onsdag 14. oktober 2015

Lang fjelltur på fridagen


Herlig langtur til Bukollen, men de bildene får komme en annen dag. Her er bare en liten smakebit på hva jeg hadde å nyte i snøtt 5 timer. Jeg har mange andre bilder som er ferdig redigerte og klare til å brukes her, før jeg skal legge ut om dagens tur. For tiden går jeg gjennom alle gamle innlegg her for å sette på etikett på dem, slik at det blir enklere å kunne titte tilbake på tidligere fjellturer. Mangler vel bare en 2000 innlegg snart... kan ikke sitte for lenge om gangen med det, Men det er utrolig mye som jeg helt har glemt at jeg har skrevet eller tatt bilder av. Så jeg må jo kikke gjennom hvert enkelt innlegg ordentlig, samtidig som jeg ikke vil ha noe særlig mer enn en etikett på hvert innlegg. 


Rett før helga oppdaget jeg at Tessy hadde fått mange ganske store kuler midt oppe på ryggen. Merethe kommenterte også disse kulene når hun var hjemme i helga. Mandag kveld begynte de å klø veldig virket det som, for når jeg klappet henne så begynte bakbeinet å gå. Så jeg klødde isteden og da visst hun nesten ikke hvordan hun skulle stå oppreist engang, så godt var det. Det som slo meg var om hun kan ha rullet seg i jordvepsbol, For vepsestikk klør først etter et par dager.


I dag har Patran laget middag for andre dagen på rad. Når hun var ferdig med det og vi hadde spist, så sa jeg at jeg skulle ha vasket hundene. Siden Lady skal på utstilling så trenger hun en klipp og det er greit å gjøre når hun er helt rein. Iallefall for saka sin del. Det endte med at Patran dusjet alle hundene og seg selv til slutt. Hmmm lurer på hva hun vil oppå nå, eller kanskje hun bare er hjelpsom?


Det er ikke lenge sola skinner når jeg kommer hjem fra jobb, så nå må jeg nok ta noen ekstra bilder i ny og ne, så jeg har litt å gå på når det ikke er fotovær annet enn med blitz.

Jeg må si jeg er litt spent på hvordan det går med Lady blant 76 andre flat tisper på søndag. En vask og en klipp så går det bedre enn med denne utgaven i alle fall. Fornøyd med en rød, så får resten være bonus. 


Ser ikke verre ut enn at noen og enhver trenger en klipp, kan jo se bra ut om de ikke skal stilles også.


Malin klarer seg utrolig bra til tross for ingen smertestillende, men det er jo varmegrader fortsatt om dagen. Tre kalde i dag da Leif dro på jobb, men bare sola stikker gjennom skyene så blir det mange varme isteden.


Saftige og søte fortsatt.


Men ikke alle var like fristende, så en måtte kikke litt ekstra før en puttet dem i munnen. Men hundene tok det ikke så tungt.


Det er ikke veldig langt opp i skauen en skal før en får litt utsikt over bygda.


Hver gang vi er her så står hundene og kikker utover.


Jeg prøver å få Lady til å stå med alle fire beina på stubben, ikke bare frambeina. Men hun setter seg med engang. 


Tessy & Lady


Du kan ikke spise blåbær nå, vi skal jo bli tatt bilde av!


Gammel mann med stokk, bare hatten som mangler...


Vann er det over alt


Tessy er ganske freidig, hun bare går rett bort til Mounty og tar pinnen fra han. Og det verste er at han bare godtar det.


Når man blogger så vil man jo gjerne ha lesere. Hvilke tips er bedre da enn å følge litt med på Norges mest leste blogg Mammatilmichelle. I dag hadde hun et godt innlegg om hvordan en blir en bra blogger. Kun en ting, hard jobbing for å beholde lesere, ikke bare få noen topp innlegg i ny og ne. "Vi starter alle på lik linje i livet. Det er ingen som blir født med et forsprang. Ikke barna til de største kjendisene en gang. Spesielt dem blir møtt med mye motgang, og selv de må jobbe mye for å bevise hvor mye de jobber for drømmene sine."


Man kommer langt med fullt fokus på et langsiktig mål som man har satt seg. Langtidsplanlegging samt å være konsekvent, da kan man komme seg helt til målet sitt.


" Det er et talent og ha en forståelse for den moderne markedsføringen. Jeg er flink, ikke heldig. "


Sånn er det med hundetrening og hundehold også. Man må ha en viss forståelse for det en driver med. Forståelse og kunne se sammenhenger og hva som blir resultat av handlingen.


Man må vite hva man vil og jobbe mot det. 


Nitidig jobbing, ingen snarveier, det er grunnlaget som viser hvor sterkt resultatet blir til slutt.


Naturens små detaljer.


Godt en har en tålmodig far.


Er det en skolisse som har gått opp, så blir det automatisk kløpause på pelsdottene.


Det er ikke bare en kosestund på disse iløpet av en dag, for å si det sånn.


Minstemann er ikke borte når det gjelder å få snoka til seg litt kos. Bare de har fysisk kontakt så er alt greit.

tirsdag 13. oktober 2015

Navnendring, noe for enhver?


I dag har det vært rimelig hektisk på jobb,så da er det godt å kunne ta med seg pelsdottene på tur i skauen for å klarne hodet. Siden jeg har fri hver onsdag på jobb, så måtte jeg kjøre lønn i dag. I dag er det også den niende arbeidsdagen i denne måneden og det vil si at  regnskapet skal leveres Danmark innen kl 16 i dag. Siden det er september som er ferdig så skal vi levere inn tredje kvartalsrapport i tillegg. 


Jeg måtte bare stå på,for jeg hadde ikke anledning til å være til fire i dag, for Patran hadde sin første utviklingsamtale på ungdomsskolen i dag. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal endre navn på alt som er hele tiden. Hva er galt med god gammeldags konferansetime? Og for ikke å snakke om KRL, KRLE, kristendomsundervisning, religinonsundervisning, eller hva dette faget har blitt kalt opp gjennom tidene. Rart at fag som Geografi og Historie heter det samme som når jeg gikk på skolen. Geografi kunne jo like godt het Hav, Land og Øyer. Og historie kunne het informasjon om menneskers væremåte og utfoldelse mot hverandre gjennom tidene. Ja for slike ting skal slett ikke ha korte enkle navn. Nei man må ha noe langt så en kan få laget noen forkortelser som kun lærere og elever skjønner. 


Nå har jeg kommet så langt i treningen med Lady, at hun tilbyr adferd når vi er i skauen. Må jo si at det er litt stilig da. Mounty gidder ikke, han ser bare dumt på oss. Om jeg prøver og lokker eller til slutt løfter han opp med framparten så han skal få labbene oppå noe. Da blir han som en potetsekk i hendene mine. Bare siger sammen og legger seg gjerne på ryggen. 40 kg er ikke så enkelt å få til å stables opp på noe når denne tingen ikke vil i det hele tatt. Nei hvorfor ha labbene på noe når en står veldig stødig og fint på bakken mellom stubbene tenker han,


Neste vinters vinterved er i oppstabling. Vedskjulet er fult til denne vinteren, som det var noen amerikanske forskere som påsto at den kom til å bli iskald


Etter at de skulle reparere veien oppe i skauen etter at den hadde flommet vekk for endel år siden, gravde de opp rørene og la dem ved siden av veien. Der ligger de fortsatt og bekken som skulle rent i rørene renner under rørene isteden. Dette er forøvrig de samme rørene som hundene gikk igjennom for noen dager siden. I dag skulle Lady gå oppå rørene. Sikkert enklere for hundene å gå tvers over bekken, da det nesten ikke er vann der nå. Men det er ikke så gøy.


Nå lader gjengen opp til fjelltur i morgen, siden jeg har fri fra jobb, Blir vel en av de siste turene tenker jeg, for snøen krabber stadig nedover fjellsidene i nærheten. Malin klarer seg temmelig bra etter medisinkutten, men den henger kanskje litt igjen tidligere. Men nå har det gått så lang tid at det ikke skulle være noe igjen lenger. Nå blir det stadig kaldere også, så da får en se... Hun går ikke mange meterne fra meg nå om daqgen, men hun henger med i mitt tempo. Jeg slipper å vente på henne, men det blir jo noen stopp når jeg har med meg fotoapparatet mitt.


Ha en flott dag i morgen, om dere har fri eller om dere skal jobbe eller skole! Nå skal jeg finne senga...

mandag 12. oktober 2015

Tur til Gyrihaugen



Mørkgonga betraktes av mange som en av Nordmarkas mest særegne steder. Området består av et stort gjel ( kløft) med loddrette fjellvegger på begge sider. Den siste biten opp til toppen er det så smalt at en føler at fjellet lukker seg over vandrerens hode. For dette partiet er det lagt ut en stålwire som du kan holde deg i.


Fra parkeringen og opp til gjelet er det bare ca 1,5 km å gå men det stiger nesten 500 høydemeter på denne strekningen. Når en når toppen kan en nyte utsikten over Hole og Ringerike og påberope seg en heroisk berømmelse over å ha kommet opp. Fra toppen er det kun noen hundre meter igjen å gå til Migartjern hvor det er fine rasteplasser og flotte muligheter til å bade. Fra tjernet er det kun noen hundre meter igjen til å gå til Gyrihaugen som en av Nordmarkas høyeste punkt. (682moh). Knapt finnes det bedre utkikkspunkt over Tyrifjorden, Ringerike og Østlandet enn Gyrihaugen.



Sagnet forteller at den sagnomsuste Gygra stod på Gyrihaugen og kastet kampestein mot Stein gård.
En gyger er søster til trollet (jotunkvinne) som er et frastøtende vesen med hals og lang nese.


Historien om Gygra:
I riktig eldre tid stod gygrene for det vonde. Derfor var det naturlig at Helgenkongen Olav måtte kjempe mot trollene når han skulle kristne landet. En gang kom han til gården Stein og ville bygge kirke der. En gygr sa at før Olav hadde bygd kirken, skulle hun ha lagt en steinbro over fjorden. Olav svarte da at dersom gygra virkelig greide det, skulle han love ikke å bygge kirken.
Men før gygra var halvferdig, hørte hun klokkeklang fra Stein gård, og se der stod kirken ferdig. Hun ble vill av raseri, fòr opp på den største toppen på Krokskogen, senere kalt Gyrihaugen, og kastet store stein mot kirken. Men hun klarte ikke å treffe. Da ble hun så rasende at hun rev av seg lårbeinet og kastet det mot kirken. Lårbeinet havnet i en myr bak kirken og der ligger det og stinker den dag i dag.


Hvorfor gjelet ved Mørkgånga ser ut som det gjør:
For 200 millioner år siden kokte og sydet vulkansk rombeporfyr for hele dette området (Krogskogplatået). I forbindelse med at lavaen kjølnet ble det dannet store sprekker. Sprekkene ble fylt med smeltemasse kalt (diabas). Denne bergarten var lett forvitrende og derfor denne kløften


Biologi:
Ved Mørkgonga finner du velutviklet edelløvskog og interessant klippevegetasjon, sjeldne og plantegeografisk interessante arter og et betydelig innskal av barlind.


Naturreservat:
Mørkgånga er en del av et naturreservat som dekker et areal på 1539 dekar. Reservatet ligger både i Hole og Ringerike kommune.


På 1950-tallet opprettet Forsvaret en mikrobølgeradiosender på toppen som ledd i det å skape et militært radionett over hele landet. Etter hvert har det kommet til flere militære installasjoner.


Gyrihaugen, som er godt synlig fra store deler av Ringerike og Hole, er en av de høyeste toppene på Krokskogen. Fra selve toppen er det vid utsikt fra hvor man kan se blant annet Oslofjorden, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell.



Opp fra Steinsfjordens østside går det en blåmerket sti til toppen via Mørkgonga. Selve Mørkgonga er et trangt og mørkt gjel med stupbratte vegger. Inne i selve renna er det en stålvaier til å holde seg i, da det flere steder er noen bratte opptak.


Endelig var vi oppe på Mørkgonga, men det ble bare en liten pause i og med at jeg hadde tenkt meg helt opp på Gyrihaugen denne gangen.


Det var ikke det store fotoværet, men bra temperatur å gå i, siden det meste av turen har bra stigning hele tiden.


God utsikt er det ikke noe å protestere på.


Til tross for lite tilgang på vann på turen oppover var ikke hundene særlig interessert i å drikke når vi kom til Migartjern.


Gyrihaugen


Forsvarets lille campinghytte


Migartjern


Siste hundre meterne før vi var på toppen var rimelig bratte.


Like bratt som selve Mørkgonga


Siden jeg ikke hadde møtt en sjel siden jeg forlot parkeringsplassen, så slapp jeg hundene. I slikt terreng fungerer det dårlig med tre hunder i bånd.


Vi hadde størst sjanse til å klare oss på egenhånd om noen skulle miste fotfestet eller snuble. Ja, hunder kan snuble de også.


Endelig på toppen. God og svett på ryggen og til tider høy puls. En time og tre kvarter etter at vi gikk fra parkeringen, kvart over ni onsdag morgen.

* *



Forsvarets bunker


Som du ser av videoen over så blås det ganske friskt på toppen på onsdag.


Hundene var ikke merkbart slitne påtoppen, men jeg kjente at det var godt å sette seg noen minutter før vi startet nedstigningen.


Det var en fasinerende himmel, men regn fikk vi ikke,


Tryvannstårnet er et 118 meter høyt landemerke som kan sees fra mange steder i Oslo-området. 
Tårnet slik vi kjenner det i dag, er det fjerde i rekken av tårn på toppen av Tryvannshøgda. Det første ble bygget i 1886 da Thomas Heftye skjenket tårn og grunn til Christiania kommune. Dette fjerde tårnet sto ferdig i 1962 og eies av Telenor og inneholder radio- og TV-stasjon, meteorologisk observasjonspost m.m. 60 meter over bakken er det et utsiktsgalleri som tidligere var åpent for besøkende. På grunn av at kravene til brannsikker rømningsvei (siden 2007) ikke er oppfylt, er tårnet nå stengt. Rundskue over Oslo, Marka og fjorden. I vest ser man i klarvær til Blefjell, Gaustatoppen og Norefjell, i øst helt over til Sverige, i nord til Mjøsa, mens Moss er synlig i sydlig retning.


Midt i bildet er Vik sentrum


Mounty, Lady og Tessy


Så startet nedstigningen


Mounty hadde ikke helt sansen for veien ned igjen


Lady ledet ann hele veien ned til tjernet igjen, da fikk de bånd alle sammen. Jeg visste ikke om det var noe elgjakt eller andre jakter i terrenget.


Tessy og Mounty var skikkelig skeptiske. Jeg kunne ikke vente på at de skulle finne ut at vi skulle gå. Så jeg gikk foran, så fikk de komme når de følte for det.


Det nærmet seg firetimers tur, da var det litt godt at vi nærmet oss bilen igjen.


søndag 11. oktober 2015

Uka som gikk

I dag blir det en ungdommelig touch på bloggen. Det skal visstnok være inn med en oppsummering av uka i blogger rundt om. Jeg har bare dumpet bort i en sånn blogg hittil, så enten er det ikke så hyppig rundt om som denne personen hevdet, eller så ønsker hun at det skal bli... 

Ukens høydepunk:


The Show Must Go On med Åge Sten Nilsen

Ukens nedtur:

Pizzaen vi fikk på Hotell Generlen når vi var der på kurs. Det var deig og tomatsaus, and that's it! Mett nei det ble en ikke.

Ukens innkjøp:



Middager. Det sier vel litt om hva og hvor mye jeg interesserer meg for shopping kanskje?

Ukens mest leste innlegg:

Jeg lister meg så stilt på tå, dog egentlig ikke særlig spennende så der er det nok overskriften som fenger. HER er innlegget.

Ukens craving: 

Dette sa meg ingen ting, så da ble det litt googling for å få en liten anelse hva jeg skulle fortelle på dette punktet. Om jeg ikke har missforstått totalt, så er det hva man har vært fysen på denne uka. Så da lærte jeg det denne uka.

Ukens hundebilde:


Mounty og Tessy på vei ned fra Gyrihaugen på onsdag.

Ukens bilde:



Når jeg hentet Merethe fredag kveld tok jeg et bilde av oppgangssaga i fossen i Hønefoss. Hver oktober er den rosa. 

Ukens bloggerissue: 

Nytt emne innført, dem sliter tydeligvis med å få til en bestemt ting gjennom uka. Tenker disse bloggerene gjennom hvilke innlegg de skal ha hele kommende uka? Ja da sliter dem jo litt om været ikke slår til, eller det dukker opp ett og annet som ikke var planlagt. Jeg går litt mer etter innfallsmetoden. Men kanskje jeg skal prøve en planlagt uke en gang... det kan bli litt slit...

Ukens wanderlust:



Ser man det,ser man det. Utrolig hva man skulle lære denne uka. Med tilstandene i Europa nå om dagen så frister det vel egentlig ikke å dra noen steder. Skal man lenger så er det jo timesvis på fly. Nei det må nok bli en fjelltur i Norge. Spørs om jeg får til en på onsdag da jeg har fri...

Ukens mest lærerike dag:



 Det må være dagen på kurs i praktisk lønn og personal arbeide. Skjønner ikke helt vitsen med å endre slike regler hvert år. Det er jo bare et bevis på at fjorårets regler var lite gjennomtenkt.

Ukens Oppskrift:

*

Almost too Beautiful to Eat. ALMOST!
Posted by Tip Hero on 5. oktober 2015
*
Her er inspirasjonen og framgangsmåten. Men så ofte som jeg baker, så blir det vel kanskje i romjula eller noe...

Ukens Sitat:


Tilbake til "gamledager" så minner dette mye om "Mine klassekammerater" som vi ga til hverandre og svarte på utallige spørsmål, sammenlignet svarene med det andre hadde svart. Men ta det helt med ro, dette blir det ikke hver uke. Men gøy å prøve!