9 dager igjen til jul

Ånden førte Scrooge hjem til der den trofaste assistenten hans Bob Cratchit bodde. Der holdt familien på å stelle istand julemiddagen. Fru Cratchit dekket bordet, og datteren Berlinda hjalp til. Sønnen Peter stakk en gaffel ned i potetene, mens to mindre barn danset rundt bordet. Og så kom Bob Cratchit inn av døren, han hadde den yngste sønnen, vesle Tim, på ryggen. Tim bar på en krykke og hadde jernskinner på beina. "Og hvordan oppførte vesle Tim seg i kirken?" spurte fra Chratchit. "Han var god som gull" sa Bob Cratchit og bar vesle Tim bort til bordet. "På hjemveien sa han til meg at han håpet at folk fikk øye på han i kirken, ettersom han var krøpling. For det kunne vært hyggelig for dem på juledagsmorgen å huske hvem det var som fikk lamme tiggere til å gå og blinde til å se."

Aldri før hadde de hatt en slik gås. Når de drøyde den ut med eplasaus og potetmos, ble det nok til alle. Og etterpå fikk de en herlig pudding, pyntet med en kvist av kristtorn på toppen. Etter festmåltiden samlet familien seg rundt peisen. Bob Cratchit helte opp julepunsjen og sa "Gud velsigne oss alle sammen, kjære familie, og Gud velsigne oss!"  "Gud velsigne oss, hver og en!" utbrøt vesle Tim, som satt ved siden av faren. Bob holdt den lille hånden til vesle Tim i sin egen, som om han var redd for at det kjære barnet ville bli tatt fra ham.

"Ånd" sa Scrooge "fortell meg om vesle Tim kommer til å leve" "Jeg ser en tom stol i peiskroken og en krykke uten eier, omhyggelig tatt vare på" svarte gjenferdet. "Hvis ikke fremtiden forandrer disse skyggene, vil barnet dø" "Å nei, å nei" ropte Scrooge.

I dag har julestemningen kommet sigende litt etter litt. Jeg har fått en liten vane i helgene å kunne sove lenge og ligge og kose meg med hundene før vi står opp. Hailey og Ronja camperer på soverommet til tider, men i det siste så har det vel mer blitt en vane enn unntaket. Jeg skiftet på senga i går så da skulle de egentlig ligge i stua, men så stilte de opp ved døra når jeg hadde slukket lyset her. Så da ble det til at de fikk være med. Det var jo så kaldt, så da er det godt å ha noen pelskledde å varme seg på.

Så langt er vel det det eneste jeg savner i singeltilværelsen min, det å kunne legge meg i en oppvarmet seng. Jeg la meg alltid til slutt, så det var alltid en varm kropp å krype inntil i helgene i alle fall. Nå er senga kald om det er hverdag eller helg.

Etter frokost så ble det litt vurdering på rekkefølgen av dagens gjøremål. Det endte opp med at jeg hang ut alle tepper og pledd på verandaen før jeg tok med meg de firbeinte på tur. Jeg passet veldig godt på at Oliver var bak lås og slå før jeg la i vei runden om hengebrua i dag. Tok på meg treningsklokka for å måle hvor lang den runden egentlig er, så jeg kan se litt forbedringspotensiale på tiden også forsåvidt. For 2019 skal bli et aktivt år, ikke bare med opplevelser, men også med litt fysisk aktivitet.

Tenkte vel egentlig å kunne dokumenter litt hvor aktiv jeg egentlig er, for en tro gjerne at en er mer aktiv enn en faktisk er sånn om en ikke måler det. Garmin har jo en kalenderfunksjon, så jeg får se om den putter turene inn der de er gått, eller om alle kommer samme dagen som jeg laster ned fra klokka. Har jo bare brukt den på langturer og fjellturer tidligere og da har jeg lastet det ned samme dagen som det er gått.

Når jeg gikk tur så begynte det å snø, skikkelig store julestemingsfiller dalte det ned fra himmelen. Men det har ikke blitt særlig utav på bakken, det snødde liksom bare i lufta virket det som. Pappa hadde vært optimist når jeg var på tur, for grunnlaget til skiløypa på jordet var kjørt, så nå er det bare å håpe på noen desimeter til med snø så han får satt spor. Hailey tok skikkelig av når vi kom opp igjen bakken og hun så sporet nedover jordet. Da var det full fart på alle fire beina langt nedover før hun snudde og kom tilbake. Tessy og Mounty bare sto og så på henne og lurte litt på hva hun egentlig dreiv med.

Bar inn noe ved og fant fram vaskebøtta. Det trengtes virkelig å vaskes, for både Hailey og Mounty tror at sommeren kommer neste uke eller så. De har jo nesten ikke noe pels igjen i det hele tatt. Jeg fant ut at jeg må bli mye flinkere til å børste dem, så får jeg litt mer konsentrert pelsavfall, enn rundt i hele huset. Rart det der for det er jo i det siste som det virkelig har vært litt småkaldt og vel så det.

I dag ble det skikkelig reint her, for jeg dro fram sofaer og foretok en liten ommøblering igjen. Jeg gikk nemlig på en bitte liten smell i går og bestilte en julegave til kattungene. Så da trenger den litt plass også, den er blitt lovet levert til jul i annonsen, så får vi se da om jula er lik her som der. Oliver har funnet ut hvor fuglene er satt etter sist mordforsøk, så det måtte opprettes en bitte liten sikkerhetssone. Merkelig den katten der, så om det blir juletre, så er det han og ingen av de andre som henger å dingler i toppen av det.

Kjøkkenet fikk en letteretype husvask, men det ble i alle fall fritt for støv på listene og vifta over ovnene fikk en blank kobberhette igjen. Spindelvev i kroken i taket over kjøleskapet ble tatt bort så nå er det rimelig reint fra tak til golv der også. Litt ommøblering og jeg fikk utrolig danseplass der inne. Alt klart til å ta i mot vårens store planer. De kommer det mer om ved en seinere anledning, men jeg kan røpe såpass at det kommer en firbeint eller to til i hus. Det er en ting jeg gleder meg stort til.

Etter vasken la jeg meg i badekaret for å lese litt i boka jeg holder på med nå. Da snoket jeg til meg en av ansiktsmaskene Patran fikk i adventskalenderen sin. Da ble det gulldekor da skal jeg si deg. Det var ikke den enkleste maska å få av seg etterpå viste det seg. Det var slett ikke bare å dra den av som Patran påsto, det var slett ikke bare å vaske av de skovene som satt igjen i ansiktet heller... Så jeg håper den går av etter et par vask til før jeg har tenkt å legge meg til å sove. Ellers blir jeg rimelig sår i ansiktet i morgen antar jeg.

Ha en aldeles utrolig flott søndag i morgen. Det har jeg bestemt meg for å ha i alle fall.