onsdag 1. februar 2017

Nesten Blodfjell


Opprinnelig skulle dette vært en cachetur, men i og med at vi ikke fant cachen så ble det bare en skikkelig luftetur på meg og Åse samt tre pelsdotter. Ronja, Alice og Wallace. 


Som du ser se er det blitt en ganske strabasiøs tur tatt i betraktning av både jeg og Åse har vært inne på sykehus for overhalling og mekanisk fixing. Med skruer og muttere som er operert inn så må en se litt på veivalget. I dag ble det Havik og planen var en ulogget cache på Blodfjell. Det tok i overkant lenger tid enn det vi hadde forutsatt.


Wallace poserer villig på både det ene og det andre. Ronja gled flott inn i flokken, men ble nok litt overrasket når de andre overså henne det meste av tiden. Men jammen hang hun godt på de 16 kilometerne turen ble i dag. Mye av veien var det så si ikke snø, så brodder var absolutt beste fottøy i dag.


Til å begynne med så var det virkelig full fart på dem, men de skjønte vel etterhvert at det ble en lang tur, for vi snudde jo ikke. Virkelig imponert over Ronja også, til tross for korte bein, men hun var lettere så jeg tror hun gikk mer oppå snøen enn de to andre. 


Der det ikke var så mye skau så var det noe snø vi måtte vabbe gjennom også, men stort sett så gikk vi oppå, eller det var manko på snø. Men så jo på veien tilbake at det var mye enklere å følge blåmerket sti enn når vi gikk innover. Med snø på trærne så var det noen greiner som dekket over merkingen hel fra ene siden. Godt Åse hadde GPS med stien på kartet, for det har ikke jeg fått til med min GPS.


Vi hadde med både mat og drikke, men det ble ingen spisepause egentlig. Det ble noen småstopp med stående buffet for inntak av mat og drikke. Vi hadde gått oss såpass varme at vi var litt redd for å stivne litt om vi satte oss ned for lenge av gangen.


Rett før Haugerudkleiva er det fra gammelt av et «påkast». Etter sigende skal en mann ha blitt drept her. Alle veifarende la på en grankvist for å markere stedet. På den måten ble påkastet vedlikeholdt gjennom lang tid. Og som seg hør og bør så slang vi på noen kvister når vi passerte.


I den bratte østlia opp fra øvre Krøderen ligger fire Rudgårder: Enderud, Haugerud, Ormerud og Gubberud. Slektshistorien til de som har bebodd gårdene viser at det er nære forbindelser til Soknedalen, og deler av gårdene er også overført til Ringerike fra Krødsherad kommune.
Omkring år 1700 var det uenighet om grenser og bruksrettigheter mellom Haugerud og Enderud. Dette førte til at Erik Veikåker fra Haugerud fikk en brå død i 1708. 


Ved St. Hanstider var Erik sammen med Elling Olsen på vei hjem fra setra. Erik red mens Elling gikk etter den andre hesten og jaget på den antakelig med kløv. De snakket om ei hagleskur og Erik sa: «Gud nåde oss for ei syndestraff over oss i går aftes, da var her på bergene, og så på myrene, da slo haglene så hardt at de slo grønne laublad av trærne». I det samme smalt det et skøtt, Erik steg av hesten og la seg nesegrus i bakken. De var da en fjerdings vei fra bygda og Elling dro ned til Helge Enderud og meldte det som var skjedd. Det kan se ut til at retten hadde mistanke, men det er ikke nevnt noe mer om dette drapet, hva det kommer av. I Erling Bjørkes papirer om Bjørke står det at en Tor Olsen som bygslet halve Bjørke var mistenkt for dette snikmordet, men man fikk ikke noe på ham. Og så er det noen som hevder at det er til minne om en av disse historiene: Til minne om en rik mann som skal være slått i hjel der. En Soknedøl som slo i hjel en krylling fra Veikåker. Hvilken historie som er korrekt er ikke godt å si … En tragisk hendelse har det i alle fall skjedd på stedet.


Den sola som yr.no hadde lovet oss på formiddagen i dag måtte vi se langt etter. Ettersom vi kom nærmere toppen så kom tåka bare tjukkere og tjukkere. Noe utsikt var det bare å se langt etter.


Det var tydelig at stien var merket motsatt vei enn det vi gikk, for nedenfra og oppover mistet vi stadig blåmerkingen, men på vei til bilen gikk det veldig greit å følge dem. Og siden det var snø, så så vi jo godt hver gang vi hadde falt av stien og tatt noen småbuer i hytt og pine til tider.


Vi skjønte raskt at noen utsikt fikk vi ikke fra toppen, alle toppene i nærheten var dekket i lavt skydekke, Etter hvert som vi fulgte med på klokka og GPS'n for å finne ut hvor langt det var til toppen, så gikk det ikke opp. Ingen av oss hadde tenkt at vi kunne trenge lommelykt på denne turen i dag, og når det var igjen en snau kilometer i luftlinje så seiret fornuften. I slikt terreng så er det ikke noe særlig å være når det er stup mørkt. For noe måneskinn ville vi ikke få heller.


Etter hvert som vi kom oppover i høyden så ble det forholdsvis mye mer snø, og denne snøen bar oss ikke særlig godt. En kilometer i luftlinje blir raskt noen flere på bakken, så det eneste fornuftige var å ta litt mat og drikke, vende opp og se etter blå merker i buskene igjen. Man skal ha litt respekt for naturen, og ingen av oss var kledd eller hadde mat til et døgn i "ødemarka".


Siden jeg gikk med kamera på skulderen hele dagen så ble det forholdsvis mange bilder iløpet av dagen. Noen mer eller mindre i tåka.


Innimellom så var stien veldig tydelig merket,


Og for dere som lurte, nei det er ingen cachetur uten litt Bushing...


Når en nærmer seg første toppen hvor en burde ha litt utsikt til hvor ferden skulle ende, forhåpentligvis... så er det bare en eneste grå suppe å skue i alle retninger.


Klokka var nærmere ett da vi bestemte oss for å snu, da begynte tåka å bli rimelig tett og tjukk. Selv om vi egentlig ikke var på fjellet, så er tåka skummel og lumsk. Det var ikke så interessant å komme seg til toppen, når en visste at en kun hadde sett 20 meter rundt seg. Toppturer er liksom verdt slitet med litt utsikt på toppen.


Spørs om vi har blitt noen skikkelig pinglete husmødre med åra, ikke turte vi å gå på isen på forrige cache tur og i dag snudde vi da tåka kom sigende og manglende lommelykt... eller er det rett og slett sånn at...


FTF som glipper er ikke så surt når all fornuft peker på å snu i tide. Jeg skal ikke hige etter denne til våren ved første anlednig heller. Nei dette skal bli en ny tur med nytelse ikke fordi jeg må. Det er jo det fjellcaching er, cache for turens skyld ikke ta turen for cachens skyld.


Hundene venter tålmodig på at vi skal få i oss litt drikke og sjekke retningen før vi går videre. Jeg var glad jeg hadde tatt med genser til Ronja, for tåka la seg på både pels og klær. Da blir en liten kropp kald. Hun har jo ikke samme underulla som de andre.


Det var ikke så enkelt å få bra bilder i dag av Alice, for det første er hun svart mot snø og for det andre så hadde hun litt maur i rumpa.


Men noen blinkskudd ble det da i løpet av turen.



tirsdag 31. januar 2017

Forberedelser


Alle store ekspedisjoner krever en god dose med forberedelser. I morgen er det husmorekspedisjon igjen sammen med Åse. Vi fikk en bitte liten ide her om kvelden, så når være nå har holdt seg så satser vi på gjennomføring i morgen.


Etter god HMS-innflytelse fra Åse så skal til og med sekken pakkes i morgen. Det er på langt nær hver gang jeg er på tur at det er med noen sekk. Men siden det er noen kuldegrader og det er litt i overkant uvisst hvor lang denne ekspedisjonen tar, så kan det være greit å ha med bitte litt ekstra. 


Topp ladede batterier til både fotoapparat,GPS og treningsklokka, så runden vår skal bli dokumentert til en viss grad. Penn og sporbar sak som jeg igjen skal prøve å få lagt igjen i en boks langs veien. Det er ulempen med slike sporbare av en viss størrelse. De blir ofte værende med en stund, 


I løpet av januar så har jeg fått tettet tre hull i cachekalenderen, Så får jeg det resten av månedene også, så går det i det minste framover. I morgen får jeg tettet et hull også, så det blir en god start på februar også. 


Jeg har ikke særlig lyst til å si noe mer om morgendagen ennå, men om alt går etter planen så blir det flotte bilder å beskue i morgen kveld... ja eller på torsdag. Det spørs hvor seint det blir i morgen kveld.


Merethe og Marius kommer hjem til helga, så da blir Tessy glad i alle fall. Kenneth har bursdag til helga, så kanskje det blir litt feiring der også. Ellers så er vel ikke planene så store framover. 


Jeg får vel fortsette med statistikken min på slutten av måneden gjennom dette året også.


Januar litt på etterskudd iforhold til fjoråret, men kan hende det endrer seg når februar er over... hvem vet...

søndag 29. januar 2017

Søndag kveld


Helga har ikke bydd på mye blå himmel, i alle fall ikke i dag. Snøen har lavet ned og i kveld så har det blitt litt subbete å gå på gårdsplassen. Kanskje vinteren skal komme i januar? Men det er jo spådd mange varmegrader utover i uka, så skiføre blir det nok ikke denne måneden i alle fall. 


Jeg har vært ute med kamera i dag også, men jeg får bruke opp de bildene jeg har først. Det har blitt endel naturbilder i det siste, mye lekkert når det har vært slikt vær som nå. 


I kveld har det vært ekstra hyggelig å sjekke mailen. Det har vært folk "langveisfra" og logget nesten hele adventskalenderen. Lang flott logg dumper inn på funnene, de har også plukket med seg andre mysterier jeg har lagt ut tidligere. Sånt setter jeg pris på. Bare e-baypakken dukker opp nå så blir det bonuscache. Jeg får se om jeg får brukt noe av den jeg hadde laget, eller om jeg må starte helt på nytt.


"Home sweet home"


Jeg vet ikke hvor ofte du er inne på siden til NKK eller en annen raseklubb, men jeg er innom en gang eller to i uka. Raseklubbene er sjeldnere, fordi de stort sett er trege til å oppdatere sidene sine. Nå har NKK lagt ut raseoversikten for 2016 for de mest populære rasene de siste årene.


Jakt og brukshunder dominerer, med noen innslag av småkosepelser. Det som kunne vært interessant er helsestatistikken kunne vært lagt ut for de samme rasene. Ta for eksempel de tre hyppigste sykdommene eller helseplagene til disse 25 populære rasene. Den totale statistikken finner du HER.


Apropos søndag kveld, så har jeg like liten lyst til å legge meg som alltid. Finnes ikke trøtt og vil aller helst ha fri i morgen også. Denne helga gikk så alt for fort, mye raskere enn andre helger har gjort på lang tid nå. Som alltid så suser jeg litt rundt på nettet før jeg skal sove, og da er det veldig lett å dumpe innom noe som er interessant og så plutselig har en fulgt noen linker og vips så har det gått flere timer. I dag har jeg funnet en blogg om ei som fikk konstatert brystkreft rett før jul. Det endte med at jeg leste alle innleggene hun hadde, fulgte hendelsene fra kulen ble oppdaget til den var fjernet og til cellegiftkuren hun driver med nå. Linken ligger på høyresiden her, så en raskt ser om den er oppdatert. 


Jeg takler egentlig dårlig mine kontroller hver tredje måned, men kan vel ikke forestille meg hvordan der er å være midt oppe i noe som er verre. Ikke bare det å miste håret, men å være fysisk syk og få verre plager for å bli frisk... forhåpentligvis i alle fall. Men med kreft kan man aldri vite. Det er en lumsk sykdom.


Håper dere alle får en flott uke, så får jeg se om jeg finner loppekassa jeg også. Aller helst i dag...

lørdag 28. januar 2017

Det skulle vært Bygdøy


"Tunnelensdag"

På onsdag var jeg og Åse på cachetur i Oslo. Nå har vi så si plukket hele "downtown" ferdig. Jeg tørr vel nesten ikke å si hva som egentlig var planen før vi dro innover til tigerstaden... Det var nemlig Bygdøy... vi endte opp med 18 cacher ca og ikke en eneste av dem var lokalisert på Bygdøy gitt. Merkelig det der med planer og gjennomføring på cachetur.


Olav Selvaag tilhørte generasjonen av ingeniører som etablerte seg før den annen verdenskrig og som i tiårene etter krigen skapte noen av landets største entreprenørforretninger. I motsetning til de fleste entreprenører satset Selvaag på boligbygging, og på dette området har han kanskje mer enn noen annen enkeltperson satt sitt preg på utviklingen i Norge etter 1945.


Dagen startet ikke noe bra i det hele tatt, vi trodde vi hadde rimelig god sjanse på et par stykker som vi egentlig ikke hadde løst, men hadde en anelse om hvor kunne befinne seg. Det viste seg å være bom. Jeg måtte plukke ned bonusen til adventscachekalenderen da den var for nære en mystery. Så nå er jeg tilbake til skrætsh på den. 


Så ble det litt feil vei i Sandvika da vi leita etter en bra parkering for å ta cachen på Danmarksøya. Det var endel som hadde gått på isen over til den, men med sunn husmorfornuft og et par småvåte forsøk så skrinla vi det prosjektet. Vi skal satse på en kuldeperiode, noe yr.no ikke har planer om, så det blir nok båt til sommeren isteden. Skravla gikk og vi misset avkjørslen, så det ble et par stykker på Lamberseter før vi fikk snudd og gjennom tunnelen igjen.


Siden vi var så nærme så skulle vi stikke en snartur innom på Aker Brygge for å se etter de to som var borte sist vi var der. Dagens første lykke var at vi kunne plukke med oss tre stykker som vi ikke hadde tatt sist. 


Men det var ikke bare tunneler vi fikk god dreis på i Oslo. Neida, vi fikk ikke gått gjennom festningen heller, så det endte med en litt småglatt runde der. For brodder har det best i bilen så klart.


 Ikke fikk vi gått gjennom Slåttsparken heller, så vi måtte gå rundt der også så Åse skulle få plukket den jeg hadde tatt tidligere.


Lunsj på Olivia denne gangen også, så var det klart for en liten runde tilbake for å finne bilen i bunnen av et parkeringshus. Bommet ikke mye på Bankplassen og kunne konstatere at veien hjem kunne gå smertefritt. Det er litt sånn når en sitter med cacheappen på så blir det litt stopp når en kjører forbi noen en ikke har. Vi holdt på til mørket senket seg og endte opp med en nøye gransking av et plantefelt med granbusker for å finne en boks om skulle henge der. Med adskillig logger som kunne konstatere opptil ti meter off, så var det litt å leite gjennom. 


RYTTERKORPSET har en ærerik fortid som det er vel verd å ta vare på. Christiania Ridende Politi ble opprettet 1. januar 1893. Statuen markerer at politimesteren hadde rett da han fastslo at Oslo skal ha politihester også i fremtiden. Politihestene brukes til å patruljere både sentrum og parker, og har utvilsomt en konfliktdempende effekt, blant annet nattetid. «Hesten gir oss god kommunikasjon, og en rytter ser mye mer enn det du legger merke til fra bakken». Bronsehest tilsvarende en politihest, montert på en høy granitt sokkel. Kunstverket måler 160 cm i høyden totalt med sokkel og bronsehest. Ferdigstilt: 02.09.2009. Oppdrag/ bestillingsverk billedkunstner Kirsten Kokkin. Verket er plassert utenfor Politihestenes stall, Akershus Festning, Oslo, Norge.


I dag så har det vært renslighetens dag i heimen. Både husvask, klesvask, hundevask, skifting av sengetøy og til slutt panting av flasker på Rema. Så nå skal jeg nyte sofaen sammen med de firbeinte som har begynt å tørke litt. Hundene fikk en tur runde oppover mot Holleia før det ble både kloklipping og shamponering. Nyt helga, det skal jeg i morgen iallefall!