Lillomarka rundt etter stolper

 

Skiltet med Lillomarka har jeg kjørt forbi mange ganger når jeg har vært nedover Nittedalen. Når det ble lansert stolpejakt der i år, Ja da spurte jeg Marius om han ville skulle noe denne helga. Han ville være med på tur siden Merethe jobbet. Lita jobbet derimot ikke, så hun ble med på tur hun også.

Turen startet fra Skytta og når Marius er med på tur, ja da legges ruta systematisk opp etter kjente og mindre kjente stier for å få til en rundtur som inkluderer alle kartes stolper. God temperatur og overskyet så det var helt greit for hundene å være med på tur.

Jeg raste oppover lista i stolpejakten etter runden vår i dag.

Jeg har ingen planer om å nå toppen, den på toppen nærmer seg 7000 stolper allerede. Men jeg har tenkt å holde på en stund i år, så kan jeg la være til neste år. 

Stiene gikk mellom et utall av tjern som mange sto og fisket ved. Det ble mange stemningsbilder iløpet av dagen. Utover ettermiddagen holdt ikke oppholdsværet seg, men Marius var ganske standhaftig på at vi måtte fullføre runden når vi først hadde startet.

Nydelige gule blomster som vokste i vannkanten. Helt ute i vannet. Jeg synes de ligner på iris, men trodde ikke de vokste i vann.

Vi fortsatte stien langs vannkanten for å gå i retning Lilloseter, der har de nemlig servering.

Bella og Patran oppdaget en enslig andunge, men den pilte raskt i retning av mamma'n og de andre ungene. Når den hadde svømt vekk kunne Bella få avkjøle seg og drikke litt.

Lillomarka er kanskje det mest tilgjengelige turområde i Oslo og strekker seg fra Groruddalen i sør og Maridalen i vest til Nittedal i Nord. På 1700-tallet ble det drevet Kobbergruver rundt Alnsjøen Lillmarka, som det fortsett er rester av, men navnet Lillomarka ble ikke brukt før i 1931. I denne delen av Oslomarka finner du mange flotte stier, skiløyper, utsiktspunkter, innsjøer og vakker skog.

Der var mutter'n

Det ble mye bading på turen, jeg kjente ikke på vannet. Med overskyet vær hadde vi ikke behov for noe avkjøling. Utover dagen ble det naturlig avkjøling via regnet som dusket ned.

Det var veldig varierende terreng i Lillomarka. Noen steder var det forholdsvis bratt.

Før stien snodde seg mellom grantrærne på flat skogbunn dekket av blåbærlyng.

Turens første delmål var nådd. Lilloseter med kafe, dog litt stive priser, men godt smakte det.

Vi satte oss på en krakk ute for å spise rømmevaffel med jordbærsyltetøy.

Den gamle handelsveien fra Oslo til Hadeland passerte Lilloseter. Gamle Hadelandsveien var fotsti og ridevei mellom Oslo og det østlige Hadeland, kanskje fra før tiden for fast bosetting i Hakadal fant sted. Den er også merket som en historisk ferdselsvei av DNT. Dragonveien er en annen vei som gikk fra gamle Bjørvika (Akershus Festning) og over til Hakadal Verk. ‘Bygata’ er den tredje veien til Hadeland som særlig ble brukt vinterstid for frakt av varer til Oslo for salg. Den gikk fra Oslo til Olimb på Jevnaker/Hadeland. Den kan ha vært brukt som handelsvei mellom Oslo og Hadeland til langt ut på 1800-tallet. Om du er ute etter litt mer fakta, så kan du klikke HER. 

Vi valgte stien over et gammelt nedlagt gårdsbruk for å snirkle oss tilbake til bilen.

Deler av stien var blåmerket med mange klopper, så det pleier tydeligvis å være forholdsvis bløtt der.

Multeblomstene var avblomstret, men det var ikke stort med kart å se.

Oppe i skråningen var det en gapahuk, med skikkelig fin leirplass. 

Nytt vann og nytt bad

Marius trener seg til telttur på fjellet. Jeg har også planer om å være med, men går minst mulig med sekk om jeg ikke må. Da får det heller bli litt tungt opp på fjellet til jeg får slått opp teltet mitt. Krysser fingrene for fint vær første helga i juli. Eller så får det bli seinere i år,

Det var ikke alle tjerna som var like store, men idyllen var der.

Så kom regnet og det holdt seg resten av runden.

Nesten så en venter at Nøkken skal titte opp mellom vannliljene

Spørs om jeg skal ta meg en tur ned i elva og se om de blomstrer der nå. 

Etter endel høydemeter opp på Røverkollen var det helt greit med litt utsikt, før vi skulle nedover lia og i enden av vannet for neste stolpe. Stien ble borte som den ofte gjør når vi er på tur. Så da ble det bushing fram til stien som var avmerket på kartet.

Når vi nærmet oss vannet igjen, så gikk vi rett på en andefamilie inne i skauen.

Imponerende hvor godt de små holdt følge med mora når hun vagget mellom blåbærlyng og vindfall.

Turens siste vann og kun en stolpe igjen for å få fullført kartet med 44 stolper.

Marius mente både jeg og Patran burde by på litt intimitet, så fikk vi se hvem av oss som fikk en prins. Jeg trodde det gjaldt kun frosker og ikke padder... 

Dagen ble avsluttet med kalvesteik med fløtegratinerte poteter. 

Breivannet leverer

 

Jammen ble det bading på torsdag også. Jentene satte stor pris på litt avkjøling i kveldinga. 

Er det noe som er sikkert så er det at Breivannet leverer, sommer som vinter. Jeg var litt barnepike på torsdag ettermiddag og når de hentet Sofie så foreslo jeg at de kanskje ville være med på Breivannet og bade de også. Jeg hadde tenkt å ta et kveldsbad for å avkjøle meg og hundene.

Sofie er nesten mer glad i vann enn det Kenneth var når han var liten. Første gang i badevann ute og hun sprutet rundt som hun pleier i badekaret inne.

Jeg er veldig heldig som får lov til å ha så tett kontakt med Dua mi. Akkurat passert 7 måneder og er aller mest opptatt av å reise seg opp og stå. Skulle ikke forundre meg om hun går før hun er 8 måneder. 

Nå kan jeg ta henne med på en tokt eller to for å bade en ettermiddag etter jobb, for etter Hr Yr så skal varmen holde seg lenge ennå.

Gjett om vi koset oss?

Litt uberegnelig med bølgene, for hun skulle ikke være for mye over vann heller da det blåste litt. Men det var ingen grunn til bekymring. Hun tok bølgene på strak arm.

Det ble litt mammakos på Sofie også. De har vært på mye babysvømming og kost seg i vannet.

Tipper dette ikke er siste gangen jeg får kose meg med disse...

En slik sommerdag avsluttes  med skikkelig sommermat.

Pyramiden

Fem sitrende fortellinger av godt Mankell-merke. Forfatteren går tilbake i tid, til 1969, da den 21 år gamle politikonstabelen Kurt Wallander finner naboen skutt. Til slutt ender den opp i det året Morder uten ansikt, Mankells første Wallander-roman, tar til.

Jeg hadde ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, så når Hilde lurte på om jeg ville ha noen bøker så slo jeg til. Dette er ei bok som er skrevet etter de andre om Willander, men i og med at den handler om da han var ung og hvordan han blir etterforsker. Ja er det ikke logisk å starte med denne boka da, tenkte jeg. Så sånn ble det.

Han har en litt gammeldags måte å skrive på, i allefall denne boka. Men bare en ble vant til stilen så var det egentlig ei fengende bok. Det var separate etterforskningssaker så en fikk fulgt utviklingen hans som politimann og fram til selvstendig etterforsker. Jeg har tenkt å lese flere av disse bøkene i serien og se om skrivestilen er den samme i de bøkene. 

Årets første bad

 På onsdag var årets første bad et faktum i Breivannet. Siden Wenche Lill hopper rundt med krykker, ble det bading aleine. Jeg pleier å plukke opp Wenche Lill, men hun er ikke så badsom for tiden. Da må jeg klare meg på egenhånd.

Jeg klarer meg godt aleine jeg, men det er jo trivelig å skravle med noen til tider da. Det viste seg at det var ikke mange plassene som var ledig. Så vi endte opp med å dele stranda med et eldre ektepar med en eldgammel hund. Jeg shamponerte mine hunder og skyllet de med noen svømmeturer før jeg bandt dem på land. 

Enn så lenge er det godt med vann i Breivannet, håper inderlig det ikke blir like lite vann som det var i fjor sommer. Da måtte man praktisk talt leite etter vannstripa midt på. Man dunket knærne i steiner når man prøvde å svømme, selv forholdsvis langt utpå.

Det var utrolig godt vann, varmere enn i fjorsommer allerede. Ulempen med å være der litt tidlig på kvelden er at alle de fine badestedene er opptatt allerede. Sandstranda i veikanten er ikke min favoritt. I etterkant fant jeg ut at jeg kunne jo gått ut på odden der jeg pleier å bade, for det var Åse som var der med familien. Jeg kjente de ikke igjen på avstand.

Hailey og Bella sto pent og ventet mens jeg vasket håret mitt også. Det er så godt å vaske håret og ta seg et langt kveldsbad ute på sommeren. Akkurat da kunne jeg ønske at jeg bodde litt nærmere Breivannet. Mange drar ikke lenger enn til Jomfruøya på Torevannet, men jeg liker ikke købading. Det nytter i allefall ikke med hunder som liker å bade.

På veien plukket jeg med meg postpakka fra Ellos med den nye badedrakta. Men den skal jeg teste neste gang. Denne gangen ble det bading i bikini. Greiest det når man skal vaske seg litt etter dagens strabaser.

Jeg har alltid vært glad i vann, så bade ute hører sommeren til. Gjelder bare å huske å pakke med seg alt man trenger etter badet. Denne gangen hadde jeg glemt både deodorant og undertøy, men det tar man på sparket. Godt en hadde kjole. 

Vel hjemme ble både pakka fra Ellos og fra Stormberg pakket opp, og jeg er godt utstyrt til sommerens strabaser. Stormberg har nemlig salg fram til 29. juni. 

På kvelden ble det verandakos i solnedgang. Jeg bare nyter å senke skuldrene og planlegge nye strabasiøse ting.