Skitur på Breivannet

Nok en herlig påskedag og planen var lagt dagen før. 

Jeg lånte med meg Pink på skitur. Med det flotte påskeværet som har vært i år, så må man benytte anledningen til å være litt aktiv utendørs. Jeg hadde lyst på skitur etter gåturen på skaran dagen før.

 Problemet var bare at Pink ikke skjønte hvor vi skulle. Det var jo ingen løype ute på vannet. Så hun snudde seg stadig for å se på meg om vi var på riktig vei liksom.

Men det ble nå en god runde langs kanten for å få noen kilometer på ski. Snøtt 5 kilometer ble det totalt.

Pink er bittelitt oppgitt over meg og den fotograferingen min. Det ble ikke noe særlig bedre av at jeg møtte på kjentfolk ute på isen heller. Jeg sto vel kanskje et kvarter eller så å snakket med dem, da var det nok altså, mente Pink. 

Jeg hadde parkert på dammen, så vi gikk nedover langs land der før vi holdt andre siden av vannet oppover. Når jeg går runder så er det liksom litt mer ryddig å gå med klokka og sola og alt annet som går i runder. Det blir liksom så bakvendt å gå motsatt vei.

Det var en god del pilkere ute på isen, men det var ingen store mengder med fisk ved noen av dem.

Det var ikke mye drahjelp å få i dette flate terrenget, jeg hadde håpet på litt fart egentlig.

Spørs om jeg hadde fått mer utbytte om jeg hadde hatt med meg en elghund på isen. Nederst i vannet var det mange krysninger med elg.

Men nysgjerrig er hun i det minste... Et gammelt båthus måtte sjekkes.

Så kunne vi sette kursen mot neste gruppe med pilkere

Jeg prøvde å fortelle Pink at dette var skiløype, men hun var ikke enig i kvaliteten og trakk like dårlig som tidligere på turen.

Da tok vi noen sveiper opp på land, så vi fikk litt nedoverbakke og fart ut på isen til tider.

Det var noen oshull midt på isen. 

Når vi krysset oss tilbake over isen for å finne bilen igjen, var jeg sikker på at vi gikk på baksiden av ei øy... men så feil kan man altså ta.

Så lenge en har ski og snøen bærer, da er det bare å krysse fingrene for at det er framkommelig helt til du treffer vannet igjen. Det så ut til at Pink likte dette veivalget bedre enn den flate isen. Hun så kanskje fram til å finne ei skiløype å følge...

Vi fant fram og så var det straka vegen tilbake til bilen.

Ingen panikk på de andre pilkerne om en pilker er borte. Ser ut til at det er en stund siden han gikk gjennom isen, for hullet er ganske tett blitt.

Påsketur til Bårnåsåsen

 

Det ble en skikkelig lat mandagsmorgen. Da var det skikkelig feriestemning og jeg kom ikke igang med noen verdens ting egentlig, før klokka var blitt ett omtrent.  Litt smådisig og ikke knallsol, men varmt nok å gå i ullgenser.

Jeg hadde ikke så mye hverken mål eller mening med turen da jeg gikk hjemmefra. Jeg så at det ikke var så veldig trafikk på riksveien, så jeg satset på å krysse den. Så endte det opp med at jeg fulgte jernbanelinja selv om veien var rimelig sølete.

Men klinete blir jo hundene bare de går fra veien og opp til gårdsplassen hjemme også. Så da er det bare å la det stå til.

Jeg snakket med en jeg passerte som kom skauleis, han kunne bekrefte at skaran holder, så en kan gå hvor en vil. Så når veien sluttet, ja da la vi i vei mot Bårnåsåsen. Det fantes ikke et fotspor innover på snøen som hadde kommet for mange dager siden.

Det var bare noen gamle revespor som krysset fram og til bake til tider. Et par elgspor som var fra før siste snøfallet. Og skaren holdt både meg og hundene.

Helene harefrøken hadde også gjort noen runder for en god stund siden.

Hadde jeg hatt behov for truger så kunne jo ikke Hailey ha vært med på tur.

Jeg er glad jeg er i såpass god form at jeg kan gå dit jeg vil i det terrenget jeg vil uten å pese som en hvalross og grue meg til morgendagen. Ankelen er problemfri siste året, så kanskje jeg ikke merker noe mer til den.

På toppene begynte det jammen å våres i solhellinga.

Toppen ble nådd og jeg kunne skue oppover Soknedalen.

Ikke så aller verdt nedover Soknedalen heller.

Med så fine forhold så blir det til at man knipser mange flere bilder enn man egentlig trenger. Men det er bedre med et bilde for mye enn ett for lite.

Jeg gikk helt bort til hytta på toppen. Der var det noen som hadde satt noen planker på kryss i døra, så folk ikke skulle gå inn. Det er alltid noen besservissere som liksom skal "skåne" andre folk. Den stengingen der holdt i allefall ikke noen dyr ute.

Fortsatt like hjemmekoselig der, med ferdig dekket bord.

Utsikten er upåklagelig i alle retninger.

Jeg valgte en annen rute tilbake for å få en runde ut av det.

Man trenger ikke å dra på fjellet for å nyte hvite urørte vidder så langt øyet kan se.

Godt sola ikke steika fra skyfri himmel, da hadde jeg nok sliti med å komme meg tilbake til veien. Snøen begynte å gi etter i solhellingene og en stund tråkket jeg gjennom tredje hvert skritt.

En stund var det best å trekke ned i gropene der sola ikke hadde fått så  godt tak.

Vi skrådde utover mot jernbanen, da fikk vi utsikt rett hjem.

Rett over hodet til Hailey bor jeg. Helt derfra hadde jeg gått. Jeg fant ut at jeg skulle holde ytterkanten bortover, for der hadde jeg ikke gått tidligere. Jeg har stort sett holdt meg innafor og mot Gardhamarmarka når jeg skal gå hjem igjen. Artig med forandring. Den store furua på enden av gruppa var neste mål.

Når jeg kom dit viste det seg at noen hadde laget ei huske og hengt opp der.

Noen hadde til og med tatt seg bryet med å lage turbord der. Hadde det vært endel grøvre trær inærheten kunne man tatt en hengekøye tur dit.

Jeg skrådde rett ned lia, for å komme tilbake til veien. Jeg hadde ikke spist på en stund så jeg fant ut at det var greit å lage seg litt middag snart.

Stoler man på magefølelsen så kommer man tilbake samme sted som man gikk opp, til tross for at man kommer fra en annen kant.

Fortsatt god påske!

Påskens gode gjerning

 

Når man har påskefri så må man passe på å kose seg. På søndag tenkte jeg at jeg skulle være litt hyggelig og be med mamma og pappa opp i havna, for pølsegrilling. Kjekt å ha med grunneieren når man skal lage bål.

Her på bruket kan man jo ikke gjøre noe uten at Oliver skal ha en labb med på hva som skjer. Om han likte det er lettere uvisst, for han mjauet mye. Ting var tydeligvis ikke som det skulle være. Sitte i skauen da gitt, med bål og greier. 

Maten måtte sjekkes, men det så ikke ut til at det var noe som falt i smak. Klart råløk er ikke direkte noen som katter elsker kanskje?

Mens vi venter på at bålet skal bli til glør, Bella tar ikke sjansen på at det skal serveres noe uten at hun får en liten smak i det minste.

Været denne påsken har virkelig slått til, i allefall så langt. Jeg håper på bra vær resten av påsken også. Man må nyte fridagene man har. Det blir tidsnok tid for å jobbe igjen.

Nok av snø ennå, så det er ikke noe fare med veldig mye større bål enn man har tenkt. Det er ikke så mye varme som skal til for å varme noen grillpølser.

Man trenger ikke ha unger i hus for å kose seg ute heller. Jeg er blitt riktig så god til å nyte livet.

Har du passet på å koset deg i påsken da? Det er jo bare å gjøre som man vil for å ha det ålreit, så kan andre gjøre som de vil for å nyte sine dager. 

Jeg hadde kokt med meg vann så det ble en kakaokopp mens pølsene ble grillet.

Livet er best ute i fint vær. Jeg koste meg i alle fall, det virket som mamma og pappa gjorde det også. Det er mange år siden vi har grillet i skauen. Tror ikke det har skjedd siden ungene var små.