Så kom snø'n

 

På torsdag lavet snøen ned igjen og alt det skitne fra smeltinga ble borte. I løpet av torsdagen kom det nærmere 30 centimeter. Innen jeg skulle legge meg om kvelden hadde det sluttet å snø.

Jeg skulle ha ovnsbakte rotgrønnsaker til middag, så jeg kuttet de opp og puttet de inn i ovnen i ei ildfastform. Så var det  bare å finne fram vinterskoa og boblejakka igjen, hekte båndene på hundene og ta en liten luftetur på en times tid.

Jeg hadde beregnet tiden bra, så det var bare å steike noen marinerte svinefileer når vi kom tilbake.

Jeg så det var mye sutring på nettet om snøen som var spådd og som kom. Jeg ser ikke problemet jeg, det er april liksom og påsken er akkurat over. Folk vaset rundt på sommerdekk leste jeg i nettavisen. Er det liksom mulig å ha så lite å tenke med. 

Snøplogen hadde bare gått en vei, så vi gikk så si midt i veien begge veier. Det kom ikke en bil og ikke kom plogen for å ta resten av veien heller.

Smeltevannet lar seg ikke stoppe av litt nysnø.

Til tider snødde det ganske tett og om du har vært ute å gått i skikkelig snøvær så veit du at der krisler i ansiktet. 

Istappene holder stand og snøen fester seg ikke der heller.

Når vi nærmet oss hjemme igjen var det på tide med noen selfier for dokumentasjon.

Varga hater regn like mye som meg, så vi koser oss med snøen som kommer. Våren kommer alltid, hvert eneste år. Om det blir sommer er mer usikkert. 

Budeia øver seg til sommeren

 

Ei som gleder seg til å besøke kalvene og kuene siste uka. Når jeg plukker henne opp i barnehagen og spør om vi skal dra til fjøset. Ja da kan hun ikke komme seg fort nok til bilen. Til sommeren skal vi på tur sammen noen dager, da har vi bestilt oss overnatting i et stabbur på en gård.

Det er lite som slår øyeblikk som dette...

Jeg har filmet henne litt og da hører en pludringa hennes hele tiden. 

Det er veldig hyggelig å stå å se på hvordan hun nærmer seg kalven, strekker fram hånda og venter på at den skal komme nære nok for å få klappet den.

Spørs om hun finner seg en bonde når hun blir stor...

Så kom mamma'n for å sjekke hva kalven dreiv med så lenge. Da hun så at den fikk kos, så tok hun imot et par stryk på mulen hun også før hun gikk tilbake til maten sin. Å det var bare dere ja, virket det som hun tenkte.

Kalven var veldig kosete, så det var nok ingen som hadde klappet på den siden sist vi var der...

Vi gikk på baksiden for å hilse litt på sauene også. På onsdag var vi ikke inne hos værene, så de syntes nok vi var fryktelig kipe som ikke ville kose med dem. Men man kan ikke rekke alt alle gangene, for vi skal jo hjem for å lage middag og rekke en halvtime i badekaret før hun skal kjøres hjem.

Nå er hun så frampå, at det blir ikke noe bæring, nå valser hun rundt som hun vil. Noen ganger butter det litt og da er hun nede på alle fire og stabler seg opp på beina igjen. Blir alltid litt skitten når en holder på med dyr.

Søyene er litt skeptiske til all kaklinga og brekinga til Sofie, men det er ikke så enkelt å få henne til å være stille når de nærmer seg. 

Nå er det snart ikke mer enn ei uka til lamungene skal komme. 

Nysgjerrige er de i alle fall

Ei som venter spent på at søyene skal nærme seg så hun kan kose med dem.

Men de strekker litt hals, så hun når ikke opp. Men Sofie gir ikke opp for det.

Jeg løftet henne opp, men da snudde de rumpa til oss og bare tittet.

Jeg begynte å bli litt sulten, det er liksom begrenset hvor mye en rosinbolle metter i lengden. Så da fikk jeg lurt henne meg meg på forsiden igjen. Men rett til bilen gikk ikke, vi måtte innom kuene igjen.

Dyra får godt stell når de er så trygge. Men vi er vel ikke akkurat fremmede for dem lenger.

De har fått underlag å legge seg på, så de ikke skal bli så grisete av all søla og smeltevannet.

Tror aldri hun blir lei av å se på kuene.

De bryr seg ikke om oss, men gafler i seg mat.

Når man har leika budeie så lukter det litt ku, da blir det badekar og hårvask før hun blir returnert til foreldrene. Denne kvelden tok jeg med meg alle hundene oppover samtidig, så ble Ingrid og Pink med oss på tur rundt Blystarunden. Vi rakk det akkurat før det ble mørkt.

I barnehagen

 

I barnehagen som Sofie går i har de kattepuser. Tigerpus og Baldrian. De er kjempegromme, så på onsdag når vi skulle hjem ble det stopp ved leikestua. Der lå kattene og koset seg i sola.

De lot seg villig klappe og bli koset med. Trivelig med en barnehage som har egne katter gående i fjøset og stallen som også hører til.

Av mine så er det bare Oliver som liker å bli klappet av Sofie over tid. Han koser seg med litt kløing han. Lurven tåler et par klapp før han forsvinner, mens Daisy må bli holdt på armen for at Sofie skal få kose litt.

Baldrian og Tigerpus oppførte seg som Oliver gjør. Svinser rundt beina hennes og sitter rolig en god stund. Synes det er flått jeg at det finnes barnehager som prioriterer dyrekos for ungene som går der. Til høsten bytter Sofie barnehage, for det er enklere med en barnehage i nærmiljøet nå som de har kjøpt seg hus. Det er ikke så mange årene før hun skal starte på skolen liksom,

Det var en annen unge der også, trolig en storebror til en av de andre ungene. Om han gikk på den avdelingen for store unger, eller om han gikk på skolen er jeg litt usikker på. Men han var veldig snakkesalig om kattene og hvor flink Sofie var til å klappe dem.

Jeg liker katter veldig godt jeg, og jammen kom de for å få seg en klapp og litt kos av meg også. Disse må være skikkelig kjælne, for jeg har bare sett dem på avstand tidligere når jeg har hentet henne.

Sofie er flink til å klare seg i trapper, og er utrolig tålmodig på å vente på at de skulle komme bort til henne. En siste kos før vi gikk til bilen og satte kursen mot fjøset.

Kveldstur på Sokna

 

På tirsdag fikk jeg være med på tur helt aleine. Vi skulle gå tur på Sokna sammen med Virre. Virre er en som vi visstnok pleier å gå tur med. Ja for nå er jeg så gammel at jeg kan være med på sånn vanlig runde de pleier å gå. Siden jeg trenger tid aleine så måtte Hailey og Bella være hjemme.

Virre var veldig kjekk altså, ikke var han sur om jeg sjekket han ut skikkelig heller. I løpet av runden fikk jeg hilse på en jemthund også. Så ble jeg koset med av flere, så jeg følte meg skikkelig som ei stjerne.

Etter påske har jeg stått i hundegården sammen med de andre på dagtid. Jeg skal få være med på jobb sånn innimellom, bare for å fortsette å være vant til det. Men når vi blir sluppet ut igjen på ettermiddagen, da er det full fart på gårdsplassen.

Det er fremdeles snø langs veien på Sokna, men den er slett ikke særlig hvit og rein lenger. 

Virre la i vei, for han hadde gått der veldig mange ganger, men det er alltid noe å sjekke ut når man er på tur i sentrale strøk.

Det var forholdsvis tørt på veien, så jeg ble ikke særlig gjørmete på runden. 

 Wenche Lill var også optimist og hadde lyst antrekk på runden.

Vi gikk gjennom byggefeltet på veien tilbake til bilen.

Jeg utnyttet virkelig siste rest av forholdsvis rein snø i lysløypa.

Jeg gjorde meg litt kostbar før jeg kom meg tilbake på veien.

Jeg stortrives på sånne sosialilseringsturer, det er så mye nytt å snuse på og sjekke ut. Er jeg heldig så er det både en og to hunder å hilse på, noen ganger er det noen tobeinte som koser med meg også. Det er bare å glede seg når jeg skjønner at det er tur vi skal ut på.

Den hemmelige historien

 

Verdenssuksessen som er solgt i over 5 millioner eksemplarer.

En eksentrisk lærer underviser en gruppe håndplukkede studenter i klassisk gresk ved et college i Vermont, USA. Richard Papen søker om plass i gruppen, og får omsider positiv respons. Gruppen har nesten ikke kontakt med resten av fakultetet. Som medlem av den lille kretsen oppdager Richard hemmeligheten deres. De har begått et drap fordi de ble iakttatt under en seanse i skogen. Men beæret som han er over å få være med, reagerer ikke Richard. Heller ikke da et nytt drap planlegges.

Boka på 600 sider hadde en skikkelig tung start. Omtrent halvveis så tok den seg betraktelig opp. Det var mye detaljutdypinger på alt som skjedde, mye studentmiljø med drikking, røyking og noe narkotika. Boka oppsummerte alt til slutt hva som skjedde med hver enkelt person som voksne. om du er glad i detaljer så er det boka for deg.