fredag 24. februar 2017

Vinterferie


Jeg har ikke vinterferie, jeg skal jobbe helt til påske, men da skal jeg ha ferie noen dager. Det er en del på jobben som skal ha ferie og noen har hatt denne uka. Nå er det noen rolige dager fram til neste månedsavslutning. 


Andebildene er fra onsdagsturen i byen på onsdag. De kunne vært betydelig bedre, men jeg får klare meg med det kamera jeg har en stund til. Både på prisguiden og på prisjakt så holder det seg stabilt på samme prisen i evigheter nå. Ikke var det romjuls salg på det, ikke var det januar salg på det, ikke var det vinterferie salg på det... så nå håper jeg på påskesalg! Er det ikke det så kjøper jeg det til den prisen. Da kan jeg ikke vente lenger.


Kamera er alt for seint på utløseren, så objekter i fart blir så som så.


Det er flere typer fugler i elva ved Glatved brygge ved Storelva.


Kvinand, fugleart i andefamilien. En dykkand, hunnen 600–800 g, hannen 800–1000 g, noe mindre enn stokkand. Vinter og vår har hannen grønnglinsende svart hode med stor hvit, rund flekk foran øyet, svart rygg og hvit underside. Hunnen med brunt hode, hvit halsring og lysegrå kropp. Hvinende låt i flukten. Lever av smådyr som den dykker etter. Reiret legges helst i hule trær og reirkasser, men også i skjul på bakken. Legger vanligvis 8–12 blågrønne egg. Når ungene er klekket, hopper de ut fra reirhullet, gjerne 8–10 m over bakken, og følger etter moren til et vann i nærheten. Delvis trekkfugl. Utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Hekker i det meste av Norge, sørpå mest i høyere strøk og sjelden på Vestlandet. Jakt på kvinand er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.


Jeg har ingen store planer for helga, men skal prøve å få til en skitur eller to. Det kommer litt ann på været, men jeg får vel ta en liten skuv i huset på formiddagen i morgen. Det ble ikke noe vasking på onsdag når jeg hadde fri, og det er ikke noen andre som gjør det så da blir det meg. Ronja er så si ferdig med løpetiden sin, så i dag fikk Mounty litt tilsnakk til tider. Så når jeg har vasket hus og badet henne i morgen så lar han henne nok være i fred regner jeg med. Da er det bare en ukes tid til så er de to andre ferdige også. Det passer jo bra for Tessy, for da kommer Merethe hjem til helga. Kanskje jeg får lurt henne med på en liten fototur?


Fugler er egentlig veldig fasinerenede dyr, de ser like ut ved første øyekast, men har mange forskjellige små detaljer når en ser litt nærmere på dem. Spørs om jeg må ha med litt brød til dem neste gang, så kommer de litt nærmere land.


Noen solskinnsbilder blir det nok ikke i morgen, for det skal snø på ettermiddagen. Kanskje det laver ned så jeg kan få litt makrobilder.


Ender er ganske vare på lyder, de er ikke som svanene som er ganske så freidige når de seiler rundt i strømmen i elva.


"Hun var så treg at hun ikke engang rakk å komme for sent."

torsdag 23. februar 2017

Du må beise sjarken, ellers så søkk han...


På bytur med Åse for å være litt urban og kulturell. Men når to cachere skal på annen tur enn caching og en vet av erfaring at det sikkert blir en boks eller to avlikevel... Da er største problemet "Dagens antrekk"... Litt pyntet, men avlikevel ikke så mye annet enn at en kan bli litt skitten. Et raskt stopp på vei innover ved Sollihøgda, der fant jeg raskt ut at andre sko enn de vanlige var fryktelig glatte og egner seg best inne eller om sommeren. Men godteri fikk vi!


Vi var litt tidlig ute til Bjørn Sundquist show, så Teamgeris fikk logget en i hagen hennes Sonja og Harald som jeg hadde fra tidligere tur, før vi entret "Sjanoar" like rene og pene som ved avreise hjemmefra. 


Det er jentene sine på tur det tenker jeg, vi har ikke dårlig innflytelse på de rundt oss i alle fall.


Showet hadde en litt annen vinkling enn det jeg hadde forestilt meg. Det var mye fra barndom og ungdommen, hvordan han hadde funnet ut at han skulle bli skuespiller og hvordan selve livet som skuespiller er. En del tekster han hadde fremført tidligere med en liten snert av humor. Musikalske innslag hvor han fikk vist fram at han kunne spille "skikkelig" elektrisk gitar og synge litt. 


Oppveksten i nord sto sentralt i hvordan han var blitt i som voksen. Han hedret foreldrene sine. Og hvordan han som innflytter til Oslo hadde fått beskjed om å lære seg å snakke NORSK. Men det var liksom nordnorsken som var han. 


Han fortalte hvordan han hadde funnet ut at han hadde sameblod i årene og slo ann en liten joik. Dagens mål var unnagjort, kalenderhull i cachekalendere tettet og kulturelt innslag avsluttet. Men med lite egnet skotøy ble det bare et lite stopp til på veien hjem. Ikke verst å være på cachetur uten å bli skitten! 

onsdag 22. februar 2017

Samarbeid på høyt nivå


Ingen ihuga FTF-cacher, men når andre ikke får ut fingeren så blir jeg først... men det var ingen enkel sak å komme til konklusjonen på denne her. Leif har nattarbeid og jentene med løpetid, så ble det en runde i byen på meg og Mounty. Tilfeldigvis så sjekket jeg mailen før jeg la meg i går. Tre nye bokser på kartet og jeg hadde fri i dag, da kan en likegodt ta med Mounty ut på bytur isteden for skautur. Melding til Åse på kvelden om hun ville være med på samarbeidscaching som var publisert... nei ikke noe svar før jeg fant senga mi, så hun hadde tydeligvis funnet sin allerede. 


I dag tidlig fikk jeg svar at hun hadde litt annet å gjøre, for vi pleier jo liksom å holde dagen når vi først setter igang. Ja ja tenkte jeg, jeg kan jo logge en av de nye for å få en FTF i dag. Livbakken ble første cache å logge i dag. En gjenstand utpekte seg raskt for å huse loggen, men den var ikke der jeg regnet med. Og ikke nok med det, det virket som alle skulle forlate hjemmene sine akkurat når jeg var der. Når jeg endelig fikk nærmet meg så var det bare å søke rundt.


De skruene som satt der var ikke falske og ikke noe annet rikket seg heller. Da var det bare å plukke og pelle på alt på denne tingen og plutselig så kjente jeg noe i hånda mi. Jeg fikk logget som førstemann og så gikk ferden til en parkering på Nordsiden av byen. Rema-parkering er greit, da slipper man å betale og man kan være borte en times tid. Fotoapparat og cachesekken på ryggen, Mounty i bånd og ferden gikk ned til elva. Om du ikke har gått elvelangs tidligere så er det absolutt en flott tur som du kan få med deg en god del cacher samtidig. Jeg traff på utrolig mange hyggelige pensjonister på runden, og Mounty fikk kos av mer enn en av dem, 


Det ble over hundre bilder i dag, så alle fuglene får komme en annen dag. Det er egentlig mange små detaljer og fine ting en kan ta bilde av når en tusler rundt i gatene. Man trenger ikke reise til en annen by, en kan leike turist i egen by. I lokalavisa for noen dager siden så var det en artikkel om alle fra bygda som kjøpte seg leilighet i byen. De ville ha det enkelt og ikke vedlikehold eller snømåking. Er folk virkelig blitt så late, eller ser de rett og slett ikke gleden ved å ha noen meter rundt husveggen som en faktisk kan gjøre som en vil?


Takke meg til å ta en liten kjøretur for å oppleve byen så kan jeg nyte landsbygda forøvrig.


Krematoriet og den nye kirken som blir bygget.


Det bygges også i sentrumskvartalet. Mengder med leiligheter er det planer om rundt om i byen, men hva med å få på plass et voksende næringsliv med arbeidsplasser også? Nei det virker som om politikerne kun ønsker skatteinntekter fra de som bor der og ikke skape noe som gjør at folk blir boende.


Siden Åse var opptatt og det krevde litt samarbeid så tenkte jeg at jeg kunne jo rekognosere terrenget litt. Gravearbeide og stengte anleggsgjerder holder selv meg ute, så da ble runden til multien litt lenger enn jeg hadde tenkt. Men når sola skinner og det er knall turvær så var ikke det noen ulempe. En ulogget cache ved Ullerålkirken fikk jeg plukket i samme slengen før jeg igjen befant meg i et tilnærmet 17. mai-tog på byggefeltet. Hundeluftere, barnefamilie og postmannen var ute på oppdrag. Jeg og postmannen holdt følge med samme farten over flere kvartaler, så det ble en ekstra runde for å sjekke ut når vi nærmet oss 0-punktet. 


Ikke mye vann i fossen nå om vinteren. Da går alt vannet til kraftstasjonen.


Hmm tenkte jeg, skal jeg opp på taket, er det derfor en omtenksom CO vil at vi skal samarbeide? Han vil nok ikke at vi skal ødelegge oss med beinbrudd og lignende når det nærmer seg påske. En god tanke ble sendt til CO. Ehh siden det var snødd i natt så var det veldig lett å se at jeg var ikke førstemann til å runde hjørnet for å klatre opp på taket. Men jeg trengte ikke klatre opp. Cachebeskrivelsen sa at jeg skjøte det når jeg kom fram... Jo da jeg skjønte jo hva det var, men hva heter det nå da... sånn prikkebilde. Jeg vet at det har et sånn fancy navn så flere skal skjønne hva det er og kunne søke det opp, men jeg kunne ikke klare å komme på det. Google prikkebilde hjalp lite.


Åse sin bedre halvdel er datageni og vet sikkert sånt tenkte jeg... men den ennå bedre halvdelen av Teamgeris visste det selv. Da var det bare å gå en liten runde for å få til en ny apekatt på telefonen. Mobilen sa "ha det bra" og ble mørk. Da var det jammen bra at en har sånn batteribank å koble til så mobilen kviknet til og jeg kunne få noen stikkord som brakte meg til trøndelag. Prosjekt skrinlagt, vel tilbake til bilen og snuta mot Dalsbråten for å fylle opp kjøleskapet. Så var det bare å dra hjem igjen.


Åse var nok ikke helt upåvirket av mine aktiviteter i byen i dag, selv om hun var fryktelig opptatt i offisielle ærend. Med et halv øye på telefonen så hadde hun plukket opp at det var en i det andre fylket som kunne trenge litt hjelp. ÅÅÅ det hjalp meg bitte litt da! Godt en har sånn sekretær med opplysningsevner. Mat fikk være mat i poser i bilen litt til og jeg styrtet til PC for å sjekke. Jeg var jo brått litt nærmere en løsning og med min tålmodighet så vet jeg å prioritere. Etter så mye styr og av likevel ha sjanse på en FTF til i dag... Tre minutter seinere hadde jeg fått hjelp av en desperat sjel lenger nord som ville ha kontakt med en søring for koordinatutvekselse. 



Igjen ble det en liten bomp i veien. Jeg hadde jo akkurat kommet hjem fra de trakter som boksen befant seg! En kjapp telefon til sekretæren om hun hadde et ledig kvarter innen rimelig tid? Jepp Åse hadde tid akkurat NÅ! Kunne hun være en engel og signere loggen tro? Da ble FTF monsteret tent i øynene til Åse, og loggen signert! Dette hadde jeg ikke klart uten hjelp fra BBuvarp og Teamgeris, tusen takk for hjelpa i dag! Og jeg hørte rykter om at det ble en FTF nordover også. Med en logg der som omtaler meg "but with cooperation with a woman with some dogs it went quite well. Thanks for the special cache and the opportunity to "meet" a nice stranger". Da blir det bare stilig da vel?



Jeg tror nok ringerikes cachere skal være glade for to ting: 

1. at jeg ikke er på tur så fryktelig mange mil hjemmefra. 
2. at jeg ikke skjønner hvordan jeg lager sånne cacher... da kunne det brått blitt mange av dem!  

Dette var knallgøy og egentlig er alt utenom det helt ordinære mye morsommere enn det som er vanlig.  Tusen takk til Knut Olav for dette utlegget! Blå pynt etterlates og Kosunde kan godt lage flere sånne, eller lære meg hvordan 😏.


Dette var det nærmeste bushing på cachetur jeg kom i dag. Kan vel si at man merker at man er i byen, der skal man ikke gå seg bort nei, alt er tydelig merket.


Og apropos tidligere uttalelser på måtte vel mitt hus i byen bli dette her, om jeg skulle flytte til byen... Det finnes altså noen sjarmerende perler her også.


Ikke hadde de så klein utsikt heller. Her ser man hele Hønefoss med kirka litt til venstre for midt på bildet.


"Overvintring"

Så ble det ettermiddag og loggene for dagens tur skulle skrives. De to første gikk veldig greit, men på den siste så sleit jeg litt... Jeg fikk ikke logget!!! Jeg fikk beskjed om å begrense meg!!! Har du hørt på slikt tull da?


tirsdag 21. februar 2017

Ronja nyter kvelden


Når de andre har lagt seg til kvelds, så kan Ronja slappe av uten å bli maset på av Mounty som virkelig har fattet poenget. I kveld virket det nesten som om Ronja begynte å bli litt lei. Hun lå under kjøkkenbordet isteden for å ligge ved grinda så Mounty kunne rundsleike henne.


I går derimot var hun rimelig våt hele lille kroppen. Så om et par dager så blir det fult bad med shampoonering, så lar han henne være i fred. Men da blir det nok mer styr, for Lady og Tessy nærmer seg toppunktet regner jeg med. Da er det en ukes tid til før det blir bading og teppevask av hundetepper. Så kan Mounty slappe av og sove litt mer enn bare når han er med på jobb. Og ikke minst spise skikkelig igjen.


Ronja derimot har stor matlyst, særlig på alt som ikke er tørrfor, men tyggepinner er ikke så ofte på menyen her i huset. Desto mer setter de pris på det når det blir servert.


Mamma hadde bursdag i dag, men hun skulle ikke feire noe. Jeg og Patran gikk bort etter middagen med ei pakke. Så får vi ta kake når Merethe kommer igjen om ei stund. Merethe driver og lager innbydelser til konfirmasjonen, bunaden er bestilt og sølvet ordnet, lokalet er bestilt og det skulle ikke være så mye som gjenstår. Jammen har tiden gått raskt, nå er det ikke lenge før minstemann forlater redet også for å studere.


I morgen er det fridag, og siden Leif jobber natta så er det vel best å rømme huset noen timer så han får sove før han skal på jobb igjen.

mandag 20. februar 2017

Yre mannfolk


Ja det er i alle fall en yr mann hjemme her. Nå som alle tre jentene har løpetid og Ronja som var først ute er høyløpsk om dagen. Ja da er det slitsomt å være en herremann hos oss.


Jeg prøvde å ha Mounty i hundegården ved siden av jentene i dag. Ja siden det var varmegrader så var det ikke synd på han tenkte jeg. Det er jo hus med tepper i der, så selv om det ikke er varme så er det tørt og lunt. Men jeg skjønte fort at det kom til å bli både bjeffing og piping når jeg dro, så jeg puttet han i bilen og tok han med på jobb isteden.


Når det var lunsj så fikk han den vanlige runden rundt kvartalet på Hensmoen for å tømme tankene for både det ene og det andre. Lest "lokalavisa" siden sist han var med da det var løpetid her. Vel tilbake i bilen ble han bindt i en stolpe og bakluka står åpen til jeg skal dra hjem. Bilen står rett utenfor vinduet mitt, så jeg har full oversikt over hva han driver med. Og tenk det, han sover stort sett hele arbeidsdagen... leiter nok på å være herremann i løpehus,


Så synd dette mildværet virkelig satte inn i går kveld og natt. Nå har jeg ratt fått meg min siste skitur på jordet denne sesongen. Veldig kjekt med en times skitur der når hundene har løpetid, da slipper en å annonsere for hele bygda at det er åpent hus. Mounty får en runde til slutt for da må han jo sjekke ut hvor løpetispene har løpt tidligere.


I dag ble det laks og ovnsbakte poteter med grønnsaker til middag. Det tar litt lenger tid å lage slikt, men Patran har maset om laks til middagen lenge nå, Jeg kan ikke si jeg er så begeistret for fisk, men jeg lager det innimellom så de skal bli fornøyde disse jeg deler hus med.


Morgan Freeman er en amerikansk skuespiller og filmregissør. Han er født i Memphis i Tennessee. Freeman hadde sin første filmrolle i Who Says I Can't Ride a Rainbow? fra 1971. Freeman spilte i flere storfilmer i 1980-årene. Ganske seint på kveldene går det dokumentarer på National Geographic hvor han er den som forteller og prøver å finne ut av forskjellige ting ved livet som det egentlig ikke finnes noen bevis for eller mot. De siste kveldene har han tatt for seg religioner, at flesteparten av jordens befolkning tilber en og samme gud. Han har tatt for seg hvordan hver enkelt kultur tar for seg livet etter døden. Ritualer verden rundt, bevis for at noe kan ha hendt, eller ikke kan ha hendt. 


Jeg ser mye dokumentarer og leser jeg ting så er det for det meste dokumenterer om forskjellig, så jeg kan lære noe nytt. Ellers går det i komedier og krim. Skandinaviske eller nordiske produksjoner ser jeg ytterst sjelden, I går kveld dumpet jeg innom en episode av "Petter uteligger" hvor han tok for seg pårørende til ei som til stadighet ruset seg. Jeg har hørt mye skryt om programmene han har laget, men aldri sett noen av dem. Så jeg så det for å kunne se om jeg hadde gått glipp av noe stort. Det hadde jeg definitivt ikke. Når mora får seg til å si at de må stille opp for sin voksne datter som ruser seg fordi systemet har feilet. De må komme om hun ikke er ved sine fulle fem, for ellers så blir hun så utagerende og angriper politi og helsearbeidere. Alt hun klarer å si er at det er systemet sin feil og systemet er ikke bra. Hallo er det ikke hennes datter da? Er det ikke hun som har lagt grunnlaget så datteren skal få et bra liv? Er det ikke hun og ikke systemet som har feilet, Velger noen rusens vei, så får de følge rusens vei og ta konsekvensene. Ikke så rart at en blir paranoid og tror alle rundt deg er sivil politi som spaner og avlytter deg, dersom hverdagen din består av ulovligheter. Det mest tragiske var at foreldrene syntes det var gromt at hun hadde hunder, ja for da glemte hun det tragiske en liten stund. Hva med livet til de hundene da?


I går ble det en runde i skauen med Mounty og Ronja, da passerte vi denne Svartmeisen som var riktig så fotogen. Den kvitret i vei og snudde seg fra side til side.


Svartmeis, Periparus ater, art i meisefamilien. Grå og svart med hvit underside. Svartmeisa ligner granmeis og løvmeis, men har et svart felt på hver side av nakken mellom hvite kinn og hvit sentral nakkeflekk. Veier 8-10 gram. De 7–11 eggene ruges av hunnen i 14–15 dager. Ungene blir flygedyktige etter 16–19 dager. Stand- og streiffugl. I Norge vanlig nord til omkring Salten. Svartmeisa er den minste av meisene og har det spisseste nebbet, noe som gjør den bedre skikket enn andre meiser til å finne mat i nåleverket øverst og ytterst i bartrær hvor den beveger seg raskt og rastløst.


Ellers denne uka så er det vel ikke så mye som skjer. Ikke mye å finne på med tre løpetisper i hus, så da blir det vel ett eller annet på meg og Mounty på onsdag. Torsdag blir det et lite kulturelt innslag i Tigerstaden, med en innebygd overraskelse eller to. Så skjer det vel ikke så forferdelig mye mer denne uka. Wips så er det helg igjen.


Grip dagen

Gjør det du ønsker å gjøre NÅ. Vi lever ikke i all evighet. Vi har bare dette øyeblikket. Det glitrer som en stjerne i hånden vår - og smelter som et snøfnugg.

søndag 19. februar 2017

Blodige territorier


En stykk desperat cocker og en stykk hannhund som ikke tar poenget i det heletatt.


Ronja er høyløpsk, men det blåser Mounty en lang mars i. Ronja byr seg fram etter alle kunstens regler og dytter rumpa si helt opp i snuta på han, men han bare ser en annen vei.


Etter en god stund med mas så gir han rett og slett opp og legger seg til å sove. En lettere frustrert Ronja står igjen og vet ikke helt hva hun skal finne på.


Det er begrenset for hvor lenge en får sove når en iherdig cocker nærmest sitter på snuta de, så han nedverdiger seg i en kattevask. Bedre en ingen oppmerksomhet sukker Ronja.


Men man kan jo styre oppmerksomheten bitte litt, kan man ikke?


Ett lettere oppgitt uttrykk og mangel på engasjement fra den andre...


Så gir Ronja opp og legger seg til lading isteden... hardt liv å ha løpetid...