Se nå har våren kommet til måsasia også. Jeg har fått igjen sola og snart drøpper det fra taket. På lørdag var det strålende vær og et par kuldegrader når jeg la ut på tur. Siden det hadde snødd mye og avsluttet med regn dagen før, så regnet jeg ikke med at det var kjørt noe løype ved Igletjernrunden.
Sola skinte fra skyfri himmel, da er det ikke vær å sitte inne i. Søndagen var det spådd mer snø, så da må man nyte lørdagen. Jeg skulle ha vasket litt, for nå begynner ribbeinet mitt å bli rimelig bra igjen. Skulle bare mangle for det er to uker siden det skjedde. Har da ikke tid til å drive å hangle sånn.
Etter regnværet ser det ut som alle trærne er blitt glasert. Når sola skinner på dem så glitrer det.
Det var finere i virkeligheten enn det ser ut på bilder.
Ikke ofte det skinner i kvistene.
Jeg nyter utelivet mer enn endel, men noen fanatiker er jeg ikke. Jeg kan kose meg inne også, men det er aller helst etter en dag ute.
Det har kommet forholdsvis mye snø og mer er det meldt. Bare det ikke blir iskaldt igjen nå så er jeg glad.
Når brøytekantene snart dekker hele skiltet i veikanten, da begynner det å bli godt skiføre.
Det var is hele runden, så jeg var glad jeg hadde gått for piggsko og ikke vinterstøvlene.
Gleder meg til våren når det blir skare på jordene så en kan ake på ski hvor man vil, eller gå på beina for den saks skyld.
Jeg hadde bestemt meg for å gå runden om kirka før jeg gikk hjemmefra. Jeg hadde et håp om at hele runden var brøyta. Men jeg var litt i tvil om en bit over jordet ville være det. Men det hadde ikke blitt så langt å vabbe i snøen fra dagen før.
Elva tror det er vår, for vannet rant og fosselyden kunne høres.
Nå sprekker den nok opp mer og mer framover. Om det blir kaldt om natta så vil sola varme på dagtid. Er det overskyet så er det heller ikke ofte det er kaldt.
Brøytekantene langs gangveien mot bensinstasjonen var forholdsvis høye de også. Kunne ikke klage på brøytinga heller.
Alltid like spennende å gå mot noen som står med bikkja si et stykke borte med nesa sin dypt ned i mobilskjermen. Når vi gikk mot undergangen ved kirka så vi mannen på andre siden med en malamut. Passeringa gikk greit for han fikk øye på oss og gikk videre bortover veien.
Jeg har ikke noe problemer med å møte hunder når jeg er på tur, men jeg har møtt på nok av andre som svimer i sin egen verden og ikke skjønner noe før hunden napper til.
Kirkespiret i vårsola
Når vi kom opp til kirka så var det flere biler der og et par folk som sto med ennå en malamut. Kanskje det var hyttefolk som tok seg luftepause for hundene sine.
Alle gravstøttene hadde snødd ned
Igletjernrunden var kjørt med scooter, men den var ikke sporsatt.
Det ble gamle Veme vei hjem.
Der var brøytekantene ennå høyere og halve veien lå i skyggen.
Så nådde vi til det partiet som jeg var veldig usikker på om det var spor å gå i, eller om vi måtte vabbe. Det viste seg at det hadde kjørt en traktor der i det minste.
Vi gikk i hvert vårt hjulspor og det var helt greit egentlig.
Etter noen hundre meter så var vi atter inne på en ferdigbrøytet vei igjen.
Når vi kom inn på veien som vi går når vi tar runden rundt hengebrua. Der var det dugnad med måking, men det var ikke jeg i form til. Må ta litt hensyn til ribbeinet så kanskje jeg kommer meg fortere i hverdagen igjen.
Litt lenger nede i veien kom vi over noen dompaper. Da var jeg glad for at jeg hadde dratt med meg kamera hele runden. Disse hadde ikke egnet seg for å bli fotografert med mobil.
Det er staselige fugler som skaper liv i et dødt landskap.
En pilfink satt der også.
Denne runden er omtrent ei mil, så snøtt to timer var vi hjemme igjen og kunne ta en dusj og lage litt middag.
Det var overraskende mye trafikk på veien til å være så fint vær og forholdsvis midt på dagen.
Brått dukket Otto opp midt i veien. Du husker kanskje Otto som var med å gikk tur noen ganger for et par år siden? Han er helfrelst på Bella. Virker som alle hannhunder er det.
Det var virkelig juuuuhuuuu på han og han hadde ikke veldig lyst til å gå tilbake til eieren med det første.
Hailey synes han er i overkant masete, så kjefter litt på han, men det preller av han som vann på gåsa.
Etter en stund kom vi oss videre,
Bare å krysse fingrene for at det ville være litt sol når jeg kom hjem også.
Det var mildere i høyda, for skauen er mye svartere der.
En liten tass fulgte veldig med på hva som skjedde utenfor når vi passerte.
Hjemme kan skimtes gjennom trærne
I løpet av vinteren har veien blitt veldig smal nedover mot brua
Brua er like brei, for der detter vel snøen gjennom rekkverket når de brøyter.
Takk for at du slo følge bygda rundt.
