Hamaren og Tretoppvegen

Når vi nærmet oss Fyresdal så ble det bare mer og mer sol. Det ble et brått skifte på parkeringen, regnværs klær ble erstattet med shorts og kortermet genser. Siden vi var tre voksne så regnet vi med at vi skulle klare å bære henne tilbake til bilen igjen når hun var ferdig med å gå.

"Parken har turvegar som er universelt utforma og mange ulike aktivitetstilbod: Sykkelløype, tretopptrampoline, klatrepark, utekjøkken, gapahukar, bålplassar, badeplatting, grillhytte, natursti, klatreelement i stål og tre (Bjørnen og Reven), og ei spektakulær gangbru rundt Hamarens sørlegaste punkt. For å auke verdiskapinga og få endå fleire tilreisande er aktivitetstilbodet nå utvida med ein spektakulær tretoppveg! 

Tretoppvegen er bygd i eit inkluderande design (for å møte behova til størst mogleg antal menneske). Tretoppvegen er ca. 1 km lang og 2 meter brei, og den er universelt utforma. På toppen endar vegen i ein utsiktssirkel på 45 meter i diameter - her kan du nyte utsikten over Fyresvatn frå 15 meter over bakken! Tretoppvegen fylgjer konturane i landskapet, og hentar høgde frå landskapet for å gjere stigninga mest mogleg universell. Tretoppvegen hadde offisiell opning 02.06.2023"

Etter noen hundre meter på grussti, så startet selve trestien.

Det viste seg at hun gikk både opp og ned helt aleine, så det var ikke noe bæring i det hele tatt på noen av oss.

Noen steder var det laget til krakker så folk kunne hvile, eller bare nyte utsikten. 

Mens man gikk oppover så kunne man se hvordan stien snirklet seg oppover i terrenget. Stigningen kan ikke være for bratt skal alle kunne komme seg opp til toppunktet.

Der det er som brattest er det laget en spiral.

Så kan en se nedover der man har gått.

Gulvet er helt tett, rekkverket er smalt, så her må det ha gått med uhorvelig mye treverk for å få ferdigstilt dette prosjektet.

Det var endel slike opplysningsskilt langs stien.

Sofie er veldig hjelpsom og vil gjerne leie Bella. Hjemme leier hun Pink, for hun dilter bare med, men Bella er litt sterkere enn Pink. Da er det greit med litt hjelp fra pappa.

Vi nærmer oss toppen og det ble litt mer utsikt etterhvert. Det var nok litt mye snakk om utsikt gjennom ferieturen, så ett av Sofies nye ord er akkurat, utsikt. Hun skjønner at utsikt kan være både oppover og nedover.

Sofie er et stort ekko, så ordforrådet ble betraktelig utvidet i ferien. Kanalbåt, utsikt og handicap er vel kanskje ikke helt noe som er vanlig for en halv annet åring.

Et stykke går stien i terrenget.

Der stien endte gikk den en runde, så man bare kunne fortsette ned igjen uten å snu.

Vi fikk etterhvert god utsikt utover Fyresvatnet

Det ble skikkelig varmt utover dagen. Fjellet i mot er Vikefjell.

Telemark var et utrolig flott sted å nyte både utsikt og natur. Jeg ble i allefall veldig overrasket over hvor flott det var over et så stort område. Det eneste jeg har erfaring med i Telemark er hundeutstilling i Telemarkshallen eller et besøk i Sommerland badepark. Så bekjentskapene er ikke store med Telemark.

Dua nyter utsikten, hun er slett ikke høyderedd. Det ser derimot ut som hun nyter både høyder og utsikter.

På toppen ble det en stopp med drikkepause og en banan.

Det var vel egentlig mer interessant hvor mye dette prosjektet har kostet i materialer.

Det var forholdsvis godt besøkt område, så det var tydelig at det ikke kun er turister som var der. Jeg hadde ikke inntrykk av at telemark er et veldig overbesøkt turiststed. Siden det nå er fellesferie og det burde være kø alle steder, så merket ikke vi noe til det. Men vi besøkte jo ikke sånne magneter som Sommarland. 

Jeg besøker sjelden turistmagneter når jeg er noen steder. Det kan vel kanskje hende at jeg har andre interesser enn andre på tur. Jeg har sjelden samme interesser som "alle andre" Jeg googler mye i forkant for å prøve å finne små perler som ikke alle andre har vært eller gjort. Om jeg dumper innom noe alle andre synes er enestående, så blir jeg stort sett veldig skuffet. 

Kenneth måtte klatre litt og Sofie skulle veldig gjerne ha joina på rekkverket, men da satte Ingrid ned foten. Men om et år eller to... da klatrer hun vel opp selv.

Forholdsvis høyt ned til tider.

Hun hadde god driv på tilbakeveien også

Det ble mye leiting etter troll på turen. Det var mange bruer i telemarkområdet.

Brått dukket Trollet opp for å ta både Sofie og pappa...

Jeg kan røpe at alle overlevde angrepet.

Det ble en liten avstikker ut i skauen for å spise litt blåbær.

Hun trives godt i høyden

Vel nede ved parkeringen var det både skole og barnehage, så Sofie fikk leike litt før vi skulle kjøre de snaue to timene opp igjen til Lunde. Det viste seg at turen tilbake til Lunde ble mye lenger, da flommen hadde oversvømt noen veier. Vi måtte helt tilbake til Notodden får å komme ned til Lunde igjen. Så vi fikk nærmere 3 timer tilbake isteden for snøtt to.

Ferietur til Telemark

Du veit du skal feriere på bygda i Telemark når de har ei ku i full størrelse på bryggekanten. Når planen er å kjøre lengst mulig så Sofie får sovet en god stund. Da virker ikke en lang biltur så lang av likevel  for en liten kropp.

På mandag dro vi av gårde på ferietur til Telemark. Vi hadde to biler nedover, for man trenger litt tilbehør når en drar med ei lita jente og tre hunder. Pink fikk dra på feriekoloni i Hønefoss. Vi dro ved 9-tiden og da regnet det tett. Vi hadde tenkt å starte med Fyresdal og Tretoppstien, for vi hadde ikke innsjekking på Børte gård før på ettermiddagen.

Sofie og Ingrid fant en andefamilie på bryggekanten til stor stas for Sofie. 

Jeg oppdro et par av andres unger da de løp rundt etter endene på land og skremte dem. Jeg kvier meg ikke for å si ifra til andre når de ikke klarer å oppføre seg, om jeg kjenner dem eller ei. Mora kom til etterhvert, så da slapp jeg å engasjere meg mer i de. 

Da vi kom til Kviteseid våknet hun og vi spiste lunsj på en kaffe like oppe i gata. Der fikk en følelse av å dumpe rett inn i en Diner fra 60 tallet med knall lysegrønne vegger og gammelmannsliukt i veggene. Vi hadde ikke kjørt mange meterne før bilen min sa i fra om manglende dekktrykk og vi måtte kjøre tilbake for en svipptur innom Kviteseid Motor og henger. En veldig serviceminded mann og noen kroner fattigere så hadde jeg fått plugget dekket mitt, regnet hadde sluttet og vi kunne kjøre videre nedover.

Etter fotturen i Trestoppstien i Fyresdal, så dro vi opp igjen for å sjekke inn på Børte gård. Da hørte vi på nyhetene på radioen at Bø var rammet av akutt flom og 300 var evakuert fra to campingplasser og noen privathus. En håndfull stengte veier gjorde at vi måtte kjøre helt opp til Notodden igjen for å kunne komme oss til overnattingen ved Lunde.

"Børte er ein tradisjonsrik gard. Det er to stabbur, eitt frå 1770 og eitt frå 1820 som er gjort om til sjarmerande feriehus. Nå ja hvor sjarmerende det er når alt er skakt og golvet er bulkete så en har følelse av å være midt fjords med Danskebåten. Her kan det bu inntil 6 personar i kvart stabbur. Begge stabbur har eit enkelt kjøken, stue, bad med vask, dusj og toalett. Minimum 2 netter overnatting. Her kan du nyte vakre omgjevnader med frukthage, utsikt til tjønna, eit rikt fugleliv. Moglegheiter for grilling og kos ved peisen. Det hadde vært adskillig hyggeligere om de tre foregående genrasjoner av griller var blitt fjernet og ikke stablet ved trappa på stabburet. 

Tenk om kjøkkenkroken hadde blitt laget i gammeldags stil. Hele plassen bar litt preg av "man tager hva man haver" isteden for å lage noe gjennomført.

Børte har flott utsyn over Børtetjønna. Her bygger beveren. På Åsjordet kan du av og til sjå både elg og rådyr. Robåtar til leige. Badeplass med sandstrand. Her skal di ha seg unnskyldt på grunn av flommen, for sandstranda sto en halv meter under vann.  Eiga badestrand med robåtar til leige. Der er fisk i tjønna for dei som kunne tenke seg å prøve stonga. Flytebrygge for dei modige. På nabogarden gardsutsalg Sideriet kan du få smake og kjøpe eigenprodusert eplesider. Bare 10 minutt frå Bø sentrum"

Stilmessig var det heller ikke, det var satt inn en kjøkkeninnredning som ikke passet inn. Det kunne vært riktig hyggelig der om det var i samme gamle stil som bygningen. Golvet var så skakt at når Sofie mistet drue på golvet så trillet den i veggen på andre siden av stua. Trappa mellom etasjene var veldig bratt, skakk og smal. Varga seilet stort sett ned da hun ikke fikk med seg bakbeina på de smale trinnene. Trappa ute var veldig sleip når den var våt og besto av noen kampesteiner. Så særlig barnevennlig var det ikke der. 

Jeg valgte overnattingssted mye for Sofie sin del, for at hun skulle få en god opplevelse. Gården skulle ligge på stranda sto det på Booking.com som jeg måtte booke gjennom. Det var i allefall 200 meter ned til vannet om ikke mer. Terrasse skulle det være, det var det ikke. Det sto noen hagemøbler på baksiden av stabburet nede på gresset. 

Det var inmari lytt både mellom etasjene og ikke minst utenfra. Så når stabburet ligger en meter fra veien videre til flere naboer, da er det ikke noen fredelig plass. Den ene naboen nikjørte sekshjuling både seint og tidlig, det er et fryktelig bråk. Gikk folk forbi så hørte en hva de sa.

Forholdsvis billig overnatting da vi kunne være seks stykker inne på et stabbur. Sjabbi bad med kun et forheng, så hele badet ble vått når noen dusjet. Badet var i gangen nede i samme etasjen som soverommet med tre køyesenger. Stein harde madrasser med kuler på, så en hadde følelsen av å ligge på eggekartonger. Oppe var det stue med kjøkkenkrok. 

Det skulle være hester der, de så vi ikke noe til. Kun tre høner som løp inn i huset sitt for å gjemme seg når vi nærmet oss. At de har oppnådd 9,4 i rating er for meg et under. Byfolk og utlendinger som tror livet på landet skal være sånn... Men jeg har vel for høye forventinger og en viss standard på hva jeg forventer av et sted som går så hardt ut i beskrivelsen av stedet. 

Opprinnelig hadde vi tenkt å oppholde oss mye mer på gården enn det vi gjorde. Vi hadde tenkt at Sofie skulle få en opplevelse av "livet på landet". Men sånn forholdene var der, men ei trapp som ikke var egnet for henne, mye både bilkjøring og annen kjøring helt opp på trappa. Ja så valgte vi å kun være der på kvelden når hun skulle legge seg. 

Når vi svingte av riksveien så passerte vi et jorde med frittgående griser. Det var nok glatt 100 stykker der. Siste dagen når vi dro hjem så stoppet vi så Sofie skulle få se og jeg ta noen bilder. Det positive i dette er at vi hadde en utrolig aktiv og innholdsrik ferietur i Telemark, enn det vi egentlig hadde tenkt. Til tross for stengte veier og lite egnet lokasjon.

Sofie storkoser seg med dyr

En tredje nabo kom jeg i snakk med når jeg skulle lufte hundene til kvelds. Han luftet også hunden han passet for datteren sin. Vi slo følge og hadde en riktig trivelig prat. Jeg trengte ikke å grave og spørre for mye, han fortalte villig om nabolaget og steder fra gamledager. Før vi var tilbake til stabburet og han skulle lenger innover veien, så hadde vi også utvekslet ferietips om flotte steder ellers i Norge, som var verdt å besøke.

Det er rart hvordan man kan skravle som bare det med noen man knapt har hilst på før, og andre som man egentlig burde slå av en prat med som en ikke har lyst til å si noe som helst til. 

Tror nok stabbursverten tok tegninga rimelig kjapt, at han ikke kom til å få til noe mer enn en enveis samtale med meg. 

Er nok ikke mange av disse her som lever i 2025... Vandrende julemat.

Været utviklet seg til å bli knallvær de dagene vi var borte. Vi var på gåturer, eller rettere sagt klatreturer hver dag. Tror ikke jeg har svettet så mye på det jeg kan huske. Genseren kunne vris, og det kunne man gjøre med sjårtsen også. Sofie var knallflink til å gå selv, men satt i bæremeis når det ble får bratt og steinete i stien. Hun imponerte virkelig på turen. Tretoppstien gikk hun helt aleine, både opp og ned. 3 kilometer i halvparten oppoverbakke for ei på halvannet år. Synes det er bra jeg. I morgen kan du se bilder fra den turen.

Etter å ha sjekket ut fra Børte gård dro vi til Kongsberg for en topptur. Da fristet det ikke mye å dra hjem for å styre med noe mat, så vi endte opp på Bighorn for biff. Sofie sjarmerte både gjester og kelnere.

To lettere småslitene som venter på servering av middagen. Hundene hadde det bra i bilen som sto parkert i skyggen med takluka åpen.

Tusen takk for fire utrolig flotte dager sammen med dere Kenneth, Ingrid og Sofie, i Telemark.