Pur vinterglede

Juhuuuu det er vinter og det er snø!

Det ble en skitur på ettermiddagen i dag også. De storkoser seg på tur og snorker som en gjeng gamle menn ved ovnen etterpå.

I morgen er det fridag og jeg skal bruke dagen sammen med Ronja for å cache før Patran er ferdig på skolen. Jeg skulle ha 29 stykker i februar, så jeg får sette igang. Siste helga skal jeg og Hilde på en runde igjen, visse steder en må besøke før myggen våkner til live.

Mounty er den eneste som Ronja tør å ta fra pinnen til. Om hun prøver seg på det med en av jentene så får hun så ørene suser. Mounty strekker bare litt på halsen og om hun ikke slipper, så får hun beholde pinnen. 

Om han tar tegninga litt tidligere så rekker hun ikke å få tak i pinnen. Og en ting det er nok av på jordet etter vindværet på fredag, det er pinner.

Siden yr.no spår solskinn fra skyfri himmel på formiddagen i morgen, så må jeg cache på et sted med mange fotomotiver forhåpentligvis. Siden hundene er nybadet så er byen helt uaktuell,så jeg får studere kartet i kveld for å finne et egnet sted.

Med en gang Mounty var litt opptatt av meg, så benyttet Ronja seg av muligheten til kanskje å få pinnen alene.

Det ble en liten sprekk i skyene, men ikke der sola var. Så jeg får satse på solbilder i morgen.

Kyndelsmesse

Dette er merkedagen for 7 uker og våren. så dyp

snøen ligger på taket kyndelsmessen, så langt blir

gresset på St. Hans.

Kyndelsmesse tørr - jevngod med 10 høylass.

Slik været blir i dag, fortsetter det i 7 uker til.

Det blir tidlig vår, dersom det drypper fra husets

nordside.

En av årets viktigste merkedager. Da er halve vinteren gått, korn og fôr skal være halvgitt, og bjørnen snur seg i hiet. Det var vanlig tro at man da kunne vente en uværsperiode: kyndelsmesseria, kyndelsmesserykkjen eller kyndelsmesseknuten. Fra Nord-Trøndelag og nordover var godt og mildt vær på denne dagen et dårlig merke for året, i Sør-Norge det motsatte. På Vestlandet sa de at «kyndelsmess tøyr gir frose korn og rote høy». I mange bygder vestpå og nordpå ble den regnet som siste juledag.

Hvordan finner vi lykken?

Så var det blitt februar og nytt ark i kalenderen for hva som blir månedens utfordring. Tro på at jeg er god nok som jeg er. Nettopp jeg fortjener å ha det bra. Det er ikke lov å si slemme ting til andre, så hvorfor skal vi si slemme ting til oss selv?

Unngå å sammenligne meg med andre som tilsynelatende har eller kan mer enn meg. Jeg skal bruke energien min på å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg er den beste av det jeg er og jeg gjør det beste ut av det.

Finn mine styrker og invester i livet mitt. Jeg har fått kun ett og jeg må gjøre det absolutt beste ut av det og jeg vil se at jeg er god nok og fortjener å ha det fantastisk.

Månedens ord er UTFORDRING

Tja, hva skal jeg utfordre meg selv på... Leif skal på skole i Danmark i 10 måneder, men jeg har vært aleinemor i 5 år tidligere med 2 små unger, så 10 måneder med en tenåring skal være overkommelig. Klart det blir jo en annerledes hverdag med bare meg og Patran, med Merethe som stikker innom i dann og vann. Bare min lønn å klare oss på, men litt må en jo unne seg allikevel.

Men som jeg lærte forrige måned, alt har med hvilken innstilling en har til livet, hverdagen eller akkurat nå, øyeblikket. 10 måneder går fort, så kanskje jeg får min mulighet til neste år? Eh.. nei, jeg skal nok ikke noen måneder til Danmark. Selv om jeg jobber i et dansk konsern og kunne kanskje fått til noe... nei jeg trives her jeg.

Tror ikke det blir det store utstillingsåret heller. Jeg har meldt på til Bø, men så skal jeg vente til juni da Lady blir veteran. Blir spennende NKK Drammen i alle fall. Kanskje den store utfordringen blir i cachene? En cache hver dag? Ups,da stiller jeg litt dårlig for det er 1. februar i dag og jeg har hatt en skitur på jordet med hundene, ferdig dusjet og har ikke planer om å ut noe mer i dag. Kanskje jeg skulle gå for 29 cacher i februar? Tror det blir månedens utfordring, om ikke noe annet lurt kommer opp.

Når jeg kom hjem i går kveld etter å ha kjørt Merethe til bussen, hadde Patran badet og vasket alle hundene. Flink jente det, så nå er det bare å håpe på at det ikke blir 30 kalde grader igjen med det første.

Snarum stasjon

Snarum stasjon ble åpnet 28.11.1872 samtidig med Krøderbanen. Stasjonen het opprinnelig Lofthus, men endret navn til Snarum en gang i 1873. Stasjonen var en av de mest brukte langs Krøderbanen, blant annet med gods fra meieriet og en nærliggende sementfabrikk. Stasjonen hadde også et postkontor og telegraf. Stasjonsbygningen er tegnet av Georg Andreas Bull og oppført i sveitserstil. Stasjonen brant ned i 1992 og dagens bygning er en rekonstruksjon som sto ferdig i 1997 til Krøderbanens 125-års jubileum.

Krøderbanen går mellom Vikersund og Krøderen, og er en sidebane til Randsfjordbanen. Banen ble åpnet 1872 og skulle knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. De første årene var det en smalsporet strekning (1067mm sporbredde), men ble utvidet til normalsporbredde 1435mm i 1909. Krøderbanen var en typisk godsbane (tømmer, trelast og jordbruksprodukter). Damplok ble brukt til både gods- og persontrafikk, men persontrafikken ble kjørt med små lette motorvogner etter krigen. I 1958 ble persontrafikken lagt ned og erstattet med buss. Fløting av tømmer i Halligsdalvassdraget ble avviklet i 1967, og det var også det siste året det gikk godstog trukket av damplokomotiv på Krøderbanen. Etter dette ble det bare kjørt godstog ved behov. Deler av Krøderbanen ble vedtatt lagt ned i 1979. Norsk Jernbaneklubb (NJK) ble opprettet i 1969 og trengte et sted for å drifte det materiell som klubben disponerte. Fra 1977 hadde NJK kjørt veterantog langs Krøderbanen. I 1986 ble Stiftelsen Krøderbanen opprettet og det er den som eier sporet og alle bygningene som tilhører banen. I 1987 vedtok stortinget at Krøderbanen skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

Geocachingshistorikk

Etter en måned med denne hobbyen, så er det vel på tide med en liten oppsummering. Siden du logger på har god oversikt over alt mulig, det er noe av det som gjør det litt interessant å drive med. Her er du fult oppdatert til enhver tid. Så sant du har logget funnet da. 

Når jeg kjørte Merethe på bussen i kveld så ble det noen på hjemveien. De som ligger sånn til at en aller helst bør oppsøke dem når det er forholdsvis mørkt. Men når det er mørkt er det litt vanskeligere å finne dem, da må man føle seg mer fram. 

Du har funnet 37 cacher siden ditt første cachefunn den 02.01.2016.

Du finner flest cacher i januar og vanligvis på en lørdag.

Når jeg startet med dette så sa jeg at jeg skulle finne 300 i år, så statistisk så ligger jeg veldig godt ann. Lurer på hvor mange år jeg bruker på funn på alle årets 366 dager. Jeg må finne en 29.februar, ellers er det 4 år til jeg får fulltallig oversikt.

Her må jeg nok slite en stund også. 

263 cacher igjen!

Søndagsfred etter aktiv dag ute

Får nyte vinterbilder som jeg ikke har brukt ennå, for etter at Tor har herjet, så er alt rimelig hardt over alt. Bildene er fra Ronja og Malin var nede ved elva for noen dager siden.

Fortsatt veldig glatt i dag, så det var fram med brodder når vi gikk denne siden ut mot Veme. Strøtraktoren kom, men det var ikke særlig bedre når den hadde reist forbi, han kjørte så fort at grusen hadde nesten ikke tid til å dette ned på bakken. 

Om det er endel snø når vi var på tur, så har Ronja farten på topp. Hun blir rimelig sliten etter en tur i slikt terreng, men en tur som vi hadde i går blir hun mer sliten i hodet. Det er ganske mange som går denne runden i helgene, så det er mange lukter å sjekke ut når vi er på tur.

I morgen er det ikke bare ny arbeidsuke, men en helt ny måned! Kun en måned igjen av vinteren, så er det vår. Det er godt å være ute i kulde og snø, men enda bedre å komme inn etterpå med fyr i ovnen og kunne sitte i sofaen og bli underholdt av tv.

Malin er ikke veldig begeistret for så mye snø, men alt for å få være med på tur.

Pilfink

Ikke alltid like enkelt å få riktig fokus når man tar bilder av fugler inne i kratt.

Endelig tilbake på brøyta vei,

Her har Tessy tatt kvelden, snorker nok til det blir servert mat om noen timer.

Ronja ligger til lading,

Tor tok alt

I går ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb hadde Tor startet sine herjinger. Jeg hadde litt flaks, for middagen var akkurat ferdig, bare litt harde gulerøtter, så ble det mørkt gitt. Det ble en ufrivillig romantisk fiskemiddag med stearinlys på batteri. Det er jo det eneste jeg har, med sånne veivende haler så er det ikke noe særlig med vanlige stearinlys. De på batteri lyser nesten ingen ting, så om vi skulle få tatt på litt mat og ha en liten oversikt over hva vi puttet i munnen, så var det fram med ledlommelykt. Ikke fult så romantisk, men det er vel ikke Findus frossenfisk heller?

Men strømmen var ikke det eneste Tor tok, han tok alle kuldegradene og erstattet dem med mange varmegrader, så alt skiføret forsvant på et blunk. Nå er herr holke tilbake for fult. Godt det skal snø på mandag, så det kan bli flere skiturer. 

Turen i dag gikk over på andre siden for der var det i det minste sol. På formiddagen prøvde jeg skiene på jordet, men det var ikke helt optimalt for å si det sånn. Bare is og masse kvister og annet som hadde blåst av trærne. Utenfor løypa gikk jeg såpass i gjennom at det ikke var noe gli å snakke om. Etter noen runder opp i havna og ned på jordet så ga jeg meg med den aktiviteten. Da var både jeg og hundene varme i trøya. Malin og Ronja var ikke med på de strabasene, men tur må de ha. Både de og jeg fortjente litt solskinn, det gjorde valget enkelt.

Merethe tok med bilen min opp igjen fra Hønefoss når hun kom i går. Den har fått ny starter, men går ikke helt reint så det er ny time på onsdag for å fullføre reparasjonen. Men den er kjørbar iallefall. Det er godt bare det. 

Først hadde jeg tenkt å bare snu på andre siden for å gå hjem samme veien, men det er så kjedelig å gå fram og tilbake. Dermed ble det over hengebrua på veien tilbake. Må passe på å gå så lenge den ikke er revet i det minste. Med fire varmegrader ble det genserløs tur på både Ronja og gamlemor.

Flere enn oss som koset seg ute i solskinnet i dag.

Fram med solsenga og leskedrikken

Riksveien er brei fra vi kommer ned på den til vi kan svinge over elva på veien tilbake. Ikke var det mye trafikk heller. Med mye biler blir det mye saltlake som spruter på oss, det slapp vi heldigvis i dag.

På isen var det noen som hadde kjørt ett eller annet, enten hundespann eller snøskuter. Det var ikke så enkelt å se etter all vinden og mildværet. Isen er da ikke så trygg på ei elv.

Det var slett ikke alle som hadde strødd veien sin, så det var bare såvidt vi klarte å komme oss opp bakken opp til den ordentlige veien vi skulle gå hjem.

Jeg hørte hundene brukte klørne for å karre seg oppover bakken. Jeg hadde ikke hatt sjanse på å komme opp der uten brodder, da måtte jeg gått jordet opp igjen.

Ivar og Onkel Ola var på sin daglige treningstur.

Snarum kirke

Snarum kirke (Modum sokn i eiker prosti) er et kirkested fra middelalderen og kirken som ligger her idag er så langt man kjenner den tredje på stedet. Den første kirken var en stavkirke som ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Kirke nummer to ble bygget i 1702 og var en tømret korskirke der det ble gjenbrukt materialer fra stavkirken og ble stående en stund etter at dagens kirke var ferdig. Dagens kirke er en nygotisk langkrike i tegl som ble tegnet av Georg Andreas Bull og innviet den 21. oktober 1869. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst.

Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet fra 1898 er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. På korets nordvegg henger en katekismetavle som antas å være fra 1590-tallet, og i korets sørvindu er et alterbilde av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid.

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Det skal også finnes en defekt renessanseprekestol fra 1702 som er overtatt fra Heggen kirke. Døpefonten er åttekantet og laget i tre.

Orgelet (med 5 stemmer) er fra Olsen & Jørgensen fra 1900 og antas å ha vært reparert siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, og er gitt av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Ved siden av kirken er et gravkapell fra 1925 og prestegården ligger like nordvest for kirken.

Antall sitteplasser: 370

Antall kirkeklokker: 2 stk, fra 1928

Cachehunden Ronja

Geocaching er en fin hobby har jeg funnet ut. Du kommer deg til mange steder jeg ikke hadde kommet til å gå til uten å lete etter en boks. Du kommer deg ut i frisk luft og du må bruke hodet. Blir stadig imponert over alle steder folk gjemmer ting, og nesten ikke en ting er lik.

Ronja sjekker at Hilde gjør at riktig. Det er nemlig veldig viktig å signere loggen før en kan logge det som funn på nettet.

Til Ronjas store skuffelse så var det ikke noe spiselig i boksene. Ikke en Frolic engang!

Spørs om jeg må ta med det neste gang hun finner bokser.