Litt kjedelig i og med at det er fram og tilbaketur, men passelig med ei mil etter at Sofie har hatt dubben sin på formiddagen.

Røsslyngen står i full blomst alle steder i skauen nå om dagen.

Humlene gjør sommerens siste innsats

Viktig med drikkestopp når man er så flink til å gå.

Så var det full innsats igjen

Når vi kon til Bjørnlitjern så ble det blåbærspising i bæremeisen

Alle broene måtte trampes på for å høre om trollet var hjemme.

Trivelig med unger som har blåbærtrut.

Der stien tar av fra veien har det blitt hjemmefrontmuseebod. Den var ikke der sist jeg var der.

Det er ekte varer som er brukt

Flott laget til. Snart ingen som var med aktivt i krigen som lever lenger.

Det bar oppover i lia der det er såkalt taubratt, som har blitt ett begrep når vi er på tur.

Det er egentlig ikke taubratt der, men det er nok mer en gest til de gamle som ikke er så spreke i beina lenger.

Vel oppe var det ganske bløtt over myra bort til bålplassen

Skogsidyll.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trives på slike steder. Et lite vindpust så myggen holder seg borte.

Vel framme og vi kunne sette oss ned for en drikkepause og en energibar.

Jeg og Sofie har ofte sånne sko når vi har vært ute på tur. Minst en gang hver på turer i skog og mark. Man kan jo ikke leve i gummistøvler og vadere når det er varmegrader...

Det er viktig å signere i turbøkene som ligger i postkasser rundt om kring i trærne ved turmålene.

Pink stiller alltid opp når kamera kommer fram

Ikke alltid hun ser like smart ut på bildene da

Disse to holdt seg hvite i det minste, det er ikke hver gang

Venter på at vi skal fortsette turen, men vi skal bare tilbake til bilen.

Takk for turen alle sammen, vi finner nok snart på nye strabaser.

Pink venter i alle fall på nye utfordringer

Det nærmet seg middagstid og snart legge tid tor Sofie

Potetene koset seg i steikovnen mens jeg lå i badekaret, så det ble skikkelig søndagsmiddag på meg. Biff er aldri feil. Jo da det ble is til dessert. Kanskje ikke så rart at vekta er stabil litt mye?

Søndags tanker

Forventninger er subjektive forestillinger om fremtiden, og de påvirker oss i stor grad. Men å forvente at noe skal skje får det ikke til å skje. Vil man ha noe må man jobbe for det eller be om det. Og det er ikke nødvendigvis sånn at vi blir lykkelige av å få det vi forventer heller. Det å tviholde på egne forventninger er sjeldent hjelpsomt. Mange opplever å bli mer fornøyde av å la forventningene fare, og heller fokusere på det man allerede har å være takknemlig for.

Alt for mange tror at andre må fikse ting for dem slik at de får et bra liv. Man må akseptere de livet man har og gjøre det beste ut av det. Nyte hver ting som bringer lykke og glede, ikke speide etter alt man ikke har innen rekkevidde. Delmål er en fin ting, litt etter litt nærmere det man egentlig vil. Når jeg ryddet her en kveld kom jeg over en gammel bucket liste som jeg hadde skrevet for mange år siden. Det var ikke mange av de punktene jeg kunne krysse av i dag, over fullførte punkter. Men de gamle punktene fristet ikke så mye lenger, som det de gjorde da listen ble skrevet. Livet endrer seg, hva man har lyst til endrer seg og hva man prioriterer å få til endrer seg.

Lykke er umulig om du hele tiden avhenger av andre mennesker for at du skal føle deg bra. Hvis du lærer deg å ikke ta alt så tungt, og å gi slipp på forventningene dine, vil det la deg se at lykken ligger i dine hender, og bare du er ansvarlig for den. Du har kanskje opplevd noen triste og mørke tider i fortiden som du fortsatt husker i dag. Disse tidene er for lengst borte! Du kan ikke fortsette å leve i fortiden, for nåtiden din er her.

I noen henseender kan det å sette mål være med på å gi mening til livene våre. Det kan imidlertid oppstå problemer når målene vi setter oss er uoppnåelige, enten fordi de er født av umulige idealer eller fordi de rett og slett er urealistiske. Det er viktig å skille mellom forpliktelser og valg. I stedet for å stille urealistiske forventninger, prøv å tilpasse deg. Hva forventer du av deg selv? Det er mange mennesker som ikke er i stand til å være lykkelig fordi de lever forankret i fortiden sin. Det er normalt å reflektere over fortiden for å lære av den noen ganger, for å se hva som har skjedd med oss og hvordan vi har lært av det.

I hverdagen din, hvor legger du lista for hva som er godt nok? Forventer du at du skal prestere hundre prosent på alle områder til enhver tid? Kanskje sammenlikner du deg med de rundt deg som ser ut til å få til alt så veldig bra og tenker at du må strekke deg lengre, gjøre mer eller klare enda flere ting enn det du allerede gjør?

Dette med å være sammen to mennesker hele livet, og gifte seg og sove i samme seng, det er ikke sikkert det er koden for evig lykke. Sånn vi ser samfunnet i dag, så virker det nesten som tvert i mot. Nærmere halvparten av gifte par skiller seg, og mange som er i forhold mistrives. Du kan ikke la fortiden hindre deg i å gå videre. Feil må ikke holde deg nede, de bør bli sett på som en del av livets læringsprosess.

Når du forventer for mye av andre fører det bare til skuffelse. Ikke la din lykke avhenge av andre mennesker, det er ditt ansvar alene. Vi lever livene våre omgitt av forventninger, der mange av dem er uvirkelige. Når du har opplevd nok skuffelser, innser du at det er på tide å endre måten du ser på andre mennesker på, og at du må slutte å forvente for mye fra dem. Det å vente på ting som aldri kommer eller skjer, fører til skuffelse. Du kan ikke forvente noe av andre, fordi du vet at deres handlinger er utenfor din kontroll.

En av de viktigste grunnene til at vi ikke gjør noen fremgang er de feilene som vi gjorde før. Om man har dårlig samvittighet fordi man har gjort noe galt, eller om man har gjort noe man egentlig ikke hadde lyst til å gjøre, vil det hjemsøke og plage oss.

Elgen lå der hele dagen, snudde litt på seg og koset seg ete par timer til før den gikk i kveldinga.