Avløser et døgn

 

Palmehelga ble jeg spurt om å ha litt tilsyn før lammingen satte inn. Litt foring av sauer og kalver og sjekke at alt var greit. Jeg storkoser meg med slike oppdrag, og det passet ypperlig mellom jeg skulle være barnepike for Sofie.

Lørdag sein ettermiddag var jeg halvveis i runden med foring etter å ha tatt endel bilder av kuene. Det tar jo litt tid, for de vil ha litt kos også. 

Kalvene er alltid nysgjerrige og vil ha litt kos om en er litt tålmodig. Kuer er sosiale dyr.

De følger deg med øynene når en går rundt blant dem.

Jeg visste det hadde kommet to lam på forskudd, så jeg var litt spent på dem også. Egentlig skulle det ikke komme noe lam før påsken startet på ordentlig. 

Det er noe eget med slike små som koser seg med maten sin.

Så snudde jeg meg og jammen var det et lam der også. Det hadde ikke jeg hørt noe om, og ikke hadde hun egen binge heller. Jeg så at hun skulle ha et lam til, da det var synlig en klau. Da var det bare å se seg om etter noen grinder jeg kunne lage binge av til henne, så hun skulle få fred med lammet sitt. 

De andre var litt nysgjerrige på hva jeg holdt på med.

Men de roet seg raskt igjen, for de begynner å bli store og klumpete nå like før fødselen.

Da hun hadde fått egen binge, tok jeg en runde ute for å se om det var flere som hadde funnet på å føde utendørs. 

Jeg oppdaterte bonden og ble enig med han at jeg skulle ringe tilbake om jeg trengte hjelp til den siste lamungen.

* *

Søya hadde all verden av tid med den første lamungen, for det ble jo litt styr når jeg skulle skille henne og ungen ut av flokken. Det tok noen sekunder før jeg fant riktig mor til den lamungen som lå ved veggen. Da er det naturlig at ting stopper litt opp.

* *

Så så det ut til at hun hadde roet seg og veene startet opp igjen. Jeg har jo hatt 13 valpekull, så litt erfaring med hvor lang tid lang tid er, har jeg en magefølelse med. Jeg har jo sett endel lamminger de siste årene også, samt et par kalvinger. Så når hodet kommer og kun et bein, da visste jeg at hun trengte hjelp.

Jeg gikk inn til henne, men da spratt hun opp. Jeg fikk tak i henne og holdt henne ganske fast inn til veggen, men noe andre bein fant jeg ikke. Ikke ville jeg dra for hardt heller, om jeg skulle ødelegge noe. 

* *

Så hadde bonden skaffet meg hjelp og da var det ikke mange minuttene før jeg hadde lært flere ting om laming og ikke minst at det siste lammet hadde kommet på rett side av magen. Det var godt å høre brekingen og kunne rapportere til bonden og bondekona at saueholdet hadde økt med to lam mens de var borte.

Jeg dro hjem etter en stund, men kom tilbake en times tid etter for å se om begge de nye lammene spiste mat som de skulle. Det så ikke ut som det siste lammet hadde spist noe, så da gjorde jeg en liten innsats for at den skulle få i seg litt næring. 

Kistefoss med barneøyne

 

Jeg fikk ett innfall at jeg skulle kjøpe medlemskap der i år, for da kommer jeg også inn på et par andre steder. Så for å teste litt med Sofie i Påsken så tok vi en tur før det er sesongåpning i mai. Jeg har vært på Kistefoss et par ganger tidligere, men aldri når det har vært åpent. Førstegang var i forbindelse med Geocaching i 2016. Andre gangen et par måneder seinere, for å se hvordan det så ut uten snø.

Jeg skal ta meg en tur når det er åpent også, så jeg får sett hva som er inne i alle husene.

Slike store metall ting er interessante for små jenter.

Hun er godt oppdratt, så det tok litt tid før hun ville kjenne på skulpturene og dunke litt på dem. Men etterhvert så hørte vi att alle skulpturene hørtes forskjellig ut når vi dunket på dem med hånda.

Gamle møllesteiner.

Store tegnestifter.

Tegnestiftene var strødd oppover i lia.

Hundrevis av speil med stier i mellom. Ved mange av skulpturene er det vann involvert når det er sesong.

Jeg hadde opprinnelig tenkt meg dit for å ta bilder, men så tenkte jeg at det kunne være gøy for Sofie å se. Ja også blir det jo litt mer liv i bildene om hun er med.

Det som er mest fasinerende med skulpturene der er størrelsen på dem. De fleste er enorme.

Kjempespeile plassert ute i elva, hvor halvparten av speilen viser motivet opp ned.

Dette er det mange år siden ble satt opp, men det var ikke der sist jeg var her.

Det er fasinerende å se på ting med Sofie. Selv om hun er liten så har hun stor evne til å undre seg over ting. 

Hun mente disse mennene måtte være veldig slitne av å dytte denne ballen oppover. Sofie er ennå ikke så gammel at hun skjønner at ting er tull om man ikke sier ar det er tull, på en måte.

Det ble utrolig mange flotte bilder av henne i løpet av den dagen.

Ulempen med så mange speiler er at jeg måtte følge godt med så ikke jeg ble med på bildet også.

Bestemors lille sjarmør det

Utover dagen ble det skikkelig varmt der. Da det ble nødvendig med litt bleiebytte, så vart både dressen og lua hennes igjen i bilen, samt jakka mi. Nede i humpa der Kistefoss ligger var det ikke et eneste vindpust.

Vi måtte sjekke ut hesten som sto på plenen før vi gikk ned igjen.

Vi fant en kjempe blekksprut.

På brua over elva var det mange forskjellige vinduer å titte ut av for de små. Voksne så over rekkverket. Da så vi jammen en blekksprut til.

Mye av tingene der er nok gjort med tanke på at ungene skal ha det hyggelig også.

Denne skulpturen har alltid fasinert meg. En virvel som spinner inne i et glass. Tring trenger ikke være så kompliserte for å fasinere.

Dette syntes Sofie var lite hyggelig gjort av bamsen.

Hun hadde alltid en ide om hva slike abstrakte skulpturer lignet på. Dette her var to menn. Jo jeg kunne være enig med henne i det.

Når vi hadde vært rundt og sett på det meste så gikk vi opp på leikeplassen hvor det var en hinderløype.

Den var egentlig basert på unger fra 4 år og oppover, men hun klarte det meste selv.

Denne ble litt for avansert da hun hadde litt korte bein.

Det ble en liten runde nede ved speilene igjen før vi dro hjem. Nå er hun så stor at hun gjør som jeg sier, så det ble mange bilder av en skøyer med glimt i øyet.

Enkelte ganger skulle en tro at hun er mye eldre enn sine 2,5 år

Påskeferien skal nytes

 

Noen hevder at påsken ikke starter før skjærtorsdag, men jeg mener påsken starter allerede på lørdagen før palmesøndagen. Det er da jeg har påskeferie. Kan vel ikke huske at jeg har jobbet de 2,5 dagene i påskeuka noen gang.

Jeg har sett flere som har slike rustne figurer i hagen sin. De er ganske fine synes jeg, så nå har jeg endelig fått noen jeg også. En hel hønsefamilie. Det er ikke så mye som skal til for at ting skal bli ganske koselige.

De skal ikke stå der da, for da overlever de ikke lenge. Pappa kommer sikkert til å kjøre over dem med traktoren. Men der var den eneste snøflekken som var igjen når jeg hadde kjøpt dem. Jeg gadd ikke bære alt sammen langt opp på jordet. Nå er all snøen borte, så nå må man høyt til fjells om man skal gå på ski.

Før jeg tok påskeferie så jeg linerla på jobben. Jeg har ikke sett den her ennå, men det er vel ikke så lenge før den titter innom regner jeg med. Hittil har det vært en aktiv påske og det er vel noe program ennå noen dager. Bare det ikke regner så finner man jo på ett eller annet.

Humlene surrer også ivrige rundt i vårsola.

Det er veldig mange vårblomster i år, det er store tepper med både det ene og det andre slaget.

De er penest ute, for om man plukker med seg noen og setter i vase inne, så visner de nesten over natta.

Jeg ligger stadig på alle fire for å ta bilder av noe smått nede på bakken.

Aktive dager innebærer rolige kvelder. Nå skal jeg ha Sofie noen dager, da barnehagen har stengt. Vi har mange planer, så det blir ingen rolig start på påsken for min del. Men mange bilder kan jeg love deg at det blir. 

Daisy er litt mer var på lyder, så hun sover stort sett med et halvt øye åpent. 

Det har vært noen kvelder med antydning til stjerneklart og nordlys, men det store showet har uteblitt,