Jul på museet

 

Søndag morgen snødde det og utover dagen var det meldt regn, Det var best å  ha gjort unna bodene utendørs.

Hele dagen (11.00–16.00)Julemarked - salg av håndverk, bakst, honning, julepynt, lokalmat mm.

Julestemning på museet - se hvordan folk på Ringerike har feiret jul i flere generasjoner, med julepyntet museum og julemusikk.  Kafé og bålpannekos - servering av kaffe, vafler og gløgg. Juleverksted - lag egen julepynt og vær med å pynte treet. Julerebus - finn julekort og løs oppgaver på veien gjennom utstillingene. Bi:lyst - Støp lys og lag voksduk av bivoks på museumskjøkkenet.

Bølgen alpakka hadde med seg tre stykker som var litt nysgjerrige, men ikke mer kosete enn alpakkaer pleier å være.

Alpakkaen kom nesen bort, men ikke helt.

Alpakkastæsj

Dua endte opp med en minialpakka

Det var en håndfull boder ute, men jeg tror ikke salget var særlig stort.

Men med dårlig vær og høye priser så var det ikke særlig fornøyelig ute.

Når de lar bålpanna dø ut, da er det dårlig vær for utekos da.

Sofie måtte på do, så da fortsatte vi dagen inne.

Det er mye stemning på museer. Jeg liker meg best der når det ikke er så mye folk der, som på markedsdager. Men på slike dager er det mest folk rundt bodene, så man har jo fred om man går utenfor de områdene.

Kreativ adventskalender,

Det var mye å velge mellom når man gikk rundt mellom bodene,

Selve storstua på museet, med kulehull i veggene den dag i dag.

Anna Colbjørnsdatter var en norsk prestefrue, kjent som helt under den svenske invasjon av Norge i 1716 i den store nordiske krig. Heltestatusen skyldes at hun er omtalt i det rike og delvis usikre tradisjonsstoffet som knytter seg til trefningen på Norderhov prestegård 29. mars 1716.

En svensk styrke på ca. 500 mann, ledet av oberst Axel Löwen, var på vei for å innta Kongsberg og sølvverket og skulle deretter angripe den norske hæren ved Lier. Svenskene tok kvarter på Norderhov prestegård kvelden den 28. mars 1716, og skal ha blitt så godt bevertet at de følte seg trygge. Samtidig skal Anna Colbjørnsdatter i hemmelighet ha sendt melding til en norsk avdeling som befant seg i nærheten ved Stein gård i Hole. Svenskene ble overrumplet, 42 av dem falt, og oberst Löwen ble tatt til fange sammen med rundt 140 mann.

Denne episoden svekket det svenske forsøket på å omgå den norske hovedstyrken, som var forlagt ved Gjellebekk i Lier. Derfor kan det sies at Anna Colbjørnsdatters opptreden, sammen med blant annet Kari Hirans innsats på Krokskogen måneden etter, bidro til at Karl 12. måtte gi opp sitt forsøket på sette seg fast i Sør-Norge, men i stedet måtte trekke seg ut av landet i 1716.

* *

Klokka 12 var det nissedans på tunet.

Jul i gamledager 

Gå fra det ene folketomme rommet til det andre...

I mars 1716 var Christiania besatt av svenske tropper. Under ledelse av general Barthold Heinrich von Lützow hadde den norske hæren tatt stilling på Gjellebekk i Lier, hvor et svensk angrep ble stanset. Karl 12. sendte en styrke med ca. 600 mann under ledelse av oberst Axel Löwen via Hadeland og Ringerike for å falle Lützow og Gjellebekk-stillingen i ryggen. Den svenske styrken ankom Norderhov henimot klokken ti om kvelden lørdag 28. mars. Presten var syk, giktbrudden og sengeliggende, så det ble Anna Colbjørnsdatter som tok imot obersten med følge.

Det er flere historier om hva som skjedde på prestegården og Annas rolle i det. Den populære versjonen er at hun serverte svenskene så rikelig at de nærmest ble kampudyktige. Hun skal også ha fått smuglet ut en melding til en norsk styrke som var kommet til Stein i Hole. Klokken halv tre om natten angrep den norske styrken og overrumplet svenskene fullstendig. Etter et par timer kom det forsterkning under oberst Johan Wilhelm Øtken, som var kommet fra Gjellebekk, og den svenske styrken ble ettertrykkelig slått. 42 falne svensker og omkring 140 fanger oppgis etter trefningen. Resten flyktet tilbake til Christiania.

Bønsnes, Norderhov og Hole kirke.

Ringerikes museum har en egen avdeling for "Gutta på skauen" De som lå skjult og jobbet for et fritt land under andre verdenskrig på 1940 tallet.

Uten deres innsats da så hadde kanskje ikke Norge vært et fritt land i dag. Kanskje vi hadde tillhørt Tyskland...

De bodde under kummerlige kår over lang tid.

Mye dokumentasjon som var utstilt der.

Tenk så mye de frøys for at andre skulle føle seg tryggere

Starten på andre verdenskrig i Norge. April 1940

Slik så det ut rundt der jeg bor. Den stor blå fjorden på bildet er Tyrifjorden.

Amerikakoffert. Det var mange nordmenn som dro til Amerika i håp om å finne lykken. 800 000 nordmenn forlot Norge på slutten av 1800 og starten på 1900 tallet.

I et avlåst rom nede hang bildene på rekke og rad.

Så var vi klare for å dra hjem... Om du vil ha en adventskalender, så kan du sjekke sognafaret på instagram. Der blir det postet et julebilde hver dag, men en liten julesang. 

Sofie skaper julestemning

 Alle skulle hatt sin egen Varga å kose med etter en lang dag i barnehagen, etter å ha spist mye middagsmat og koset seg med noen lakrisbiter. Da er det godt å kunne se litt #svampebob firkant" og stikke små fingre langt inn i god myk pels.

Oliver hadde fått sin dose av kosen, så nå kunne roa senke seg over stua til det var på tide med kveldsbad og tannpuss...

Nå er det blitt desember og jeg kan vise fram bildene jeg tok i november for å skape litt julestemning. Planen var eventuelle julekort eller kanskje et kalenderbilde. Begynner man tidlig så kan det jo hende en får et flott bilde før julaften kommer.

Skøyeren til bestemor er veldig samarbeidsvillig når det gjelder fotografering

Norske juletradisjoner inkluderer julemiddag med tradisjonell mat som ribbe eller pinnekjøtt, pyntet juletre, julegaver, og feiring på julaften med sang og dans rundt juletreet. Andre tradisjoner omfatter julepynt som nisser og kranser, adventskalenderen og baking av «syv slag». Mange skikker har både kristne og folkelige røtter, og har blitt påvirket av andre kulturer, spesielt tysk tradisjon.

Juleøl er den eldste juletradisjonen i Norge, den er over 1000 år gammel. Jul feires også av mange som ikke er kristne. Julefeiringen i Norge består av folkelige og kristne tradisjoner. Vanlige deler av julefeiringen er julemiddag, julegudstjeneste, pyntet juletre, julesanger og julegaver, eventuelt levert av julenissen. Mange av disse tradisjonene oppstod eller ble vanlige på 1800-tallet.

Som kristen skikk synes juletreet å ha sin opprinnelse på 1500-tallet, men tradisjonen med å ta inn eviggrønne nåletrær er langt eldre enn det. Dette er faktisk en urgammel hedensk tradisjon. Hedning er en som bekjenner seg til hedenskap. I dag brukes ordet om neopaganister, mennesker som søker å gjenopplive gamle religioner, som den gamle norrøne religionen. Opprinnelig var ordet en nedsettende betegnelse på en person som ikke var kristen.

I Norge starter julen med advent, en fin tid hvor vi tenner lys hver søndag. Disse lysene lyser opp mørket og gir oss håp og glede. Du kan se vakre adventsstjerner i vinduene i norske hjem. De skinner som små soler og gir en koselig innestemning. Denne forventningsfulle tiden handler ikke bare om å telle ned til jul; Det handler om varme, familie og delte øyeblikk. 

I Norge verdsettes romjulen, tiden mellom jul og første nyttårsdag, som en periode med ro og ettertanke. Det er en tid da julemaset avtar, og nordmenn nyter de roligere delene av sesongen. Romjul er preget av et langsommere tempo i livet, noe som gir mulighet for hvile og kvalitetstid med familien. Mange unner seg vinteraktiviteter som lange skiturer i det snødekte landskapet, koselige sammenkomster foran peisen, eller bare nyter fridagene. Denne perioden gir også en mulighet for folk å besøke venner og slektninger, utveksle sene julegaver, eller delta i utendørsaktiviteter som ski, en favoritt norsk tidsfordriv. Den rolige atmosfæren i romjulen gir en perfekt balanse til den livlige feiringen av jul, som viser den norske takknemligheten for naturen, enkelhet og gleden av samvær i høytiden.

Jul var opprinnelig ingen kristen høytid. Ordet «Jul» var et felles nordisk navn for den store hedenske festen som i førkristen tid ble feiret ved vintersolverv. Og i Norden bruker vi fortsatt det gamle hedenske navnet på denne solvervsfesten, selv etter at det har blitt en kristen høytid vi feirer.

Den "første" julen som ble feiret i Norge er vanskelig å fastslå, da feiringen har utviklet seg fra eldre hedenske tradisjoner til den kristne feiringen vi kjenner i dag. Det som er sikkert, er at feiringen ble flyttet fra midtvinter til 25. desember på 900-tallet for å sammenfalle med den kristne høytiden. Før den tid feiret norrøne folk «jól», en offerfest som ble holdt rundt 12. januar.

Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Dermed ble den kristne høytiden arvtager til det gamle navnet «jul».

* * Julaften * *

Sokna Sand

 Siden jeg skulle på julebord med jobben lørdag kveld hadde jeg hatt med meg hundene i bilen når jeg var på Prestfoss og på Villa Fridheim. I og med at det er holke alle steder og jeg fremdeles hopper rundt på krykker, så var det bare å finne et sted å stoppe på veien hjem. Et sted de kunne løpe løse, jeg kunne halte meg rundt og isen var fraværende.

Jeg tenkte at jeg kunne parkere ved Stalla. At det ikke hadde vært særlig trafikk innover der så det fremdeles var snø i veien, men på veien dit så jeg at det ikke var noe aktivitet i grustaket og bommen var igjen. Så ble det stopp der isteden.

Hundene satte stor pris på å kunne løpe alt de orket, fram og tilbake. Runde på runde. Jeg håpet de ble litt trøtte til kvelden, for de hadde sittet og fulgt med ut av bilvinduet tidligere på dagen. Håper kneet blir bedre snart, så jeg får tatt en skikkelig tur igjen. Jeg er like rastløs som det hundene er.

* *

Varga er vel den som har størst fart og gjør flest runder på den halvtimen vi var der. Når sola var borte ble det straks litt kjøligere i lufta,

Det er bare å nyte dagens siste solstråler før vi går tilbake til bilen igjen.

Det sto et knuseverk der. slik at store steiner blir pukk og singel.

Vinteren er her på en snartur, men mildværet framover så er vi heldige om vi unngår holke og mer is. Jeg har kastet krykkene, men beinet er ikke helt bra ennå, men mye bedre. Det fine med slike late kvelder hvor man må holde seg i ro. Ja etter aktive dager så blir man litt sliten i armene av å hoppe på krykker. Om man er på noe på kvelden og hopper rundt på stift kne, ja så da må man vel hvile når anledningen byr seg.

Hva gjør man vel når man hviler? Jo da har man litt tid til å sjekke ut muligheter. Og muligheter er nye turmål. Brått fikk jeg en ny plan å sette ut i livet ved påsketider.

Det var noen andre spor der, så hundene hadde mye å sjekke ut.

Solnedganger er nydelige uansett hvor de er. 

Velså halveis i runden og det var på tide å gå mot bilen igjen. Jeg hadde plassert krykkene i bilen for å få brukt kneet litt. Det blir veldig stivt av å hoppe på krykker og kjøre bil.

Om holken holder seg så spørs det om jeg må ta meg en tur hit seinere også.

Mange fine bakgrunner her om man vil ha fotoshoot,

Hundene måtte sjekke ut alt, så kom de løpende tilbake.

Snart ble det mørkt og jeg måtte hjem for å dusje og fikse meg til kveldens julebord.

Innen vi kom til bilen kom det en strømaskin kjørende som skulle fylle opp skuffa si for å strø noen veier. Han stoppet da han kjente meg igjen og vi ble stående å snakke litt, før jeg tuslet til bilen og dro hjem.