Cacheutlegg på Holleia

Med fint vær da bærer det til skogs

Dagens runde ble på så si 13 kilometer og tok i overkant av 3 timer. Jeg har tenkt å prøve meg på  geoart, men det er ikke så sikkert det er veldig lett. Men det vet man ikke før man har prøvd.

Dette er første gangen jeg har hatt med meg sekk på cacheutlegging, så håper på mange flotte logger fra de som finner dem. Nå er snart mai over også, da da kommer det ny oversikt over årets bragder.

Gunhildtjern, men det er ikke mye tjern igjen da Olaf Røsberg i sin tid fant ut at det var smart å grøfte ut hele tjernet og lage vei tvers over.

Litt lenger inn på Holleia ligger Setertjærn, der er det adskillig mer vann og riktig trivelig.

Sola steika skikkelig i dag selv om det var endel skyer, så da var det bare å ta badestopp i alle vann en gikk forbi. Bading gjaldt bare de firbeinte, jeg lot meg ikke lokka av den ene eller den andre.

Hadde jeg tatt et bad så var det slett ikke  sikkert jeg hadde kommet meg opp igjen på land.

Hundene kunne vært der hele dagen, de var ikke særlig hippene på å komme på land for å få bånd på seg, så vi kunne fortsette runden og komme oss hjem før kvelden.

Så ble det bushing opp til Skurmyr for å sette retning mot Gunhildåsen. Hvem denne Gunhild var som har satt navn på både ås og tjern i sin tid vet jeg ikke. Enten var hun en storfrue på en av gårdene i bygda, eller så var hun en kjær datter som døde tidlig. 

På toppen av Holleia er det veldig flatt og fint. Men du må følge med på retningen du går, fort gjort å havne på andre siden og tro at du går på vei hjem.

Om man klartrer opp på en av haugene, så har en god utsikt i alle retninger.

Tessy venter på å hoppe i vannet igjen før vi går videre. Godt å avkjøle seg etter en lang dag i skauen.

På toppen av Gunhildåsen så er det laget til skikkelig leirbål.

Det var bedre utsikt tidligere, men med litt velvilje så ser en mange mil!

Helt til Sokna med den nye veien til Ørgenvika langt der framme.

Soknabruket og dalstråka innaførr. Begynner snart å kunne bli farbart i fjellet nå.

Om du ikke er kjent så er det ingen tvil om hvor stien starter fra veien. Siden vi kom bakveien i dag, så gikk vi ned igjen den vanlige stien og tok en sving innom Tolvputt så hundene kunne få et siste bad før vi gikk de siste kilometerne hjem.

Mounty tar sats for å hoppe ut ennå en gang.

Tolvputt

Lady har alltid ett eller annet i munnen

På vei hjem så vi en flaggspett.

Flaggspetten er den mest tallrike og videst utbredt av alle spetter i Europa, mangler bare nord i Fennoskandia, Irland og Island. I alt finnes 15 underarter i Europa.

Flaggspetten er trostestor, lett kjennelig på sin «spraglete» drakt i svart, hvitt og rødt, og på to store hvite skulderflekker på den svarte oversiden. Eneste av våre spetter som stort sett lever av bartrefrø om vinteren.