To liv

Det føles nesten som jeg har fått to liv. Et liv i uka da Patran er hjemme og det er hverdag. Da dagliglivet teller og alt er rutiner. Alt er sånne må ting slik at ting skal fungere, jobb, skole og mammatilværelsen. 

Så kommer torsdag etter jobb og en mykere overgang til fredag etter jobb. Så kommer liv nummer to. Da jeg er bare meg og ikke trenger noe. Ingen som behøver meg og jeg kan legge allverden av planer og ikke gjøre noenting eller alle ting. Rart det der å kunne gjøre alle ting.

Så hva gjør en så med sånt liv hvor en kan gjøre hva man vil flere dager hver uke. Dager hvor en ikke trenger å opp om morgenen, ikke trenger å legge seg om kvelden, ikke trenger å være hjemme engang. Jeg kan bare ta med meg hundene og dra fredag ettermiddag og komme hjem tidlig mandag morgen.

Jeg kan fortelle deg hvordan det er. Jeg kommer hjem, går tur med hunder, spiser middag, ligger i badekaret med en bok, redigerer dagens bilder, oppdaterer blogg, ser tv, legger meg. Så er det fri dagen etter og jeg kan sove så lenge jeg vil, frokost, ut med hunder og kamera, middag, badekaret med en bok, blogg og tv. Seint i seng.

Hva jeg bør gjøre, burde gjøre, vil gjøre, skulle ha gjort eller ikke gjort...? Tja? Akkurat nå føles det helt riktig å tilbringe tid i sofaen, badekaret og senga. Hunder først, hunder i midten og hunder til slutt. Supplert av tre små puser som får tankene over på noe annet. Akkurat nå kjennes dette ut som det beste alternativet.  Det har egentlig kjentes slik ut en god stund. 

Det kjentes ut som en god plan i sommer å gi meg ut 2018, men nå nærmer 2019 seg drastisk... kanskje 2019 blir sånn også... det høres ut som en god ide akkurat nå.