Badesesongen er i gang

I dag konfirmeres Patran, så det får komme en annen dag. Bildene er fra en tidligere dag da vi var nede i elva for å avkjøle hundene. Det var definitivt ikke min badetemperatur. Jeg vasset litt rundt og fikk formelig kramper i leggene.

Men Lady storkoste seg i vannmassene.

Ikke ville hun gi seg heller, så hun ble rimelig kald før vi gikk.

Ingen nøling fra land, full innsats hele tiden.

Tessy har ikke fult så stort behov for å bade i iskaldt vann, hun begrenser seg til der hun når bunnen.

Lady svømmer jo ut etter pinnene, så da trenger ikke Tessy. Bedre å vente for å få dem avlevert i vannkanten isteden.

Frådene elvemasser.

På land skal alle stokkene. Nå som det er forholdsvis høy vannstand er det mye rart som kommer flytende i vannmassene.

Også er det noe en tror en får tak i...

Stort sett så går det etter planen.

Tessy var ikke helt rolig hun heller da hun ble litt varm i trøya. Men hun syntes det var litt i kaldeste laget, for hun var ofte oppe på land i sola for å varme seg.

Så er det inn for landing...

Litt pinnebearbeiding må til.

Litt posering innimellom slagene.

I vannet er det ikke mye samarbeid, der er det konkurranse til siste pote.

Da er det nemlig førstemann som gjelder.

Målbevisst.

Bare en holder hodet over vannet så har en oversikt.

Elva går fort opp og ned i vannstanden.

Så forsvinner vannmassene ut over fossekanten.

Klart fint vann i elva når det er så mye vann.

Mounty var godt fornøyd med å ha vasset litt i vannkanten før vi gikk hjem igjen.

Opplading

Dette må da være en fugleunge? En uredd dunet ball som slett ikke var redd.

Langhelg og late verandadager, i alle fall på ettermiddagene. Kveldssola er god og ha på verandaen. Da koser vi oss både to og firbeinte. Leif er ferdig i Danmark og har noen dager fri før det er jobbing igjen på han. Jeg skal jobbe et par uker til før jeg skal ha to uker ferie.

Grådig snok i matfatet.

Aller helst skulle han tatt med seg hele meisebollen når han dro avgårde.

Nå er det bare dompapp hannen å se på fuglebrettet. Det tyder på at hunnen ligger og ruger på noen egg ett sted. Det hadde vært veldig koselig med mange dompappunger hoppende rundt da.

Han holder seg stort sett på egen side av fuglehuset, han er jo forholdsvis mye større enn de andre fuglene også.

Jeg sliter litt med å få fram vingene ordentlig når jeg tar bilde i bevegelse, spørs om jeg har litt for langt hold når jeg knipser fra verandaen. Men det er få andre steder å stå litt i ly så de ikke ser meg.

Noen fugler er mer vare enn andre. Noen av dem sitter omtrent på verandakanten på huset når jeg åpner taket for å fylle i mer fuglefrø.

Håper på en sommer full av nydelige solnedganger...

God skuv...

Eller en positiv trend om du vil. Håper den holder seg lenge denne positive bølgen som har kommet nå. Nå faller den ene brikka etter den andre på plass, så nå er det bare en eneste en igjen før alt er i boks. Da kan man ta noen bilder for å fordrive tiden litt. I dag ble det handling til konfirmasjonen på søndag. Duk, lys og bordpynt, servietter og ikke minst blomster. Når Patran har sett seg ut noen hun vil ha, så måtte vi Hønefoss rundt for å prøve å finne sånne overstore prestekrager med andre farger. Det var tre slike buketter å oppdrive, så da var det bare å kjøpe stæsjet i blomsterfarger. Tydeligvis var det mange andre som hadde fri i dag også, men det hadde sikkert vært verre i morgen.

I morgen kveld skal vi ut til Røssholmstranda for å pynte bord og gjøre ting klart til søndag. Ikke sikker på om jeg liker værvarslet med de temperaturene som er varslet. Men det skal være kjøligere på søndag enn lørdag i alle fall. 

Her en kveld prøvde jeg meg på noen skumrings bilder av noen blomster. De ble slett ikke så aller verst synes jeg selv i alle fall. Nå har jeg blitt så kjent med det nye kamera mitt at jeg har begynt å utforske litt innstillinger for å kunne oppnå noen effekter dersom det skulle være nødvendig. Da er blomster fine ting å ta bile av. For det første så blir de ikke lei, de står helt rolig, de har forskjellige farger og størrelser... men de er ikke så enkle å få til å posere, så en må være litt mer aktiv fotograf enn om en tar bilde av noe som leer seg med litt oppfordring.

Nå er de snart avblomstret, men nye trær og blomster står snart i kø for å vise seg fram.

Våronna er ferdig og kornet har begynt å spire. Da er pollensesongen snart over også, så nå er det snart bare fryd og gammen.

Siden Patran har konfirmasjon på søndag har jeg tatt meg fri på den inneklemte dagen. Må få ordnet litt blomster og annet stæsj til dagen. 

Hundene benytter hver minste anledning til å få duppet seg i alt som er flytende.

Det blir litt krabbing rundt på knærne når en er ute med kamera.

Badetemperaturen er ikke så nøye.

Pinner er til for å deles opp i mange mindre pinner.

Det er like sikkert som at man må riste seg skikkelig etter at en har badet i bekken.

Det ser ut til at det blir blåbær i år også.

Det er bare så vidt de har tid til å posere litt. Mounty, Tessy og Lady.

Man må da bade skal du vite, vannet kan jo bli borte helt plutselig!

Litt drikke må man også ha etter all løpingen.

Baksiden kan også være fascinerende. 

Ha en riktig flott helg!

Ett avsluttet prosjekt

Nine hundred and ninety nine down, one to go... med avslutning 31. mai. Andre prosjektet ble avsluttet ved at det ble publisert i her en kveld. En vennskaps cache som en må samarbeide om å klare å løse. Jeg fikk lyst til å lage en slik etter at det dukket opp en slik i Hønefoss i vår. Etter litt sjekking rundt så fikk jeg med meg Siv Anita med bloggen Villmarkshjerte. En av de som fikk meg til å starte med geocaching, ved at jeg startet å følge turinnleggene i bloggen hennes. Geocaching bringer deg på utallige steder du aldri hadde besøkt om det ikke var en cache der. Sånne vennskapscacher skaper mye engasjement og det virker som folk koser seg når de må slite litt ekstra for å få alt de trenger for å få logget.

I morgen skal jeg på tur for å legge ut en boks eller to til det tredje prosjektet mitt, da er jeg halvveis med det. Ringerike har blitt det skikkelige cacheeldoradoet etter hvert. Mange flotte cacher og ikke minst mange flotte plasseringer. 

Tirsdag logget jeg en nypublisering rett ved jobben, den var skikkelig forseggjort og gjennomført. Åse ga meg et hint om nypublisering på morgenen, men jeg tenkte egentlig å drøye den til lunsj. Men når en bare er noen meter unna og vet at en har en stor sjanse på FTF, da begynte det å krible bitte litt. Men er jeg for langt unna så er det helt greit å logge som nummer fire eller ti også for den saks skyld. Erfaringsmessig så blir vi fort bitte litt giret når vi legger våre hoder i bløt jeg og Åse. Så godt vi har litt annet å holde på med i hverdagen også, så får vi kose oss på ledige onsdager framover. 

Godt pollensesongen er på hell her, så en kan bevege seg litt skauleis igjen. Full innsats før det er ferie... lurer på om det blir litt skraping av vinduskarmer og maling den ene uka, så får en ligge rett ut andre uka... eh nei det er slett ikke helt meg.