Mørk senker natten seg

Det er ingen grunn til å stresse for å gå tur rett etter jobb lenger. Man rekker ikke et snev av dagslys av likevel. Denne uka har det vært fullmåne, så det er lettere skumrint bare. Jeg går aldri tur med lys, jeg trives i mørket. Man ser ganske mye etter en stund, ettersom øynene venner seg til mørket.

På mandag dro Patran hjem igjen da vi hadde spist middag. Jeg tok med meg hundene ut på tur langs jernbanen og opp til Storbråtan, Det er en fram og tilbake tur, men man slipper trafikk stort sett.

Jeg prøvde meg på nattinnstilling på mobilen, for å se om det kunne bli noen brukbare bilder i måneskinnet. Til tider var det litt mye skyer, men de ble ikke så aller verst synes jeg. Til helga skal jeg henge opp litt julelys ute også håper jeg på snø så jeg kan ta fram skiene. Kanskje jeg rett og slett skal ta meg en tur til ei skiløype på søndag. Lørdag har jeg avtalt tur i nærmiljøet. 

Fredag er det julebord på jobben, så denne uka er full av aktiviteter den også. Det står ikke så mye i kalenderen framover, men når uka dukker opp, ja da er det jammen en god del som skjer. 

Noen kuldegrader var det når jeg gikk på mandag, litt snø i lufta, men det la seg ikke. Det lukter så godt ute synes jeg når det er snø i lufta. På tirsdag plukket jeg opp Sofie i barnehagen for å kjøre henne hjem. I går tok jeg henne med hjem, så vi kunne kose oss litt. Hun er så trivelig å tilbringe tid med henne.

Minner litt om julesangen til Prøysen dette her. Dra krakken bortått glaset så sett vi øss å ser. Jeg fant stjerna over taket, men ikke til a jordmormatja, men til nabo'n. Ja ikke var det vel noe stjerne heller, men selveste månen.

Vinteren nytes, snøen nytes, kvelden nytes, livet nytes. 

 Det beste med kveldsturer om vinteren er å komme inn igjen og legge seg i badekaret med ei bok.

Solnedgang på Røsholmstranda

 

Kan jeg få invitere deg med på en magisk høsttur i november? Litt stemning og litt magi...

Det ikke akkurat første gangen jeg er på Røsholmstranda for å ta solnedgangsbilder. Det er flere grunner til det. Det er kort vei å reise, det er enkelt å få til bra bilder. Så er det sol, så er det bankers å dra dit. Er det sol til helga, så tar jeg en tur på Rytterager eller Lemostangen tenker jeg. Der er det en stund siden jeg har vært.

Isen hadde begynt å legge seg langs land. Det var spor etter skøyter der. Mens jeg var der så kom en pappa med to halvstore unger for å gå på skøyter.

Jeg passerte dem når jeg gikk langs stranda og overhørte samtalen mellom dem. Det var ikke fritt for at jeg måtte små le for meg selv. Denne jentungen hørtes mistenkelig ut som meg.

Hun ville ha hjelp til å knyte skøytene. Nei du må prøve selv sa han jeg antar var faren. Nei hun kunne ikke knyte. Prøv selv først gjentok faren, så kan jeg hjelpe deg etterpå. Jeg kan knyte da småfreste jenta, men kan du ikke knyte for meg? Nei prøv selv først. Da blandet broren seg inn i samtalen. Jeg knyter skøytene mine selv jeg. JA du er jo mann du også freste jentungen. Da lo jeg litt små høyt og tenkte at hun kom til å bli mye frustrert opp gjennom oppveksten. 

Det er landgrunt der, så om de datt gjennom isen så når de bunnen og kan gå på land.

Rundt steiner var det vel for mye bevegelse i vannet til at det hadde dannet seg is ennå.

Det er like små detaljer som gir unike bilder.

Jeg er glad i makrofotografering. Ligge på magen for å få riktig vinkel, eller sitte på huk. Alt for mange bilder som kunne vært bra, blir dårlige fordi folk ikke gidder å bøye seg før de knipser.

Det er bare fantasien som setter en stopper.

Disse to kjeder seg fort med slik tusletur med mye fotografering, Men på Røsholmstranda er det mange som lufter hunder, så de hadde mer enn nok å lukte på der.

Med de riktige innstillingene kan man få til den stemningen man vil.

Det var et godt stykke ut til iskanten.

Litt må man finne på mens man venter på at sola skal gå ned

Om det ikke er palmesus i marinaen, så er det i det minste et sus over furua... Du skal få en dag i mårra som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til. 

Et hjerte i horisonten

Servering i solnedgang

Jeg er virkelig fornøyd med en del av bildene jeg tok på lørdag.

Solnedgangen nærmet seg og klokka var bare 15.

Det kom flere og flere skyer, så jeg håpet det ikke ble helt overskyet før jeg hadde tenkt meg hjem.

En enslig svane fløy forbi

Hit kan jeg og Sofie ta en tur til sommeren. Ikke for solnedganger, men for å bade.

Til sommeren vil jeg ha en skikkelig sommer, akkurat som jeg vil ha en skikkelig vinter i år. Med skikkelig mener jeg lagom med alt.

Svaner er praktfulle dyr

Det er rart de klarer å holde så stor fart som de gjør

På en måte så er det skyene som gjør hver solnedgang unik.

Det var et par andre på stranda som tok bilder også. Hvileløse sjeler som vandrer fram og tilbake for det siste øyeblikket med lys.

Det var ikke så enkelt å holde isen opp mot sola. Når isen er våt, så er den fryktelig glatt

Da er det enklest å få satt den fra seg.

Når man får inn litt silhuetter på bildet, så blir det bedre med en gang.

 Det er bare å nyte slike øyeblikk

Samme motiv, bare lenger hold

Isflak med frossene dråper på siden ned mot vannet

Godt det er mildt

 

Godt det ikke har vært den kaldeste vinteren hittil, men sauene stortrives med muligheten til å gå ut og inn som de vil. Her kan de ligge og skue utover sommerens beite.

Nå er tiden for å dele opp søyene i separate binger og putte inn værene til sine potensielle kjære.

Det er absolutt forskjell på sauene også. Noen står på litt avstand for å følge med på hva jeg gjør.

Med motlys i fjøset så kan en prøve å få til forskjellige effekter. Om det ble vellykket...  nja jeg ble ganske godt fornøyd.

Denne her var mer opptatt av å spise enn å kose seg når jeg var på besøk.

Her var det enklere å dele ut litt kos.

Litt småskuffet at jeg ikke hadde med meg noe annet enn kos til dem så det ut til.

Nydelig. Se på det blikket da.