Så kom varmegradene

Vil du være med oss en tur bygda rundt i solskinnet?

 I går formiddag gikk jeg tur rundt hengebrua. Vi har ikke sol på denne siden av elva ennå, så vil jeg på tur i solskinn så må jeg ta turen over på andre siden. Her har mildværet så smått gjort seg gjeldene, bare litt i toppene egentlig.

Det er ikke så ofte jeg tar bilder på andre siden av brua. Det er liksom ikke så pent den veien som oppover fossen. Skauen er absolutt finest med snøen på.

Det kom noen skyer, men jeg håpet at de holdt seg der hvor sola ikke skinte.

Hundene fant veldig raskt ut at det hadde gått en hund foran oss. Et rådyr hadde trasket i veien et stykke også.

Endelig fant sola det for godt å titte over kanten av Holleia.

Da kunne vi nyte varmen fra sola. Nydelig vårvær til tross for at det fremdeles er januar og vinter.

Sola holdt seg og jeg måtte dra opp jakka. Snøen var mye mer kompakt av mildværet her enn den er hjemme.

Jeg hadde tenkt meg en runde rundt Bjørneplassen, men innover der var ikke veien brøytet, og det er slett ikke sikkert at noen har tråkket opp stien over jordet heller, så da ble det runden rundt hengebrua.

Slike dager man har fri må jeg innrømme at jeg nyter å være ute og kjenner at sola skinner i kinnene, 

Det ble egentlig mer og mer sol etterhvert som vi gikk. Snart ble det så si skyfri himmel.

Det fristet litt å snu for å gå samme veien tilbake i sola, istedenfor å gå over hengebrua og fortsette hjemover på skyggesiden.

Det var stor temperaturforskjell fra solskinnet og ned i dumpa med skygge.

Når vi kom ned til undergangen så hørte jeg toget tute i det fjerne. Da er det litt greit å komme seg gjennom undergangen og litt ned i veien før det passerer.

Toget fra Bergen med kurs mot Oslo

Toget bråker ikke så mye som det gjorde tidligere. Du hører godt forskjell på et passasjertog og ett godstog.

Det var ingen som hadde måket brua, men det var noen som hadde gått der etter at det hadde snødd.

Denne gangen måket ikke jeg heller, for jeg tenkte at mildværet som er spådd hele neste uke smelter det som er av snø på hengebrua

Skøyteisen er nok bare et ønske denne vinteren

Varmegradene kommer snikende på skyggesiden også.

Noen steder hang snøen på trærne... enn så lenge.

Kos blir det mye av denne helga

Denne helga her har det skjedd mye, jeg er vel ikke akkurat plaget av å sitte rolig for lenge av gangen. Om du følger med så får du greie på hva vi har holdt på med. Det har vært solskinn, men ikke hos meg, så jeg måtte over på andre siden når jeg gikk tur.

Varga måtte få litt egentid igjen, det begynte å bli lenge siden fant jeg ut når jeg tenkte etter. Oliver og Varga fortsatte fra dagen før. De liker egentlig å smågnage litt på hverandre har jeg funnet ut. Ja for ingen av dem går ut av hundesenga. Ikke før det begynner å gå litt hardt for seg.

Jeg byttelånte bil med Patran i helga. På fredag var det nemlig skikkelig grisevær med snø som skulle gå over til varmegrader. Når man jobber på Kleivstua, så er det greit å ha 4WD til og fra jobb.

Så i dag har jeg og Varga jumpet rundt i Ampera elbil. Hun ble litt forundret når hun skulle hoppe inn i kofferten på den. Patran har gudskjelov litt ryddigere bil enn meg, så det var ikke så mye å områkkere før hun fikk litt plass.

Varga satt å tittet over seteryggen til vi hadde rygget ut av garasjen. Når vi kjørte nedover bakken så hadde hun allerede lagt seg ned, i påvente av at bakluka skulle bli åpnet så hun kunne gå ut. Det ble en snartur innom butikken, da satt hun og tittet over seteryggen i håp om at hun skulle få bli med inn. Men det går ikke.

Neste stopp ble Røsholmstranda og et lite glimt av solnedgangen, da fikk hun være med ut. På parkeringa var det speilblankt, men nede på stranda var det skikkelig våt snø som trakk inn i buksekanten. Når buksekanten blir våt, så trekker det ned i kanten på skoene og gjør sokkene våte. Så selv om du har tørre sko så blir du våt på beina.

Så dro vi for å se på et hus som skulle bli brent ned av brannvesenet. Det var egentlig det vi skulle nedover for, men med det vindværet som var i dag, så var mye mer av huset overtent enn det jeg hadde kalkulert med. Så egentlig burde jeg droppet solnedgangen. Sist jeg så på husbrann så tok det nemlig i overkant lang tid og jeg ble sittende å vente i evigheter. 

Da ble ikke Varga med ut, så for at hun skulle få litt egentid og sosialisering så fant jeg ut at vi skulle kjøre gjennom byen på vei hjem. Ta en liten stopp så Varga kunne få en liten runde i byen i mørket. Det viste seg å være en glatt opplevelse, så det  ble mye tråkking i kanten av der det var brøytet. 

Men Varga klarte seg veldig bra, til tross for isen alle steder. Med mye å snuse på så ligger hun ganske strøken når vi kom hjem igjen. 

Nå som det er mildt er kattene ute igjen. Så nå lever musene farlig rundt veggene her. Nettene er de stort sett inne, men det hender de ikke kommer når jeg roper på dem de siste kveldene. Men de sitter og venter på verandaen når jeg står opp på morgenen.

Det er ikke synd på dem, for jeg har laget hus til dem der med ulltepper. Jeg har stablet hagemøblene slik at de får ly både på siden og tak av gulvteppet som ligger der på sommeren. De har jo tilbudet om å komme inn på kvelden, så da bestemmer de selv. De er jo seks år blitt, så da veit de hvordan dette fungerer.

Helga byr på god mat, aktivitet og en time eller to med snuppa mi. Da blir det både kos og bading i badekaret før de tok henne med hjem igjen.

Vips så ble det en bitte liten fotoshoot. Hun har vokst bitte litt på de to årene siden det andre bildet ble tatt. Nyt lørdagskvelden!

 

God helg!

 

Så senket helgefreden seg over heimen. Det er fredag og jeg har fri helt til mandag. Ingen planer i helga og alt skal tas på sparket. 

Om Varga tar det litt rolig så godtar kattene at hun legger seg ved siden av dem og satser på å få koset litt med dem. Hun snuser og vasker dem litt, men begynner hun å småklype så går de sin vei. 

Men Oliver må bare ta bitte litt igjen først. At Varga ikke har fått hull i ørene så hun kan putte inn en øredobb.

Så hadde Oliver fått nok og gikk sin vei.

Lurven ligger i vogga og aner fred og ingen fare. Lurven er frøsen så stort sett så finner han en skinnfell å sove på.

Lurven våknet og fant ut at han ville sjekke hva Oliver styret med. 

Det kunne jo hende at Oliver hadde vært ute en tur og fanget seg en mus, mens Lurven sov.

Men Oliver er ikke særlig imøtekommen etter at han hadde blitt overfalt av Varga. Han ville nok aller helst bare være ifred.

Til slutt ga han opp å få til noe som helst kontakt med Oliver.

Oliver har mer enn nok med seg selv

Og med det ønsker vi alle andre en riktig god helg! Nyt helga og lag deg noen gode minner!

Blåtimen på Holleia

Når dagene ikke strekker til så må man ut å trimme hunder på kvelden. Det er trivelig på tur om kvelden, men denne gangen så ble det tur oppover Holleia. Da kunne hundene løpe løse og få litt mer fart enn om vi gikk runden om hengebrua igjen. Begynner å bli litt lei den nå.

Vi gikk når blåtimen startet, så jeg tok med meg hodelykta i og med at det trolig ikke ble noe måneskinn den kvelden.

Jeg har alltid likt blåtimen, helt fra jeg var liten. og satt ved kjøkkenbordet og tittet ut med mine besteforeldre. Det er noe fredelig med å titte ut og ikke gjøre noe som helst. I voksen alder liker jeg å gå tur i blåtimen.

Langs veien er det greit å holde dem i bånd, det er mye trafikk der nå i forhold til 8-10 år siden. Da var det sjelden en eneste bil en møtte på tur der kveldstid.

Jeg passet på å ta bilder mens det ennå var såpas lyst at det gikk greit. Må passe på før mildværet skal komme i morgen kveld. Kanskje set ikke blir veldig mange flere slike trær i vinter.

Det er nydelig med en verden i blåtoner.

Andre hygger seg inne, kanskje de har vært ute på dagtid.

Hundene er litt utålmodige etter alle fotostoppene, så nå fikk jeg litt oppgitte blikk av dem.

Så kom vi bort til Gunhildåsveien som vi fulgte helt til tops.

Det er javnt bratt oppover der, til du kommer til toppen.

Veien var nybrøytet så jeg gjetter på at de skal hogge tømmer på toppen.

Jo høyere opp vi kom jo mørkere ble det etterhvert.

Jeg måtte over på nattmodus på telefonen når noen stjerner tittet fram.

Blåtimen er snart over og natta senker seg.

Snart måtte jeg fram med hodelykta, for det kom skyer og snart snødde det også.

Elgen hadde krysset veien for en god stund siden. Det var snø i sporene.

Brått ble det stup mørkt og snøen lavet ned. Hadde jeg ikke tatt med meg lyset hadde jeg ikke sett hånda foran meg.

Når vi var så si i enden av Gunhildåsveien så var det blitt ganske subbete å gå..

Turens mål var vel å få fotografert noen av istappene som er der hvert eneste år.

Jeg må nok ta meg en tur oppover der på dagtid. Siden snøen laver ned i kveld så er det bare å håpe på at veien blir brøytet igjen.

Slike kveldsstunder er til for å nytes.

Jeg koser meg på tur i mørket, du burde prøve det du også...

Nyt kvelden, om noen måneder kommer våren med solskinn og smeltevann, vårblomster og kline.