Når det var litt i overkant mye snø der vi hadde tenkt oss på tur, så ble det en alternativ tur med stolpejakt på lørdag. Marius stiller opp på tur, men denne runden var ikke ny for han. På Røverkollen hadde han vært på mange ganger tidligere. Det er en mengde sykkelstier i det området.
Jeg plukket opp Marius så kjørte vi ned til Romsås for å parkere. Kunne gått fra Gjelleråsen også, men da hadde vi fått litt snau tid på runden, og med at jeg skulle ha Sofie noen timer på ettermiddagen. Helt greit å ha fult program når man har fri til tider, men ikke hver helg. Jeg kunne vært hjemme og hatt en lat dag på verandaen isteden.
Røverkollen er et gammelt vardefjell med fem fredede bronsealderrøyser. Den gamle Bergensveien gikk langs foten av kollen som kan ha vært et lagelig tilholdssted for postrøvere. Røverkollen telesenter består av et 84 m høyt betongtårn med 29 m høy gittermast for mobiltelefon-sentraler, reist 1978. Fungerte som reserve og supplement til Tryvannstårnet.
Med temperatur på 20 varmegrader i skyggen, så steika det bra oppover i lia mot tårnet. Jeg gikk i t-skjorte og turbukse. Fjellstøvler, for Marius påsto at det ikke var joggeskoføre på toppen. Jeg skal være enig i det, men det blei rimelig varmt utover dagen.
Vi møtte endel folk i løpet av dagen, men i og med at det var såpass sentralt strøk så hadde jeg trodd at vi hadde møtt veldig mange flere enn vi gjorde.
I og med at det var litt uvisst om vi måtte vabbe et stykke i snø på toppen, så var det bare Bella som ble med på turen. Hailey virket litt sliten etter de to turene hun fikk på fredag. Da var det godt for henne å hvile litt på lørdagen.
Deler av området mellom Røverkollen og bebyggelsen er vernet, Røverkollen naturreservat, barskogsreservat opprettet 9. juli 1993. Reservatet mellom toppen av Røverkollen og bebyggelsen på Romsås utgjorde ved opprettelsen i alt 126 daa. I 2019 ble naturreservatet betydelig utvidet og utgjør deretter 1434 daa. Det strekker sg nå til bygrensen mot Nittedal i nord, i vest hele vestskråningen av Røverkollen nesten ned til Steinbruvann, og i sør hele Ravnkollen. Formålet med fredningen er å bevare et særpreget kalkfuruskogområde med sesongfuktig utforming.
Berggrunnen består av nordmarkitt, men kalkrike bergarter finnes flekkvis, særlig mot nord. Jordsmonnet er grunnlendt med eksponerte svaberg. Vegetasjonstypen er i hovedsak kalkfuruskog. Inn i kalkfuruskogen strekker det seg arealer med fattig, lyngrik furuskog, lågurtgranskog, blåbærgranskog og høgstaudegranskog.
I fuktige perioder overrisles området av næringsrikt sigevann fra kalkrike bergarter oppe i lia. Det svært rike feltsjiktet viser en spesiell blanding av arter med forskjellig krav til fuktighet. I nedre deler er tørkepreget sterkt og vegetasjonen er knyttet til sprekker, forsenkninger og kanter av steinblokker. Fuktighetsforholdene gir en karakteristisk sesongfuktig, urterik kalkfuruskog, hvor det blant annet vokser flere arter orkideer. Naturreservatet er mye benyttet som nærfriområde for beboerne på Romsås, og det går flere stier i området.
Fra toppen av utsiktstårnet så vi både Holmenkollen og Tryvannstårnet.
Det ble noen høydemeter for å få fullført hele runden med både stolper og Røveråsen. Ja ikke bare høydemeter, det ble jammen noen meter på bakken også.
Det var helt og holdent Marius sin ære at alle stolpene på dette kartet ble plukket. Jeg datt litt av lasset når vi skulle orientere oss mellom alle blokkene og gangstiene for å finne de siste stolpene. Godt vi startet med den delen om ikke hadde stolper, for å si det sånn.
Bella ventet nede. Det hadde ikke vært noe problem å tatt henne med opp vindeltrappa, hun er stabil i alle situasjoner.
Det var stier på kryss og tvers og ikke alle var merket av på stolpekartet i appen, så jammen var jeg heldig som hadde med Marius. Hadde nok blitt mye fram og tilbake på meg, enn de snarveien som Marius tok.
De nevnte gravhaugene syntes godt i terrenget.
Her var det et godt stykke det var helt greit at valget ikke var joggesko i dag.
Resten av runden var forholdsvis bar.
Når det ble bart igjen tok det ikke lang tid før de første blåveisene dukket opp.
Stien svingte ut i åpent terreng og fulgte lyslinja et godt stykke.
Bare å nyte sånne dager.
Denne runden hadde flust med både bålplasser og utsiktspunkt.
Det var ikke helt bart nedover heller, men det gikk greit å komme fram.
At det var lørdag hadde ikke noe å si, her var det aktivitet avlikevel.
Når man ser rundt seg her så skulle man ikke tro at man praktisk talt er i hovedstaden. Oslo er et steinkast unna liksom.
Marius og Bella passet stort sett på å holde baktropp.
Det var rikelig med vann i løpet av turen, så Bella fikk det hun trengte til tross for at det var varmt i været.
Etterhvert kunne stolpesankingen starte.
Bella tar ikke trapper så nøye når det er framkommelig utenfor.
Kanskje ikke så rart, for jeg og Marius er ikke så nøye på om det er sti der eller ei heller. Bare retningen stemmer.
Her ser det fint ut når røsslyngen blomstrer kan jeg tenke meg.
Til tider ganske ravinepreget
Over bekker og våte områder var det delvis lagt klopper
Vi gikk opp steinrøysa der Marius hadde et lite uhell med sykkelen nedover for et års tid siden.
Marius har startet opptreningen til årets telt turer. Sikkert ikke så dumt å bære litt sekk med tyngde i før en skal på tur. For min del holdt det med rumpetaske når det er så mange varmegrader. Jeg synes det er fryktelig varmt å gå med sekk, så det gjør jeg helst ikke.
De siste stolpene befant seg i veldig urbane strøk
Bella fikk et bad og var klar for siste innsats før vi skulle hjem.
Så etter lørdagens runde ligger statistikken sånn ann...
