Kampen om senga

Lurven blir bare oppgitt når disse andre aierer inne. Særlig når han aller helst vil sove i ro uten å bli forstyrret. Men han må liksom følge med litt også.

Varga har vondt for å la kattene være når de ligger og sover. Når hun ser jeg følger med så holder hun seg i skinnet, men det lyser lang vei at hun har lyst til å finne på noe. 

Heldig for meg, så har jeg alltid kamera innen rekkevidde. Da blir det en liten serie med kampens utvikling.

Varga siger sammen og later som ingenting, men Oliver er klok av skade, så er litt i forsvar.

Oliver bruker ikke klørne, men sier liksom i fra at Varga godt kan finne ei annen seng å legge seg i. Kattene liker gjerne å ha hundesengene for seg selv.

Varga lukker bare øynene og håper på det beste. 

Minner litt om en underdanig boksekamp.

Det er lov å håpe at Oliver legger seg til å sove så  Varga kan kose seg videre.

Men Oliver git ikke opp kampen om senga med det første.

Et øyeblikk trodde jeg Varga skulle gi seg og overlate senga til Oliver igjen.

Men så la hun seg ned igjen og bare tittet på han.

Så blei Oliver lei

Men det er ikke noe enklere å unnslippe senga, enn det er å beholde den i fred.

Så senket freden seg i stua igjen.

Julelunsj på jobb

 

Jeg vet ikke for hvilke år jeg har hatt ansvaret for pyntingen til julelunsjen på Vilomix Norway jeg, men det begynner å bli ganske mange. Jeg står stort sett for bestillingen av maten og har variert litt fra hvor det blir. Vi har varmet opp rømmegrøt og hatt spekemat ved siden av, julekoldtbord fra Rustad kafe noen år og i år ble det juletapas fra Blåkors catering.

Blåkors catering i Hønefoss er jeg ikke særlig imponert over. De glemte at vi hadde sagt fra om 2 med glutenallergi som de hadde bekreftet på mail. Ribba var kun fett og svor. De var skåret i så tynne skiver at det likegodt kunne vært skinkesteik. Smaken minnet om sånn fleskepølse som man kunne ha på maten når jeg var liten. Jeg har aldri sett ei ribbe med så mye fett i hele mitt liv. I og med at det var juletapas, så var all maten kald, foruten kjøttbollene i tomatsaus.

Jeg hadde vært innom Kiwi på morgenen før jeg dro på jobb. Planen var riskrem og ei iskake. Det er litt gøy å være på butikken i full julehabbit. Da er alle så blide og hilser og prater. Må være gøy å jobbe fulltid som nisse. Kiwi hadde ikke noe av det jeg trengte, så det var bare å gå ut i bilen igjen. Men jeg traff på en gammel nabo der, så da gikk det et kvarter med oppdatering. 

Julenissen er på luftetur med Rudolf.

Jeg måtte på Coop Mega for å få tak i riskrem med bringebærsaus, daimfrossenkake og litt smågodt. Skumnisser og marsipan trengs for optimal kos.

Det er ikke så mye som skal til for å lage litt kos. Papirduk, noen furukvister og et par julekuler.

Når man er sånn influenser som Helle påpekte i dag, så må man jo dokumentere maten sin. Den lille kladden til høyre er to skiver med ribbe. Kyllingen og rekene var gode da. Lefsa med spekeskinke også, salaten var også bra. Men brødet var veldig tørt. 

Riskremen fra "Kos" var vanvittig god. Sånn skal jeg kjøpe meg å spise mer av i jula.

Så holdt sjefen juletalen og takket alle for en flott innsats i året som hadde gått. Etter julelunsjen var det personalmøte med utdeling av julegave. Et gavekort hos Thon, så nå er overnattingen vår i Bergen i juni dekket opp. Jeg, Patran og Sofie går for morgenkåpe og badekar til sommeren. 

Sofie hadde med seg julekort når jeg plukket henne opp etter barnehagen i dag. Så nå har jeg to julekort stående til pynt i stua. Jeg synes det er veldig trivelig med julekort med personlig preg. 

Jeg fikk med meg en blomstergruppe hjem i dag også. Så nå er det skikkelig julestemning i heimen.

Siste rest av ringblomstoljen

 

Jeg har tatt inn ringblomster i hele sommer. De har stått til tørk på en tallerken og i en krukke i stua. I påvente av å bli lagt ned i oliven olje, Jeg visste jeg hadde igjen noen desiliter fra olja jeg laget sist vinter. Så da måtte jeg bruke opp den først, så jeg fikk tett glass å legge de på for ny runde.

Siden høsten var så varm så plukket jeg inn ringblomster langt ut i oktober. De må være skikkelig tørre når du skal legge olje på dem, ellers mugger olja og da er den ubtukelig.

Jeg fant fram remediene mine for å se om jeg hadde alt jeg trengte. Det hadde jeg, og mer til. Jeg må få kjøpt meg litt lut igjen, for det er jeg tom for.

Ingrediensene skal smelte i vannbad, det er viktig at det ikke koker. Da blir egenskapene ødelagt i ingredisensene.

Viktig å røre innimellom slik at alt blander seg.

Litt flytende E-vitamin for optimal virkning.

Tømte kjelen i et desilitermål så jeg ikke skulle søle så veldig. Er ikke så enkelt å helle fra kjele. Man må forte seg før det kjølner, for da er det ikke flytende lenger.

Jeg hentet de ringblomstene som hadde ligget til tørk og fordelte de i hvert sitt norgesglass.

Jeg visste at jeg ikke hadde igjen mer enn kanskje en halv kanne med olivenolje, så jeg fordelte blomstene i to like deler omtrent og helte på resten av olja i glassene.  Så skal disse stå minst 4 uker å trekke ut næringsstoffene fra ringblomstene ut i olja. 

I slutten av januar skal olja siles slik at blomstene ikke lager bøss i salva jeg skal lage.

Ting har lenger holdbarhet i mørke bokser enn i klare gjennomsiktige. De har litt mer i seg enn vanlig ringblomstsalve, så jeg skal teste ut litt ulike bruksområder på denne varianten. Tror den egner seg både som lepomade og hårkur. 

Kanskje noen fortjener litt til jul...

Hviledag... funker ikke det veit du

 

Ja jeg skulle ta en rolig dag, og jeg klarte det halve dagen i det minste. Men så lettet tåka og det fristet jo litt å lufte hundene, i og med det er siste arbeidsuka før juleferien.  Jeg leste ut boka mi, før jeg lempet hunder i bilen og satte kursen mot Sokna. På Sokna skinte sola nesten gjennom tåkehavet, så da ble valget Strømsoddbygda som ligger litt høyere i terrenget.

En innskytelse så ble det til at jeg stoppet ved Understryk, Der var det minimalt med tåke og sola prøvde å skinne litt.

På denne siden av elva har jeg aldri gått tur tidligere, så her var ukjent terreng for meg.

Det var noen bilspor innover i furuskauen. Jeg fulgte disse, for jeg lurte på hva jeg ville finne i andre enden.

Tåka gir seg ikke helt og sola slipper ikke helt til. Men tur fikk vi.

Så stoppet veien og vi kom ned til en åpen plass rett i vannkanten. Her kunne det egnet seg veldig bra for hengekøyetur på våren.

Isen hadde lagt seg, men den var mest sløsh, så den holdt vi oss unna.

Varga prøver seg, og jammen gikk det greit.

Vi fortsatte langs vannkanten til vi kom til en bekk. Den var så brei at det ikke nyttet å hoppe over og isen stolte jeg ikke på.

Hailey tok dagens bad, så da var turen optimal for henne.

Sola på vei ned, ennå klokka ikke er blitt ettermiddag engang.

Det er godt å kjenne sola varme når man er ute midt i desember.

Det har ikke vært for mange nydelige dager i det siste.

Noen dager med kuldegrader dag og natt, så hadde det blitt en flott skøyteis her.

Vi nådde bekken med overvann og Varga tråkket gjennom til tider, så da hadde nok jeg blitt skikkelig våt på beina med mine tursko.

Da var det bare å snu da. På veien tilbake fulgte vi vannkanten tilbake til bilen.

Bella storkoser seg også. Nå har de skjønt at jeg er litt tilbake i turmode, så er det bare å håpe at beinet ikke blir for vondt dagen etter.

Det har vært en underling vinter så langt. Og sjekker man ut langtidsvarslet så ser det ikke bedre ut. Ikke noe håp om skiføre til jul på jordene her i alle fall, man må på fjellet. Før jeg skal dit på ski, så må kneet være helt bra igjen.

Tåka kom mer og sola forsvant litt mer.'

Speilinger i vannet gir litt kveldsstemning.

Nyte dagens siste solstråler

Varga er stadig flinkere på poseringer

Bella er nydelig 

Vel tilbake til bilen så kjørte vi hjem

Huset ved elven

 

Huset ved elven er et engasjerende familiedrama fra en nydelig eiendom midt i den vakre engelske landsbygda. Familien Sorrell inviterer til bryllup i det store huset i Somerset. Den praktfulle eiendommen har en idyllisk hage som leder ned til en elv. Men den fargerike familien, med sine tre voksne døtre, gikk egentlig i oppløsning for flere år siden. Jentenes mor er en berømt forfatter som har hatt skrivesperre i mange år, og hun er i dyp konflikt med sin yngste datter. Jentenes far har forlengst forlatt sin kone og startet et nytt liv. Hva er det som har ødelagt denne en gang så lykkelige og kreative familien? Når de kommer sammen for første gang på flere år for å feire bryllup, blir familiebåndene strukket til bristepunktet. Hemmeligheter og misforståelser kommer for en dag, men det er ikke alt som tåler sannhetens lys.

Det var litt langtrekkelig i starten,  Små hendelser blir hauset veldig opp, Ting blir liksom så veldig mye mer enn nødvendig. Men sånn er det i mange bøker. Enten har forfatteren liten livserfaring og synes småting egentlig er kjempestore, eller så tenker de annerledes enn meg.

Virket som forfatteren ville ha med mest mulig hendelser, så den røde tråden i boka ble ganske tynn til tider.