Endelig påske!

Når påsken starter er en diskusjonssak, men min påskeferie starter i dag. Så da er påsken igang for meg i alle fall. Har så smått begynt å tenke på en liten påskekrim, men må jobbe litt til med den. Er ikke helt enig med meg selv om hvor mange kapitler det skal være.

Etter yr.no skal det bli en varm påske med sol hver dag, litt skyer så det ikke blir for steikende så da er det bare å finne på litt tidsfordriv framover. Akkurat som fuglene, i dag har jeg satt opp kamerafuglehuset, tømt det for gammelt rede og stilt inn kamera så jeg får god oversikt på skjermen inne. Spørs om det er en blåmeisfamilie i år som i fjor, eller kanskje kjøttmeisen tar over. I tillegg har jeg satt opp 4 andre kasser uten kameraer. Så borettslaget er utvidet i år.

Spørs om jeg skal finne fram kyllinger og pynte litt denne påsken, det har jeg ikke gjort på mange år. Jeg skal bare på dagsturer isåfall så da er det hyggelig med litt påskepynt rundt på skap og benker.

Merethe kommer hjem på påskeferie i kveld og Leif kom hjem i natt, så nå mangler bare Kenneth før vi er helt komplett igjen. Men han kommer nok ikke på ferie hit nå som han bor noen hundre meter unna.

Gårsdagen var rimelig hardpakket med både lønnskjøring og månedsavslutning på jobben, før det vara konferansetime med Patran, før vi dro til Aker Brygge for å se på Dagfinn Lyngbø show. Showet var i og for seg veldig gøy. Så om du liker den type humor så er det bare å kjøpe billetter.

Nyte kvelden og ha en riktig god påske om du mener den starter i dag eller på torsdag.

Litt vedlikehold

På tirsdag ble det noen timer å fordrive tiden før Patran skulle hentes. Da stakk jeg innom for litt cachevedlikehold på den ene min. Det viste seg at både cachen og loggen var der, de hadde ikke giddi å leita skikkelig. Jeg har en grønn boks på kartet midt i mellom mange gule smilefjes, så for andre gang så la vi i vei for å prøve å finne denne vannforsyningen ved Oppenborgen.

Årets første blåveis dukket opp langs veikanten, så dette tydet på en god dag for flaks.

Mounty og Ronja sjekket vannkvaliteten ved vannforsyningen til tidligere Norderhovhjemmetgamlehjem i Heradsbygda. Jeg for min del sto over.

Mounty og Ronja liker veldig dårlig at de må vente når jeg går rundt og rundt på samme plassen for å leite etter små bokser. Denne så jeg etter i fjor også, men da var det satt ut skilt om at de skulle sprenge og det kun var to minutters varsel. De har ikke jeg nok ro til å leite systematisk oppe i skråningen, for jeg hadde jo med meg hunder på tur da også.

Vi gikk stien rundt for å komme igjen ved bilen fra den andre kanten. Både jeg og hundene liker best å gå rundt isteden for frem og tilbake.

Om du ville klatre i veggen her så måtte du kontakte DNT. De hadde satt bolter i fjellsiden.

Stien gikk rundt så vi kom opp på toppen av haugen, hvor lurt det var vet jeg ikke, for jeg måtte jo ned igjen på andre siden for å komme ned til bilen igjen.

Det ble med kun den ene cachen, for de andre rundt hadde jeg jo allerede funnet tidligere. Men det er et flott turterreng.

Verdens beste turkompiser har fire bein. Ikke spør de hvor lenge det er igjen, ikke maser de om mat, eller drikke, eller hvile. De lurer bare på om vi skal til høyre eller venstre i et stikryss.

Det er ikke alltid det er så tydelig sti som her, men jeg har en tendens til å miste stier som ikke er tydelige nok.

I bunnen er det gjerne bekker av ulik størrelse en aller helst skulle vært på andre siden av. Hundene elsker slike bekker, jeg er ikke så overbegeistret. Jeg blir garantert våt på beina i slike situasjoner.

Dagfinn Lyngbø

I kveld skal jeg og Patran kose oss!

Prinsessens utsikt

Prinsessens Utsikt, 350 moh.

Krokskogen har flere kjente, royale utsiktspunkter, opp fra Sundvollen finner vi Kongens Utsikt, Dronningens Utsikt og Kronprinsens Utsikt.

Mindre kjent er Prinsessens Utsikt ved Homledal. Den fikk sitt navn på 1860-tallet etter prinsesse Sophie, senere dronning Sophie gift med kong Oscar II. Utsikten ble også kalt Damenes Utsikt på grunn av sin beliggenhet like ved veien. I dag haster de fleste gjennom Skaret-tunnelen på E16 og aner lite at de har et tidligere kjent utsiktspunkt bokstavelig talt over hodet.

Før gikk veien til utsikten direkte opp fra Homledal, ved nordre tunnelåpning. Her var det tidligere gjestgiveri, skysstasjon, butikk, skole og gårdsbruk, som ble etablert i forbindelse med at veien til Bergen ble lagt over Sollihøgda i stedet for Kongeveien fra Lommedalen til Kleivstua og ned Krokkleiva. Den første delen av stien/veien fra Homledal opp til utsikten er ennå synlig, men lenger oppe ble den ødelagt ved sprengningen av tunnelutløpet.

Det var et par andre cacher som ble tatt i dag også, men det var tur med hundene og fotoapparatet som var det store målet i dag. Det ble en liten avstikker ned Skaret, så jeg fikk logget en i ny kommune. Jeg var ikke sikker på om jeg kom til Lier når jeg så så vidt på denne på kartet, men når jeg kjørte nedover så passerte jeg skiltet med kommunedele mye tidligere enn jeg kunne huske.

Det spørs om skogens skatter har vært oppbevart her...

Enkelte steder i skauen var det helt blått av blåveiser.

Jeg kan vel ikke få sagt nok hvor fornøyd jeg er med det nye kamera mitt. Har hatt det hengende på skuldra noen turer nå og det er slett ikke så tungt som jeg hadde sett det for meg når jeg først hadde fått det.

Bildene får både god farge og detaljer som kommer fram. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta denne cachen i dag, men plukke de langs Utstranda siden jeg skulle innom Perleporten for litt vedlikehold. Synes egentlig det er litt merkelig at logger forsvinner mens selve cachen fortsatt er der. Jeg byttet alt til en ny sak og gjemte den litt annerledes så kanskje loggen får ligge i fred.

Jeg hadde hatt med meg Ronja og Mounty på cachetur i går så da måtte jo Tessy og Lady få en tur i dag. De har godt av en tur i fremmede omgivelser fra tid til annen. Tenk så kjedelig å gå samme veien hver eneste dag. Jeg synes virkelig synd på de hundene som kun får en tur rundt kvartalet tre ganger i døgnet.

Jeg sleit litt med å finne ut hvor stien egentlig startet til denne, for det er jo så mange veier og rundkjøringer og midtrabatter, men om jeg hadde tatt meg litt bedre tid da jeg skulle finne parkering så hadde jeg sluppet på kjøre litt fram og tilbake. Hadde først tenkt å bushe litt da retningen så helt grei ut, men når det var igjen 260 meter så var ikke terrenget like medgjørlig. Så kjørte jeg på andre siden av tunnel åpningen, men da kom jeg omtrent like nærme og terrenget viste et enormt juv jeg måtte forsere. 

Tilfeldig vis så zoomet jeg litt ut på GPS'n og da kom det et flagg til syne. Så siste oppdatering på GPS'n min har altså lagt inn så jeg ser veipunkter og parkeringer. Kjekt med alt som er nytt som bedrer ting og ikke gjør det mer tungvindt.

Stien snirklet seg oppover i terrenget og snart var det ikke fryktelig mange meterne igjen før jeg kunne begynne å kikke litt rundt etter boksen. Det viste seg at boksen var blitt nedgradert til lapp i pose, men den fungerte helt greit.

Det var stadig små glimt med utsikt oppover mot målet. Litt skeptisk til å gå ut på kanten for å se skikkelig, for her snakker vi rett ned utsikt.

Tidvis hørte man bilene fra veien, så det ødela litt av naturkosen, men den veide utsikten opp for. Absolutt en tur jeg kan anbefale både liten og stor, ikke lange biten egentlig. Om du er av nistetypen så er det et nydelig sted å spise den.

Stien går på toppen av en åsrygg, ikke særlig brei, men ikke veldig bratt på ene siden, men bratt nok.

Ikke ofte noen har tatt turen hit nei, en logg på nett fra januar i år med en kommentar at det manglet penn. Så den ble ikke funnet i hele 2016!

Hele lia var full av skjegg på trærne. Denne laven vokser svært sakte og viser at det er frisk luft her, da dette skjegget eller laven får sin næring gjennom luften. Skjegglav er de mest ømfintlige lavene som finnes og det skal ikke mye forurensing til før dette ikke vokser på greinene til bjørken. Slikt lav som dette er virkelig et godt tegn på rein luft. Slike hengende lavarter er svært vare for luftforurensning. Skjegglav, som er spesielt utsatt for vikningene av sur nedbør, er i ferd med å bli svært sjelden. Direktoratet mener derfor at man fremdeles er nødt til å jobbe for å minske svovelutslippene ytterligere.

Her er nok buskene i le for forurensning. 

Utover dagen begynte det å blåse skikkelig surt. Da hadde jeg egentlig fått turdosa mi i dag og kunne dra hjem for å ta et skippertak i grushaugen som jeg har innendørs om dagen. Patran skulle hentes etter konfirmasjonsundervisningen, litt middagsmat skulle kjøpes og jammen rakk jeg ikke en dusj også. Så resten av dagen skjer det ikke veldig mye her.

På veien hjem kom jeg over en bjørk som var full av kuler. Så mange har jeg aldri sett tidligere.

Ronja & Mounty

Ennå er det endel snø flekkevis. Særlig i skaukanten, men med sola som varmer så blir det stadig mindre og mindre av den.

Om ikke snøen er hard så en går oppå, så er den så råtten at en synker helt til bunns. Da er det greit å ha litt store sko som rekker litt oppå leggen når en traver avsted. På turen i går oppdaget jeg at skoene slett ikke var så tette som det jeg trodde. Jeg ble nesten like våt på beina som da jeg plumpet i bekker og vannet rant over kanten så jeg måtte tømme dem.

I ettermiddag skulle Patran være med konfirmantene på "Brød til verden" så da tenkte jeg at jeg skulle ta meg en runde med noen hunder og fotoapparatet. Jeg måtte ta en liten vedlikeholds runde på egne cacher også så det ut som. Skjønner ikke at logger bare kan bli borte jeg da.

Vann gir liv, til planter, dyr og mennesker. Men vann kan også ta liv, om det er urent og forurenset. Det er derfor Kirkens Nødhjelp jobber hvert år, hver uke og hver dag for å gjøre rent vann tilgjengelig for flere. 

Du kan støtte Fasteaksjonen ved å sende SMS GAVE (200,-) eller vippse valgfritt beløp til 2426. Eller gi via vår nettside her. 

– Før drakk vi vann fra vannhullet, og jeg var ofte syk. Vi har lært på skolen at skittent vann gjør oss syke. Nå har vi fått en ny brønn, vannet er renere og vi er langt friskere enn før, forteller Richard Wilson som bor i landsbyen Ikonda i Tanzania

Leif er tilbake i Danmark, men skulle visst komme hjem i påsken. Men noen tur blir det ikke, jeg synes det er veldig godt med hjemmepåske. Med alt det vanlige innen rekkevidde, og nye impulser i form av dagsturer. Pakke for vel en uke på fjellet eller ved sjøen frister ikke meg. 2 arbeidsdager igjen nå så!

Vel avlevert Patran på kirkestua så satte vi kursen mot Kilemoen og den cachen jeg ikke fant sist jeg var på de kanter. Da var det varaselskilt om sprenging, det var det ikke i dag så da kunne det bli litt mer systematisk leiting. Og jeg fant! Nytt smilefjes på kartet og ett irritasjonsmoment borte.

Bildene er fra en ettermiddag vi var oppe i havna her, bildene fra turen i dag kommer seinere. Nå som jeg har nytt kamera så har jeg stor overflod av bilder. Men de kommer etterhvert, jeg må prøve å bli ferdig med vinterlige bilder før det er Sankthansaften forhåpentligvis.

Det blir ikke noen runde med Åse i morgen da hun må være hjemme da dyrlegen stikker innom. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor ferden går i morgen, men jeg gjemmer nok Bygdøy til Åse har tid til å være med.

GPS'n ble koblet til og diverse cacher i en times radius eller så ble lastet inn, da er jeg litt friere på hvor jeg velger å dra i morgen. Antall blir ikke prioritert i morgen, men en tur med hundene med små cachestopp.

Siden Ronja og Mounty ble med på tur i dag, så skal jeg ha med meg Lady og Tessy i morgen. Skulle hatt vedlikehold på en egen cache til som jeg ikke rakk i dag, så kanskje det blir en liten runde i nærheten der. Da kan det fort bli litt klatring er jeg redd.

Cocker på skautur og søle etter smelting... noen ganger angrer jeg bitte bitte litt på at jeg har hunder... Ronja ser stort sett slik ut hver dag når vi kommer hjem fra tur.