Påske krim del 7

Miss Marple fikk kontakt med hundepatruljen som var på påskeferie i nærområdet. Nei de var ikke veldig opptatt og de hadde hørt rykter om det brutale mordet på nabokona oppe i dalen. De var veldig interesserte i å kunne gjøre en innsats for å prøve å finne morderen eller morderne. Alle er jo livredde for når de skal slå til neste gang... eller om de har dratt fra dalen. 

Hundepatruljen har god oversikt over den store dammen midt i dalen. Det er der de i hovedsak patruljerer i sin daglige jobb. Da inspektøren fikk se bladet Miss Marple hadde funnet ved nabokona la de straks avsted for å se om de kunne finne flere spor å gå etter.

Det virket som det var noen som nylig hadde løpt langs kanten her, en rar fremmed lukt.

Hundepatruljen gjennomsøkte alle øyene ute i dammen for å se om det var noe aktivitet på noen av dem. Det hendte de lovløse laget seg skjul der for å gjemme unna ting de hadde stjålet på land.

Men uansett hvor iherdig og nøye det ble leitet så var det ingen ting å finne noen steder.

Ingen ting å se der dammen sluttet og gikk over i en stri skummel brusende elv. Der kunne ingen komme videre, ikke i live i alle fall.

Men hundepatruljen hadde en mulighet til. Flyskvadronen! De har et godt overblikk der en ikke kan se noe fra land og vann.

Et kort breefingmøte og koordinering av oppgaver så lettet flyskvadronen og himmelen skulle bli arenaen for videre etterforsking.

Oberst Blåmeis ga de siste instruksjonene for fordeling av området og når de skulle samles igjen etter gjennomsøkingen.

Hovedkvarteret ble forlatt og Miss Marple, Jessica, Dr Watson og Familien Påske kunne ikke gjøre annet enn å vente...

Hva gjør flaggspetten her? Han hører vel ikke til flyskvadronen? Skal han drive sin egen etterforskning? Eller har han noe med drapet å gjøre? Vet han noe som vi andre ikke vet?

Tilbake fra tokt. Hva har kommet fram?

Kong vinter på besøk

Gulirisken er en liten fugl. Den er 11-11,5 cm lang og veier 11-13 gram. Vingespennet er på 20-23 cm. Fuglen gjenkjennes på sin korte og kløyvde stjert. Nebbet er kort og tykt. Oversiden er grågrønn og undersiden gul. Det gule brystet og den hvite magen er streket. Hannen er mer lysende gul i ansiktet og på brystet og har gult på vingene og på sidene av stjerten. Ungfuglene mangler helt de gule fargene og er mer brun- og grønnaktige. Guliriskens første dokumenterte hekking i Norge var i 2010 da et par ble observert hekkende i Bærum.

Hundene brydde seg veldig lite om det var snø eller ei på bakken.

Når man våkner opp og tittet ut på mange centimeter snø og hører småfuglene klage sin store nød. Ja, da vet man at det er april ennå.

Det snødde rimelig tett på formiddagen og eneste påskeaktiviteten den dagen var å hente ved og kose seg inne. Det ble en våt tur på hundene oppe i havna før de ble lagt til tørk ved ovnen etterpå.

Fuglene satt tett i tretoppene rundt fuglebrettet.

Rødstrupen er karakteristisk med sin runde kropp og sitt røde bryst. Sangen er en strøm av klare, sprudlende og boblende toner. Den har også en “tikk-ikk-ikk…”-lyd som man ofte kan høre fra tette busker. Rødstrupen er en typisk skogsfugl, men kan også finnes hager og parker. Den hekker i blandingsskog og fuktige barskogsområder over det meste av Sør-Norge og nord til Trøndelag. Ikke så vanlig i Nord-Norge, selv om den kan finnes der. De fleste norske rødstrupene trekker til Sør-Vest-Europa i september-oktober, men en del overvintrer ved kysten i Sør-Vest-Norge der vinteren er mild. Reiret bygges av hunnen av tørre planterester, og 6-7 egg legges i mai-juni. Eggene ruges i 12-14 dager, og ungene er flygedyktige etter 14 dager. Foreldrene mater dem ytterligere i tre uker utenfor reiret før de blir uavhengige. Noen rødstruper kan legge et nytt kull i juli.

Trekkfuglene har så smått gjort sitt inntog, men noen linerle eller svale har jeg ikke sett ennå.

Grønnsisik, fugleart i finkefamilien. På størrelse med blåmeis. Både hann og hunn har tilsvarende grå og gulgrønne farger som grønnfinken, men hannen har svart kalott og strupeflekk. Typisk frøspiser som utenfor hekketiden ofte streifer rundt i småflokker på næringssøk, ofte i følge med gråsisik. Hekker i store deler av Europa og deler av Asia; hos oss er den vanlig i barskog i hele Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. Reir oftest høyt i bartrær, og de 3–5 eggene er lyseblå med blekrøde flekker. Ungene klekkes etter 12 dagers rugetid og flyr ut av reiret etter 14 dager. Trekk- og streiffugl. Mange overvintrer i den sørvestre del av Middelhavsområdet.

Det formelig myldret alle steder når det snødde. I dag har det bare vært overskyet, da har det ikke vært riktig så stor aktivitet. Håper de holder seg i nærheten utover sommeren så det ikke bare var en liten stopp på vei fra syden.

Dompap, fugleart i finkefamilien. 15–17 cm lang, har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen med sterkt rød underside og kinn, mens hunnen er grå med rødt anstrøk.

Gulspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Litt større enn gråspurv. Hannen betydelig gulere enn hunnen med oversiden stripet i rødbrunt og svart. Gulspurven var tidligere en vanlig rugefugl fra Sørlandet til Finnmark, fra lavlandet og opp til bjørkebeltet. I sangen teller den til 7 i sitt karakteristiske sangmotiv. Siden ca. 1960 har den avtatt betydelig i antall, noe som muligens delvis har sammenheng med miljøgifter. I Norsk rødliste for arter 2015 er gulspurven kategorisert som Nær Truet på grunn av nedgang i hekkebestanden. Reiret, som oftest plasseres på eller nær bakken, består av gress og fôres med fine strå og hår. De 3–5 gråhvite eggene med brune og svarte snirkler og flekker ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 12–13 dager. Gulspurven er frøspiser, men den tar også noe insekter. Den er hovedsakelig stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet vinterstid.

Disse er ikke så vanskelig å komme rimelig nære innpå for å få tatt brukbare bilder. De er for det meste mest opptatt av mat. Så med litt tålmodighet kan en liste seg fram.

Ikke er de så nøye på om de må dele matfatet med andre heller.

Kjøttmeisene foretrekker peanøtter framfor solsikkefrø.

Sist jeg var i byen så kjøpte jeg et slikt hus til på Europris. Dette har holdt veldig godt i vinter, så da kan en trygt utvide foringen utover våren. Jeg foret i hele fjorsommer, det har jeg tenkt å gjøre i år også.

Noen er mer ivrige en andre.

Hestehoven lukket seg for å vente på varmere tider og noen solstråler.

Så ble det jammen kvelden i dag også, og ennå er det flere påskedager å ta av...

Jeg ble mildt sagt bekymret etter å ha sett tallet på vekten i går morges. Kan man liksom ikke spise et marsipanegg eller fjorten lenger uten at det gir noen kilo i pluss?

Bekymringen varte heldigvis ikke lenger enn et kvarter. Jeg hadde glemt joggeturen fra første juledag, og alle vet jo at muskler veier mer enn fett.

Påske krim del 6

Politiet hadde sikret sine spor, men siden det var påske og få folk på jobb, så ble liket av nabokona liggende til dagen etter. Da kunne Miss Marple få en ekstra pekepinn når hun kom.

Miss Marple kom med første toget dagen etter. Hun tok et kjapt overblikk over situasjonen for å sikre seg spor i snøen som gjerningspersonen kanskje hadde lagt igjen. Miss Marple hadde mange saker som hun har vært med å løst tidligere. Så om noen skulle finne ut hvem det var som hadde vært på ferde sist kveld.

Der luktet det noe spesielt, en helt fremmed lukt! Det var et godt tegn på at det kunne være mulig å løse denne saken rimelig raskt. Så om alle gjorde en innsats og brukte alle sansene sine og litt sannsynlighet med kald intuisjon så burde det være løsbart mente Miss Marple. 

Doktor Watson og Miss Marple noterte seg hver minst ting som kunne være av interesse. Mordvåpenet ble nøye sjekket for fingeravtrykk eller pels som kunne sitte fast i en flis i skaftet.

Når en har en slik komplisert sak så er det veldig viktig å ikke dra forhastede slutninger. Man vil jo ikke anklage feil person for en forbrytelse de ikke har gjort.

Hvert minste lille spor er viktig, hvert minste lille blad... ja hvor kom det bladet fra? Det vokser ikke slike trær langt oppe i dalen. Og alle personene som hadde vært på åstedet hadde kommet med toget. Fra toget og øverst i dalen var det heller ingen slike trær... Hvor kom bladet fra? Hadde morderen hatt det med seg?

Fagre Bukollen til inspirasjon

 I påsken fikk jeg en mail fra Heidi Irene Kainulainen som gjerne ville male ett av mine fotografier. Klart man sier ja når noen blir inspirert av noe jeg har tatt bilde av på en av mine mange turer. Like etter fikk jeg et bilde av maleriet som hun hadde malt. Jeg husker at jeg leste avisartikkelen som sto i lokalavisa for en stund tilbake og så på alle de flotte bildene hennes, så navnet var ikke helt ukjent for meg.

På sin egen side har hun lagt ut et utkast før det ble ferdig.

Maleriet var finere enn originalbildet synes jeg. Malerier er nydelige når maleren klarer å få liv i bildet, så det ikke ser ut som en tegning. Flere av Heidi Irene sine bilder kan du se HER.

Tror jammen meg jeg skal ta meg en tur på min første maleriutstilling noen sinne...

Påske krim del 5

Når de rundet hushjørnet var det et makabert syn som møtte dem! Den trivelige nabo kona hadde gjort mer enn å miste noen egg i bakken når hun var ute på tur. Det var et brutalt mord som hadde skjedd i den ellers så stilferdige bygda. Det hadde gått rykter om en revebande som var på ferde i hønsegårdene rundt om i bygda, men det var ikke så mange som hadde sett snurten av dem siden sist vinter. 

Dr Watson syntes dette var litt for grotesk til å bare være et ran. Ja for hva kunne nabo kona ha som det var verdt å drepe for? Hverken familien Påske eller Dr. Watson hadde hørt noe rykter om at hun hadde lagt noen gullegg de siste årene heller. Det var ikke så mye næringsrik mat oppe i dalen. Nei skulle man legge gullegg så måtte man emigrere over på andre siden av dammen som delte dalen i to. Det var en drug dagsreise dit, og mange farlige revehi en måtte forbi, så dit var det få som våget seg. Livet er mer verdt enn et gullegg eller to.

Det eneste fornuftige i en sånn situasjon er å få tak i Miss Marple! 

Leik med meg

Mounty setter stor pris på at Merethe er hjemme på påskeferie. Da blir det både kos og forhåpentligvis litt leiking med favorittbamsen. Forøvrig er alt som har en pip det beste Mounty veit.

Han gir den litt motvillig fra seg, men da slipper han ikke bamsen av syne i det hele tatt.

Det blir stusselig når Merethe er ferdig på skolen og tar med seg Tessy når hun flytter. Da forsvinner alle leikene, for de er jo Tessy sine. Det er ikke mange leikene jeg har kjøpt, det har Merethe stort sett stått for. Tessy fikk jo noe nytt nesten hver gang Merethe kom hjem en stund.

Jentene bryr seg lite når Mounty leiker. De veit liksom hvem sin tur det er til å leike.

Kan jeg få den tilbake?

God påske!

Hvite roser hadde Merethe og Marius med seg når de kom i påsken. Nydeligste blomstene som finnes.

Påske krim del 4

Familien Påske forsikret henne om at det ikke var noe problem, de hadde jo hele resten av påsken å ake på. Det var uansett siste turen for i dag, det var på tide med kveldsmat og eggekøying for de små.

De hadde ikke gått mange minuttene før de traff på Dr Watson, han hadde prøvd å ringe så mange for å få gitt beskjed at telefonen hans var helt tom for strøm. Han ble sjeleglad for at familien Påske hadde tatt så godt vare på Jessica i mellomtiden.

De avtalte at de kunne spise påskelunsj i solveggen dagen etter slik at de alle sammen kunne bli litt bedre kjent med hverandre. Man kan jo aldri vite når man trenger et nytt bekjentskap. Alle sammen gikk oppover bakkene og små snakket om både vær og vind, forventninger og planer for resten av påsken.

Når de nærmet seg husene så de med en gang at noe var forferdelig galt! Snøen var dekket av blod! Masse blod! Jessica tok med seg Påskekyllingene til en liten akebakke, så de skulle slippe å se alt blodet. Fru Påske var tross alt sykepleier og Hr Påske var lege, så det var mer hjelp i dem enn henne om de fant en skadet person... Jessica hadde misstanke om at med så mye blod så var det nok ikke bare en skadet person det dreide seg om i ettermiddag...