Årets første kalv

Det er noen dager siden den første kalven har kommet, men jeg har ikke fått kommet for å ta en titt før på tirsdag. 

Jeg kikket litt rundt, men så ikke noe til kalven i den nye delen av fjøset. Så når de som ville  ha kos hadde fått klødd seg litt, så gikk jeg inn der sauene er for å se om jeg kunne få et glimt av kalven som hadde kommet.

Godjenta til Sofie kikket nok etter henne, men måtte ta til takke med meg den dagen. 

Greit at de ikke glemmer meg, da jeg skal se etter dem litt i sommer. Begynner å bli mange nå som skal slippes på beite i utmark når snøen forsvinner.

Småjenter er øyeblikkelig store jenter og det ventes på brunsttiden skal starte. Da er det kjekt med litt kunstig teknologihjelp.

Greit å få med seg hver dråpe.

Inne så kom kalven tuslende når den så meg, men jeg fikk ikke lurt den bort til meg så den ble klappet. Begge de to store svarte kom bort til gjerdet for å få litt kos, men kalven blestående.

I løpet av den kommende måneden så kommer nok kalvene på løpende bånd.

Jeg må putte et kamera i bilen og svippe innom på veien hjem et par gager i uka, kanskje jeg er heldig å får sett en fødsel igjen. For fem år siden var jeg heldig og fikk se en kalv bli født.

Blir nok ikke så lenge til denne vil komme å få en liten klapp denne heller, når den ser at de voksne kommer for å få en liten kos.

Om en måneds tid eller så, så starter søyene å få lamungene. Da blir det en veldig livelig periode.

* * 

Da er det bare å takke for besøket og lade opp til fødsler framover

Hønefoss på kveldstid

 

Det er for lenge siden Varga har fått tid på egenhånd, så da ble det en kveldsrunde i byen, Ulempen med slike kveldsrunder er at det er få folk å hilse på. Ikke er det mange hunder å få snuse på heller.

Vi parkerte ved kirka, da ble det en kort runde i parken og elvelangs. 

Det er ikke mange mørke kroker i byen lenger.

Elvelangs var det mye is og dårlig strødd. Det har vært mye mildere her enn det det har vært hjemme.

Men om man gikk forsiktig på kanten så var det forholdsvis greit å gå.

Jeg holder fremdeles på å bli kjent med dette kompaktkamera mitt. Tror ikke jeg har tatt særlig bilder i mørket med det tidligere.

Når isen har begynt å legge seg så er det lite med fugler i elvekanten.

Siden det var lørdag kveld var det litt liv i byen, rundt serveringsstedene var det skråling og skriking som Varga lurte veldig på hva som egentlig foregikk.

Jeg er glad det har snødd her de siste dagene isteden, så vi har sluppet unna holka så langt. Is alle steder er dårlig turgrunnlag

På sommeren er det bobilparkering nede ved elva, der er det et velkomstskilt.

Litt trafikk fikk vi også med oss, men det var ikke så hyggelig. Asfalten var våt og det sprutet saltlake.

Jeg kan ikke si at Hønefoss kirke er noe fint syn som kirke.

Men selve bygget kan gå ann nå som jeg har blitt vant til det og ikke den staslige kirken som brant ned for 15 år siden.

Brannmenn i aksjon

 

Selv om jeg var ute litt i seineste laget denne gangen, så fikk jeg da noen litt spektakulære bilder av like vel. Man må vel si at det var full innsats når brannmannen klatrer opp på taket for å få full oversikt.

Med litt vindvær så ble huset raskt overtent og snart var det bare pipene igjen. Sist jeg kikket på et hus som brannmennene skulle brenne ned med vilje tok det mye lenger tid. Kanskje jeg har bedre planlegging neste gang...

Her er det bare propellen som mangler, så er det Karlson på taket som gjelder.

Dette bildet sier det meste. Dette er vel kanskje det bildet jeg er mest fornøyd med av de jeg tok på lørdag.

Jeg hadde håpet at det sto litt mer igjen av dette huset når mørket senket seg. Fasinerende med flammer i mørket.

Nesten så en kjente varmen fra ilden.

Lokalavisa hadde vært der tidligere på dagn, så der kunne en se litt mer utviklingen av brannen.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å parkere ved kirka, men alle andre hadde parkert på veiskuldra, så da tok jeg en kjapp stopp der.

Var vel bare blålysene som manglet på disse brannbilene.

Det tok ikke lange stunden før den siste veggen raste ned også.

Da var det bare et litt slitent sangthansbål igjen.

Når dagen er over

 

Solnedganger er magiske. De skaper en flott stemning og senkede skuldre. Man får luftet tankene og går man der det er litt sentralt, så treffer man også mange hyggelige folk når man har med hund. Jeg ender ofte opp på Røsholmstranda når jeg er på jakt etter solnedganger.

Til tross for en lettere sur vind, så var det en stor familie som grillet pølser ved et bål. Siden det var så mildt hadde de rullet snøballer og laget snømann. Jeg har lagt merke til at det er ofte store familier som er samlet der i helgene, utover ettermiddagen. Skal de samles andre steder så blir det jo en formue i matkostnader, men pølsegrilling for så mange er helt overkommelig.

Tror nesten ikke jeg har vært der jeg, uten at det har vært en eller to som har stoppet for å slå av et par ord. Det er alltid noen som er hyggelige der. 

Det kom mange skyer denne ettermiddagen også. Men kanskje neste gang jeg prøver meg...

Langt ute på isen så jeg at det leet seg. Det viste seg at en flokk med svaner hadde slått seg ned. Svaner og gjess klarer ikke å holde fred, så de hører en lang vei.

De er litt smårastløse, så brått tar de vingene fatt.

De setter kurs mot åpent vann.

Men slett ikke hele flokken.

Du skal ikke langt ut fra stranda, før det er bølgeskvulp,

Det ble noen bra bilder av solnedgangen, så det var ikke en totalt bortkastet tur.

Det er litt rart det der at skyene kommer når det nærmer seg kveld.

Kombinering av sola og resten av naturen, blir bra i sammen.

Det var endel snø der, så det var ikke mye å se til sandstranda. Men rundt buskene var det litt grus å skimte.

Nyter ensomheten både jeg og fuglen.

Etterhvert så ser det ut som kvelden kommer raskt.

En nydelig dag går mot kveld... nyt kvelden!