Test av skareføre

 

På søndag ettermiddag ble det testing av om snøen bar meg og ikke bare hundene. Jo da, jeg kunne gå så si som jeg ville, så da ble det en liten runde oppe i havna.

Hundene kunne gå hvor de ville, jeg måtte holde meg et stykke unna busker, Det var mindre hold i skaren der det var tettere med busker.

Med det mildværet som er spådd med regnskurer, så er det ikke sikkert det er så lenge det er skareføre. Da er det bare å nyte så lenge en kan.

Til hundenes store glede var det en åpen bekk. Bella og Varga stupte nedi.

Det smakte bra mente Bella

Det er mye nytt å sjekke ut for små jenter når de er på skautur.

Jeg synes hun har vokst veldig mye. Hun har begynt å høre nei rimelig greit, men det hender jo hun prøver seg litt innimellom.

Det var tydelig at det hadde gått noe både på kryss og tvers.

Det er litt gøy å se hvor selvstendig hun er. 

Reven var det bare jeg som så. Kanskje like greit, for Varga hadde sikkert løpt etter den.

Jeg hadde tenkt meg ned til elva, men der var det for mye is ennå. Ikke noe vits i at Varga vaser seg uti der om isflaket knekker.

Jeg er virkelig fornøyd med dette kjøpet mitt. Det viser seg at det er en tispe fra White Artic Mist ved Heggen, så kanskje det blir et lite mini kenneltreff iløpet av sommeren.

Hun minner veldig mye om Bella da hun var valp. En valp som stoler på eieren og følger uansett, tar initiativ på egenhånd og godtar det jeg foreslår.

Gruppebildene kommer seg litt etter litt for hver gang vi prøver.

Varga har funnet seg godt til rette i flokken. Nå er hun med på leiken og får ikke kjeft lenger. Hun har lært å tilpasse seg og kattene er blitt ganske tollerange også. 

Jeg må bare fortsette å ta med meg Varga på ting på egenhånd. Da fungerer flokken utrolig bra også.

Gjeterhund kurs

 

Etter å ha vært her i noen uker er det på tide at Varga får prøve seg på gårdslivet. Jeg hørte rykter om at det skulle være gjeterhund kurs, og jeg fikk lov til å komme for å titte. Klart Varga trenger sosialisering. Valper får ikke vært med på nok første året i livet sitt.

Kalvene er ikke veldig opphengt i mamman sin, Her hadde ei ku fem kalver rundt seg og de andre mødrene hadde lagt seg inne,

Vi ble stående litt å se på kalvene før vi gikk oppover jordet der de hadde delt inn to grupper. En nybegynner og en viderekommende gruppe.

Varga var skikkelig sliten på kvelden, så dette hadde vært en dag med inntrykk.

Jeg er imponert over hodet til denne hvite lille saken. Hun er på et sted hun aldri har vært tidligere, med lukt av både kuer og sauer, mange ukjente folk med hver sine hunder.

Sauene i nybegynnergruppa begynte å bli rimelig lei halvveis i dag to på kurset. De holdt seg samlet og diltet stort sett etter folkene som var inne i innhegningen.

Hun fulgte veldig godt med på hunden som gjetet de sauene i nybegynnergruppa.

Kanskje det er gjeterkurs jeg skal starte på?

Men hun følger iherdig med på alt som hun introduseres for.

Dyktige hunder som gjorde jobben sin.

Det er litt imponerende å se på de som styrer hunden kun ved bruk av fløytenyanser.

Det ligger mye øvelse og hard trening bak ei god gjeterbikkje.

Før vi jumpet inn i bilen igjen tittet vi innom søyene som skal ha lam snart. De tittet nysgjerrige på oss.

Kveldskos i helga

Du veit du har hatt ei aktiv helg når gjengen ser sånn ut søndag kveld. Det har ikke gått i ett, og det har slett ikke vært strålende vær. Men man blir trøtt av å være ute i frisk luft. Strandliv på fredag ettermiddag, barnepike om kvelden og natta. Søndag var vi tilskuere på gjeterhund kurs. Da kan man sove med god samvittighet søndag kveld.

 

Lurven har mange timer i gyngestolen, ikke har han vært veldig mye ute i helga heller. Det har egentlig vært litt sur vind.

Jeg må vel si meg ganske modig som deler hus med Daisy? Hun har så smått våknet fra vinterdvalen, men tilbringer fremdeles mye tid inne. Noen netter ute har det blitt, men hun sitter klar på verandaen når jeg står opp på morgenen for å slippe ut hundene. Kanskje ikke så rart om jeg bor aleine når jeg har en slik vaktpus i hus?

Ja for vakthundene tar det rimelig piano, ikke mye fryktinngytende i alle fall. Bella koser seg mye på kveldene, ikke mye mas der i gården.

Alltid hyggelig når Oliver bier inne noen timer når jeg er hjemme. Han har hatt en makelig vinter han også. Ingen liker seg ute i -30 eller når det regner.

Lørdag morgen hadde vi skikkelig kosemorgen. Sofie overnattet, og da pleier vi å sove lenge. Men Varga sørget for at vi hadde fyr i ovnen og stekt egg til frokost før halv 8. Jeg og Sofie ble enige om at det var et engangstilfelle. Man skal sove litt hos Bestemor.

Men på den andre siden av saken, når man er oppe om morgenen så får man jammen koset seg masse før man skal kjøres hjem igjen

Disse to kommer nok til å finne tonen tenker jeg.

Ikke noe problem med unger som skjønner hva man skal og ikke skal gjøre med hunder. Viktig med kos for at Varga skal få tatt seg en blund.

Fredagkveld var alle involvert når det var barnetvtid. 

Det endte med at jeg satt å så på barnetv alene, de andre hadde mer enn nok med å kose seg. Jeg er nå litt svak for brannmann Sam jeg da. Postmann Pat, Tommas toget og andre rolige barnetv'r man kan lære litt av. 

Da er det bare å legge planer for neste gang vi skal tilbringe noen timer sammen...

Sabeltann eller Jack Sparrow

 

Jeg plukket opp Dua mi i barnehagen på fredag. Jeg skulle ha henne til lørdag, så vi kunne nyte ettermiddagen i solskinnet. Jeg hadde tatt med meg både bøtte og spader før jeg dro på jobb. Dro innom butikken og kjøpte rosinboller og en brus. 

Vi dro til Røsholmstranda i håp om å få et glimt av Kaptein Sabeltann iløpet av ettermiddagen. Neste gang skal jeg ha med en pose å ha tingene i, for det ble litt i overkant med Dua, Varga i langline, fotoapparat, boller, brus, telefon, bøtte, spader og litt småglatt forsering ned til stranda. Jeg klarte meg ned skråningen uten å skli, eller snuble i lina. 

Siden jeg hverken hadde på med tjukk bleie eller ullbukse, så tok jeg med meg ei boblejakke til å sitte på. Sofie var ikke så interessert i å spa før vi hadde spist boller.

Vi storkoset oss, og vi var ikke aleine på stranda. Det var noen som hadde med pølser og grillet på grillen, en var på tur med bikkja si, Når vi var på vei tilbake til bilen, så kom det et par biler til. De hadde med bærepose, så de hadde nok tenkt å ta middagen der.

Varga var ikke særlig interessert i at vi spiste, det var mye bedre å grave dype hull i stranda.

Det var tydelig at hun virkelig storkoste seg.

Dyp konsentrasjon for å få fylt bøtta

Skravla gikk og latteren satt løst.

Det var noen kvister å snuble i, men stort sett så kunne hun valse rundt som hun ville rimelig greit.

Det ble mye kjos 

Hun har så mye å fortelle, så jeg kan ikke tenke meg alt som kommer trillende når hun har litt større ordforråd.

Varga stakk innom for å sjekke om det skjedde noe, før hun fortsatte med sitt.

Det ble endel mysing, for grusen føyk rundt ørene våre til tider. Både Sofie og Varga var ikke beskjedne på den delen.

Isen lå på fjorden ennå, så det var ingen fare med at hun skulle bli våt.

Disse to kommer til å bli som erteris i oppveksten

Vi ble veldig fulle av grus alle tre. Om man tror alt blir fult av grus etter en dag på stranda om sommeren, du får med deg enda mer grus på våren!

De var oppriktig nysgjerrig på hva den andre holdt på med.

La oss grave et stort hull

Kanskje helt ned til Kina!

Vi fant ut at det var litt mye is på fjorden ennå, så Sabeltann klarte ikke å seile i land til oss. Ikke engang Jack Sparrow kom fram med The Black Pearl.

Vi ble enige om at det var på tide å suse oss i retning av bilen

Nå ja enige var vel kanskje å overdrive litt, så det endte opp med at jeg måtte hente henne.