Gems weekly photochallenge #6

 

Der jeg bor er det ikke sol fra november til begynnelsen av februar. Når februar nærmer seg slutten kan en sitte på gårdsplassen ved garasjen og hundegården og nyte vårsola. Tror både jeg og hundene stortrives når de kjenner den varmer mot pelsen.

Ronja liker å sitte på fanget og da hender det at hun sovner når hun ligger i armkroken.

Hun er ikke helt borte fra å posere bitte litt heller hun. Men i full fart liker hun seg nesten best.

Men mosekosing er både mine hunder og katter vant til. Noen ganger blir de ikke fornøyd før de har hatt litt mosekosing.

Ukens ord er Mysa

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

År 46, tidenes lengste år

Noe så nydelig skal man leite litt etter, men så lenge elva ikke er helt frosset igjen legger vanndampen seg i store rim krystaller på buskene i jordekanten. Når sola skinner på dem så glitrer det som små diamanter.

 

Egentlig kan man ikke klage på litt kuldegrader når det er dager med sol fra morgen til kveld. Når en kan ta med hundene og at de fremdeles er like reine når vi skal inn igjen. Når en kan fyre i ovnen og holde seg god og varm inne etter en kald dag ute. Når man faktisk bare kan tre på seg varme sko og en vinter dress for å nyte påfyll av sol og en liten dose glede i livet.

Det er liksom ikke så farlig om sola ikke skinner på gårdsplassen ennå, for nå skinner den nederst på jordet og da kommer den øyeblikkelig helt opp på gårdsplassen. Det er ikke så farlig om kvikksølvet nesten ikke synes når du står opp, for du veit det krabber oppover hele dagen. Sakte, men sikkert til sola igjen gjemmer seg bak Holleia igjen. 

Når man kan ta med seg fotoapparatet og knipse løs for å finne fine motiver i rimet. Når sola får bedre tak så blir det ikke lenger hvite tretopper å ta bilder av. Det er det som er litt spennende med fotografering. Ser du et motiv så må du knipse der og da. Ja for med annen lyssetting, noen grader varmere, en annen vinkel på lyset eller solstrålene så er hele motivet borte.  Og det kommer aldri tilbake. Jeg må innrømme at jeg angrer på endel motiver jeg aldri fikk tatt bilde av. Om jeg ikke hadde kamera, eller at jeg rett og slett ikke knipset.

Med årene så har jeg vel knipset litt mer enn jeg gjorde tidligere. Knipset litt mer offentlig og ikke brydd meg om at noen tittet litt på meg. Erfaringsmessig så bryr ikke andre seg om jeg tar bilder, det har blitt mer vanlig at alle knipser med mobilen i alle retninger. Det er ikke veldig mange som knipser løs med ordentlig kamera. Men jeg får mer glede av å knipse med kamera enn med mobil. 

Jeg veit hva jeg vil og jeg veit jeg får det som jeg vil, bare jeg er litt tålmodig. Bare jeg ikke tenker for mye på det, men bare nyter hver dag for seg. Finner på litt hver dag og ikke bare synker ned i sofaen og blir der til jeg skal tusle til senga. Nå er det nemlig bare to måneder til påske og med påsken så kommer våren. Når våren kommer så kommer også muligheten til å dra på tur uten snø. Jeg er ikke så begeistret for skiturer i hytt og pine, men noen ganger i året går helt greit. Ellers holder jeg meg stort sett på jordet her, så hundene får løpe litt og strekke på beina.

Men ikke minst når påsken kommer så er det brått værmessig mindre klær forhåpentligvis, så da må man gjøre litt innsats for å få sommerkroppen 2021. Jeg begynner nemlig å bli litt ukomfortabel tung. Man må gjøre en innsats før det blir for mye å ta tak i. Så i februar blir det bare brus i helgene og ikke godteri, så får en se hva vekta står på når første vårmåned gjør sitt inntog. En må ha trua og litt innsatsvilje.

Jeg skal på mange turer i sommer, da er det også greit å ha litt grunnlag så en ikke blir så sliten. Planen er en teltovernatting på toppen av Nautskardfjellet så jeg får tatt bilde av sol opp og sol nedgang. Det er vel den eneste planen som er spikret for sommeren. I sommer skal jeg ikke ha regnvær de ukene jeg har tenkt å ha ferie, så da er det håp om å få gjennomført mange flotte turer.

Sola titter over kanten av Holleia, så nå krabber sola oppover jorde dag for dag.

Det er ikke lange stunda sola skal skinne på buskene før de er reine for rim, så det er bare å nyte så lenge det varer. Jeg er heldig som er ferdig klokka tre på jobb, da er det ennå lyst en god stund før det er på tide å gå inn igjen. Det blir jo kaldere med en gang sola forsvinner.

Jeg kunne tenkt meg 20 centimeter med snø så det ikke blei så hardt i skiløypa, ellers er jeg egentlig fornøyd nå altså.

Flotte forhold for makrofotografering. Greit nok uten votter i sola også. Ta bilde med votter har jeg aldri klart.

Hvorfor i himmelens navn har syv av årets måneder 31 dager, fire 30 dager - mens én har 28? Utrolig nok har det det lite med himmelen å gjøre, men mye med valg som i dag fremstår helt idiotiske. Dessuten kranglet man. Mye. Så mye at et år i historien ble 445 dager langt for å rette opp egne feil. Du kan med en gang legge fra deg tanken om at dette har noe med de nøyaktige syklusene til månen å gjøre. Månefasen er på ca 29,5 dager, og kalenderen har aldri stemt spesielt godt overens med månedens vandring.

Med svært turbulente politiske tider frem til Julus Cæsar tok over makten, skulle det vise seg at en ikke tok spesielt nøye på denne jobben. Hva kalenderen sa og hva årstidene faktisk viste, var langt fra hverandre. Han ville at kalenderen og årstidene igjen skulle stemme overens, og for å oppnå dette måtte det tas tak. År 46 f.kr. ble derfor utvidet til 445 dager! Dette ble dermed tidenes lengste år. Samtidig fordelte han ut ti ekstra dager på de eksisterende månedene for å faktisk få året til å stemme overens med sola. Dermed var den julianske kalender en realitet.

Den korteste måneden februar fikk av ukjente årsaker ikke noen ekstra dager - men noen hevder at en ville at vinteren skulle være over tidligere, og da var en kort februar tingen. En annen kjent teori, om en ikke særlig troverdig, var at måneden sextilis (august) fikk to ekstra dager, noe som gjorde at det ikke var igjen noe til februar. Hvorfor? Vel, Cæsars utkårde etterfølger var jo Gaius Julius Caesar Augustus... Februar ble i stedet satt til måneden som kunne få en ekstra dag hvert 4. år, for å korrigere at jordens vei rundt sola er på ca 365,25 år.

Uka som gikk #5

Akkurat nå 

Årests aller første glimt av sol inn på kjøkkenet. Bare noen minutter, men de blir fort flere minutter når sola først har kommet seg over kanten av Holleia. Det ble tur i sola i går med Bella, Ronja og Mounty. Da møtte vi pappa som var på vei hjem igjen, for det var visst noe ski sak på tv. Etterpå ble han med på ski på jordet. Han liker nok best å gå uten Bella, Tessy og Hailey, for Bella tråkker stadig bak på skiene. Klart det er mer gøy med han som går mye forter enn meg, men de kom raskt tilbake og luntet med meg noen runder på jordet. Vi gikk til sola forsvant bak Holleia.

 Fortsatt iskaldt for småfuglene og de blåser seg opp som små baller der de nyter fuglematen som blir hengt ut til dem. Etter nyttår har jeg hatt en javn stigning av lesere på bloggen og jeg håper den trenden holder seg. Det betyr at innleggene når ut til flere og det er flere som kommer tilbake og blir trofaste lesere.

Det er litt gøy å se utslag på statistikken til bloggen når jeg bestemte meg for å gjøre litt mer ut av det og gå inn for å få flere lesere som kom tilbake for å lese oftere her inne. 

Ukens tanke 

Jeg fikk et armbånd til jul som det sto "Live in the moment" på. Jeg ble trekt ut på å få en gratisk kortlegg fra tarot og englekort, der kom det også fram at jeg måtte nyte øyeblikket, slappe av og være i øyeblikket. Ja så har jeg gjort det siden nyttår da. Jeg har gitt slipp på fortid og ikke planlegge framtia, bare ta ting som de kommer. Dette viser at tankens makt gjør noe med hvordan vi lever livet vårt og hvordan vi har det med oss selv. Jeg kunne velge å fokusere på alt som er negativt og alt som ikke gikk som planlagt tidligere. Lulle meg inn i hvor synd det var på meg og forvente at andre skal ordne opp og gjøre så jeg har det bra. Men jeg har valgt å leve akkurat nå, valgt å se løsninger og håpe på det beste. Karma bites you honey...

Ukens favoritt dag 

Kanskje det var tirsdag da det ble bare 12 kuldegrader utover dagen. Det skyet til og jammen så kom det noen snøfnugg også slik at isen ble dekket. To av pakkene jeg hadde bestilt meg på nettet ble levert og jeg kunne nyte nye forede skøyter. Nye klær kom også sammen med noen klær til Patran, så jeg tror jeg går for tirsdagen denne uka her. 

Ganske greit på onsdag også, da snødde det også, så nå er det ikke holke lenger på gårdsplassen.

Ukens irritasjon 

Jeg tenkte egentlig jeg skulle være litt føre var og sette på batterilader på bilen min da det har vært så kaldt lenge. Greit å sjekke tilstanden liksom før en står der med flatt batteri en dag en skal på jobb. Jeg opp med panseret, så en svart boks og vippet av dekslet. Eh nei det var sikringsboksen gitt. Bladde litt flyktig i instruksjonsboka, men der var det ikke noe detaljert om hvor batteriet satt. Inn for å få litt varme i fingertuppene og google litt flyktig. Det var nok flere som lurte på det der, for når jeg begynte å skrive inn så poppet det opp forslag med det samme. Det skulle sitte under dekslet i bagasjen. Jeg ut igjen, men der var det alt annet enn batteri. Så en liten frustrasjon på Facebook og vips så hadde jeg en link fra Youtube. Ble tipset om at det sikkert var ladepunkter i motorrommet når batteriet var så kjelkete plassert. Så jeg får vel kanskje kikke litt etter dem i morgen kanskje... eller til våren.

Ukens arbeid 

Intenst da det er ny månedsavslutning. Da er det ikke noe slingringsmonn, men full innsats og bare krysse fingrene for å slippe overtid. Men med store problemer med regnskapssystemet så tok det jammen tid å få gjort det en skulle til rett tid.

Ukens høydepunkt

Helt klart fredagen! Kenneth hadde bursdag og vi dro på Pampas for å spise middag. Må jo feire at han har blitt ti år eldre enn hva jeg føler meg.

Jeg og Patran plukket opp Kenneth ved sekstiden og dro til Pampas for å spise pepperbiff og baktpotet,  til dessert ble det vaniljeis og varme bjørnebær uten eggelikør. De andre spiste annen type biff og Patran ble så mett at det ikke ble plass til noe dessert. Pampas leverer hver gang, billig og godt og ikke masse folk så det går helt greit å holde en samtale igang ved bordet uten å rope.

Ukens anbefaling 

Jeg setter stor pris på netthandel og i det siste så har vel kortet gått litt varmt. Men det er gøy da når det røsser inn med pakker i posten. Noen så store at jeg må hente de, da de ikke får plass i postkassa. Forrige uke fikk jeg badesalt med lavendel. Det var skikkelig salt fra gruve i Polen og tørkede lavendel biter. Jeg testet det en kveld og for en opplevelse, det var noe annet enn sånn badesalt som det er tilsatt konsentrat i så du lukter på ti meter avstand, selv etter en dusj. 

Ulempen var at når badesaltet hadde løst seg opp, så fløt lavendelen rundt og løste seg ikke opp. Men det lukta veldig godt da. Den virker veldig drøy i bruk også, så her kan jeg kose meg mange ganger selv om glasset ikke var så stort. 

Ukens generelle tips 

"Att se bortom vintern"

Jeg var litt usikker på hva som egentlig ligger i denne overskrifta, men jeg velger å tolke det som det aller første tegn på vår. Når en liksom tror det er vår, men vinteren har ikke sluppet taket riktig ennå. Norsk og svensk er egentlig ganske likt, men av like vel veldig forskjellig.

De første vårtegnene hos meg er at hestehoven stikker fram fra grøftekanten. Yndige små gule nøster som trosser både kuldegrader og om det skulle komme litt snø når andre ikke forventer det. Tygge stilker som strekker seg lengre og lengre mot himmelen etter hvert som dagene blir varmere.

De kommer tett i tett etter hvert og danner store gule tepper i veikantene og andre steder der jorda begynner å bli varmere av vårsola. Jeg bor på skyggesiden, eller måsasia som vi sier herover. Der sola er borte om vinteren og kommer sakte krypende litt og litt oppover dalsiden ettersom våren kommer mer og mer. Ikke bare på kalenderen liksom.

De lukter ikke så godt, men det er liksom litt tradisjon å plukke med seg de første hestehovene en finner. Sette de i et eggeglass på kjøkkenbordet, for å få skikkelig vårstemning når man sitter for å spise frokost. Jeg har ikke noen av de tidlige vårblomstene i min hage. 

Jeg har ikke krokus og snøklokker og hva de nå heter alle sammen som sloss med snøen for å spre glede i beddene rundt husveggen. 

Etter hvert kommer det til en overgang, når blåveisen også vil ha litt oppmerksomhet. 

Jeg har ikke blåveis akkurat rundt mine vegger, men et lite stykke opp i skauen der jeg bor er det en lang skråning som er helt dekket av blå blomster. De lager et helt teppe mellom trærne. For noen år siden hogg de en stor flate der, men det ser ut til at det ikke har blitt noe særlig påvirkning på blomstringen av blåveis.

Enkelte eksemplarer kan være nærmere lilla enn blå i farge. Noen kan til og med være nesten helt hvite i kronbladene. Jeg har hørt at de får farge etter hvilke næringsstoffer det finnes i jorden der de vokser, hvor sant dette er er jeg ikke så sikker på. For en kan finne flere typer side om side.

Det er liten vits i å plukke med seg disse inn. De blir avblomstret i løpet av få dager. Så jeg lar de stå ute i naturen slik at en kan glede seg over dem i flere uker.

Det er tydelig at det er mange blåveiser i området rundt her jeg bor, for det er til og med laget en sang om en liten pike som går å rusler med blåveis i sine hender.

Blåveispiken 

Jeg går og rusler på Ringerike,

 på stille stier jeg sjelden går.

Da kommer mot meg en liten pike,

 en lubben unge på fem, seks år. 

Hun bærer blåveis i sine hender,

 den første hilsen fra vårens muld,

 hun møter meg som en venn hun kjenner

 og står og smiler så tillitsfull. 

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem

 for hun har plukket dem nettopp nå.

 Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem 

si´r hennes øyne, de store blå. 

Så rik en gave har ingen gitt meg

 som denne dunbløte barnehånd,

 Hun får no´n øre så hun kan kjøpe

 litt sjokkolade og dropps og sånn.

 Hun løper fra meg med takk i blikket,

 hun danser lykkelig på vårens vei,

 hun løper fra meg men aner ikke

 at det var hun som var god mot meg. 

Melodi: Kurt Foss/Reidar Bø Tekst: Arne Paasche Aasen

Hvitveisen kommer samtidig med blåveisen omtrent, den har mer blader og holder heller ikke lenge inne om man plukker dem.

De danner grønne tepper i skogen som bølger seg fram mellom trærne. Når blåveisen holder seg mye til barskog, så er hvitveisen oftere å finne i bladskog.

Hvitveisen kan en lage blomsterkrans av da de har forholdsvis lange medgjørlige stilker. 

Blomster er et yndig objekt når man liker å ta bilder. De endrer seg fra dag til dag og en kan få fram forskjellige stemninger bare ved å endre lysforholdene og avstand man tar bilde på.

Men det er ikke bare på bakken det blomstrer på våren, det blomster i trærne også. Gåsungene kan man plukke inn fra et tre som heter selje. Om man ikke putter de i vann så holder de evig. Putter man kvisten i vann så kommer pollenet fram etter kort tid. Dette treet har mye sevje i barken på våren, så en kan også lage fløyte av denne kvisten. Det lønner seg å ha en litt tykk grein når man skal lage det, da er det enklere å få av barken uten at den sprekker. Kan du ikke lage seljefløyte, så kan du lære det ved å klikke her.

Til våren skal jeg besøke slottet i Oslo, der har de plantet hundrevis av krokus i slottsparken. Denne siden kan du følge på facebook. Den er ofte oppdatert med når ting starter og når det er som penest. I år holder de også Dronningparken åpen, denne pleier å være stengt om vinteren. De har mange flotte blomster i slottsparken sin gjennom hele sesongen. 

I 2018 var jeg der i mai, da hadde pinseliljene tatt over det bølgene teppet mellom de gamle trærne.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Hver uke er det et nytt tema.