4. luke

Det er ikke så ofte jeg følger med på julekalenderene på tv, det ble med de som barnetv hadde når jeg hadde små unger. De som er laget for voksne har gjerne en litt sær barnehagehumor. Det har ikke jeg. Men i år har TvNorge en krimjulekalender. "Jul i Blodfjell" Kanskje mest gøy fordi jeg og Åse var på Blodfjell i vår. Det kan du lese om i tidligere innlegg. Men noe til dette hotellet så vi ikke. Det er lagt opp til at det skal dø en person i hver episode, så det blir nok ganske glissent med folk etterhvert som jula nærmer seg. Merkverdig lite panikk blant de gjenværende gjestene også.

* *

På jobben i dag startet dagen med varetelling. Jeg hadde kledd meg for telling ute i lagerhallene, men det slapp jeg. Jeg måtte bli med å telle i produksjonshallen isteden. Tre stive timer ble det før vi var ferdige med de to nederste reolhyllene, samt alt som var åpnet som det bare skal være en dælk av i noen blandinger. Da måtte disse dælkene veies og noteres hvor mye som var igjen av hver. Godt alt har varenummer så en slipper å skrive alle navnene.

Når det er mørkt når en drar på jobb og mørkt når en komme hjem fra jobb, så blir det mørkt når en skal gå tur med hundene om dagen. Det ble en tur med hodelykt i kveld. Som regel går jeg i mørket, for jeg er så godt kjent i skauen her og når en har vært ute i mørket så venner øynene seg raskt til konturer for å finne fram.

Måneskinnet ble litt for svakt å ta bilder i da det kom noen skyer til tider. Det er jo spådd nedbør, så da skyer det jo gjerne til litt. Jeg kommenterer og deler ikke alskens trøss som popper opp på facebook nå i førjulstiden. Nei reklame klarer jeg meg uten, så nå titter jeg bare innom der så vidt for å sjekke om det er noe nytt, eller det er noen som har sendt en melding. Så får jeg heller komme sterkere tilbake over jul da det ikke er 1001 adventskalendere og andre ting du kanskje kan vinne om du deler det nok. Men Kjersti har en "giveaway" på bloggen sin, der kan du vinne bøker. Ta en titt da vel for å se om du har lyst på noen av dem.

Dagens gladsak må være at jeg bare hadde meg selv å tenke på etter jobb i dag. Leif jobber natta og Patran var borte. Ikke behøve å lage middag eller ordne noe som helst i det hele tatt. Bare yre i ovnen og varme seg etter dagens tur med hundene i skauen. Når vi kom inn igjen la jeg meg ned med dem på golvet. Da storkoser både jeg og dem seg. Da tar de litt av til å begynne med, før de legger seg ned ved siden av meg for å virkelig få kos på både mager og bak ørene. Virkelig lykke kommer seinere i kveld når jeg har hentet Patran. Da skal jeg kose meg i badekaret før jeg finner senga for kvelden.

Hailey er en veldig klok hund har jeg fått inntrykk av, hun leser de andre hundene veldig raskt og er hurtig på å kopiere deres adferd. Ting hun aldri har gjort tidligere løser hun med en gang. Spørs om jeg må melde oss på noen kurs framover så hun får brukt hjernekapasiteten sin til sommeren.

Det går så snøen spruter til alle kanter til tider. Klart det er godt å få komme ut å løpe alt en orker for å få ut litt energi til kvelds.

Bekken er veldig spennende, for den har ikke blitt dekket av is ennå. Der renner det vann og badefoten blir nok bitte litt fristet. Alt er jo spennende når en er valp. Valp og valp, et halvt år har gått og snart så er hun voksen.

I år skal jula bli akkurat slik jeg har lyst til, ikke mas og stress og må ting. Jeg er ferdig med julegaver og vasking tar jeg ikke så tungt. Spørs om jeg må stupe ned i kjelleren på onsdag da jeg har fri, så det blir litt julepynt her i huset også. Mamma og pappa satte opp utejuletreet for et par dager siden, så jeg er langt etter mitt vanlige juleskjema.

Så litt sport på søndag, det er også veldig nytt. For sport har aldri interessert meg det spøtt. Kommer vel kanskje av at når jeg var liten så hadde jeg en bestefar som var overivrig på alt som kunne kalles en sportslig aktivitet. Først nå i helga var det såpass gøy at jeg så et skirenn fra start til slutt. Mye var jo gjort i løpet av en times tid. Men noen sportsfan som sitter fra sendingen starter og bytter kanal for å få med meg slutten av noe annen sport... nei det er nok veldig mange år til, om det kommer i det hele tatt da.

Nesten så en forventer å se en rød liten nisselue som forsvinner inn gjennom buskene.

Hailey forsvinner inn i mørket og dukker opp igjen et annet sted, så hun føler seg helt trygg uten de andre. Kommer tidvis tilbake for å sjekke om jeg kommer etter henne eller om jeg har tatt en annen vei.

Ferskere tømmer er det vanskelig å få levert til saga.

3. luke

Søndag og første advent har det blitt.

Dagens gladsak i dag ble at jeg fikk til et bilde av månen som jeg har prøvd på flere ganger når det har vært fullmåne. I natt har jeg nemlig tatt med meg fotostativet når jeg var ute for å lufte hunder til kvelds.

Med fullmåne så blir det nesten som dagen ute.

Kuldegradere holder seg forholdsvis greit, men det er vel ikke mer å regne med når det har snødd og er fullmåne. Siden det er søndag så har denne helga gått også.

Det har vært en gladsak til i dag. Pappa har lagt grunnlaget med traktoren på jordet, så i ettermidddag har jeg og hundene tatt sesongens første skitur. Det ble Hailey sin første skitur og hun skikket seg bra. Det har mest å si at hun passer seg så jeg ikke aker på henne i nedoverbakkene.

Neste gang skal hun få på seg trekksele så hun blir vant til å løpe med den. Men å trekke skal hun ikke gjøre før neste vinter. Grunnlaget må legges, men belastningen skal ikke komme før hun er utvokst. Hun kan trene på å gå foran meg i skisporet i vinter, så får vi hekte på bånd neste sesong.

12 arbeidsdager igjen så er det juleferie.

2. luke

I år blir det nissebilder hver dag i adventslukene. Jul er jo først og fremst nisser, det er nissene som gir julestemningen. Jeg har ikke pyntet ennå, ikke lys ute engang. De pleier å være på plass i god tid i håp om at det skal komme snø og dekke lysene. Jeg har ikke vært i kjelleren for å lokalisere dem engang.

Dagens gladsak må vel bli noe fra sist uke. Jeg skal ha en litt mer variert jobb etter jul. I og med at arbeidsmengden min er stor de to første ukene i måneden og lettere mangelfull i de to siste ukene etter månedsavslutningen. Så det blir mer pakking og andre småting som trengs å gjøres.  

1. luke

Tenkte jeg skulle prøve meg på en type adventskalender i år, men litt hvor det bærer i vei er jeg ikke så sikker på ennå. Kanskje det bare blir med den første luka... men når jeg starter på noe så fullfører jeg som regel.

Dagens gladsak er svaret jeg fikk fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap i dag:

"Hei! Vi beklager så mye opplevelsen du hadde med en av våre sjåfører ved tømming i ditt nærområdet tidligere denne uka. Det du beskriver er ikke en akseptabel oppførsel som vi ønsker blant våre representanter for HRA. Vi har tatt opp saken med vår renovatør, som tar det videre med sjåførene som kjører denne ruta. Takk for tilbakemeldingen, og kontakt oss hvis du mot formodning skulle oppleve noe lignende ved en senere anledning. 

Vi benytter anledningen til å ønske deg en god helg og førjulstid!

Med vennlig hilsen

Frøydis Skotland

Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS"

Byfrøken

En julepyntet by, øker det salget til butikkene? Eller hadde folk handlet avlikevel siden det er jul?

Hailey startet tidlig på spøkelsesalderen, og da er det bare å følge opp med sosialiseringen. Når vi av likevel skulle kjøre Patran til Hønefoss i går, så kunne vi like godt ta oss en runde i byen samtidig.

Det hadde snødd litt og skumringen kom så det ble skikkelig julestemning når vi tuslet rundt i gatene.

Turen startet som den pleier i parkeringshuset, så vi får kjørt heis en etasje før vi går ut og ned på torget. Vi går stort sett den samme runden hver gang, gjennom de mest befolkede områdene, litt trafikk og bruer over elva. Gjennom parken og over busstasjonen. Mye inntrykk for en liten frøken som begynner å bli riktig så stor. Nå er hun seks måneder og mange av valpenykkene er borte. I alle fall de slitsomme nykkene.

Jeg jobber stadig med å få tilbake livs gleden, så en må ta vare på de små øyeblikkene. Legge bak seg ting en ikke trenger å ta med seg videre på veien.

Ikke så enkelt å få henne til å gå foran meg, for hun er jo vant til å skulle gå ved siden av meg,  men da blir det ikke så fine bilder som når hun er foran. 

Flink til å vente på grønnmann er hun blitt også.

Litt kulturelle må vi også være når vi har muligheten. Ved Fengslet er det bilder fra Hønefoss i gamle dager. Med så mye planer som har kommet den siste tiden også, så vil det være en by med store forandringer innen få år. Håper bare de får noen flere arbeidsplasser til regionen og ikke bare tenker leiligheter.

Når vi nærmet oss slutten på runden vår så var det nesten blitt helt mørkt og julelysene kom til sin rett.

Gjennom parkeringshuset for å gå til heisen slik at vi kom opp til bilen slik at vi kunne dra hjem igjen. Jeg hadde nesten regnet med at hun ville bli ganske skitten, for alt synes jo på en hvit hund iforhold til en svart. Sånn sett er Ronja veldig praktisk som er spraglete.

I morgen er det den andre vintermåneden og ikke minst julemåneden. Her er det ikke noe julestress, i år skal det bare være kos. Det har nemlig jeg bestemt! For neste år da er det et helt vidunderlig år som skal gjennomføres.Sånn er det med den saken!

Fyttihelvete så sinna søppelmann

Dagen startet hos fastlegen etter en liten runde i Sokna sentrum med Hailey og Ronja. Det var bare en snau time mellom skolestart og at jeg hadde time, så da ble det litt sosialisering på jentene. For liten tid å dra hjem og for lang tid å sitte på venteværelset.

Jammen var det stor forskjell fra sist jeg hadde helseattest for utvidet førerkort. Nå var det blitt andre regler legen måtte forholde seg til for å kunne godkjenne helsen som tilfredsstillende. Ikke nok med syn og hørsel, nå skulle styrke i fingre, armer og bein testes også. Legen likte det veldig godt, for nå var det ikke noe skjønn om folk skikket seg til å kunne kjøre en bil. Det var mange, særlig eldre som ikke hadde så god selvinnsikt. De skulle jo bare på butikken. Blodtrykk og puls ble målt. Det ble til og med målt blodsukker for å utelukke diabetes. 

Med helseattesten i boks, så dro jeg hjem for å ta med alle på en skautur, de har gått av å løpe fra seg litt for å få ut litt energi. Siden vi skulle hente brillene til Patran på Specsavers hentet jeg henne på skolen, men det var ikke helt enkelt og tok rett og slett litt tid. Hadde jeg ikke hatt time for brillehenting og måtte rekke trafikaltgrunnkurs i Hønefoss til klokka fire, så hadde jeg slett ikke firet så fort. Jeg er nemlig ikke den som gir meg uten en kamp når den er berettiget... Man velger sine kamper, men i dag tok jeg den ikke.

Åpen mail til Hadeland og Ringerike Avfallsselskap:

"I dag hadde jeg et veldig lite hyggelig møte med en av deres sjåfører. Han som hentet matavfall og restavfall måtte vente da det sto en tømmerbil for å laste tømmer, jeg sto i bil etter tømmerbilen. Da tømmerbilen var ferdig passerte han søppelbilen på en passeringslomme på Tangeveien. Jeg forventet at jeg også kunne passere søppelbilen på denne passeringslommen, da veien ikke er bredere enn for en bil. Nei, søppelsjåføren startetopp og presset seg mot bilen min. Da jeg pekte på passeringslommen som da lå 20 meter bak søppelbilen så begynte han å veive med armene inne i bilen og peke at jeg skulle rygge ut på jordet slik at han kunne kjøre forbi meg. Jeg har en helt vanlig personbil og hadde liten lyst til å rygge ut i løssnøen på jordet. Oppover bakken som veien går ville jeg heller ikke komme opp uten fart. Og det får en ikke når en er stoppet midt i bakken. 

Da hoppet sjåføren ut av bilen og løpe mot bilen min med knyttede never over hodet og skreik. Jeg er ikke skvetten av meg, men da følte jeg meg såpass ukomfortabel at jeg låste bildørene mine. Etter en stund gikk han tilbake til bilen sin og jeg ble presset ut på jordet når søppelbilen kjørte så nære bilen min at jeg ikke var sikker på om han fysisk ville dytte meg av veien. 

OM jeg blir møtt av slik oppførsel en gang til av denne sjåføren blir han politianmeldt, for slikt finner jeg meg ikke i å bli behandlet."

Blir spennende å se om jeg får noe som helst respons på mailen. Jeg skal gi dem en dag eller så, så skal jeg ringe dem om jeg ikke hører noe.

På vei til Hønefoss etter et kjapt måltid hjemme så passerte jeg søppelbilen igjen på Veme. Der den sto for å ta av kjettingene før den skulle ut på riksveien. Da nevnte jeg episoden for Patran. Hun bare kikket på meg og så kom det litt tørt "Du kommer til å ende opp i en veikant du"  Det høres ikke videre positivt ut, det høres egentlig ganske dødt ut... og at jeg trolig har tapt en kamp jeg har valgt å ta. Men det var sikkert for en god sak.

Konfliktskye folk uten ryggerad er det ikke noe å samle på, det er ikke sunt å holde ting inne i seg har jeg lest.

Nå har det vært en ukes tid uten de helt store drømmene om natta. Jeg er våken endel ganger, men har nok dypere søvn enn jeg har hatt på lenge. Spørs om det hjalp å være litt slasin form noen dager og ta seg en dubb eller to på sofaen om kvelden.

Formen er mye bedre og jeg er så si helt i hundre igjen. Jeg hadde regnet med å bli skikkelig forkjørlet, men de siste årene har jeg klart meg bra. Jeg må ha et skikkelig godt immunforsvar som klinker til ulumskhetene og returnerer de flukstens tilbake dit de kom fra.

Andre som tydeligvis har det knallbra også, det er de firbeinte. Når de har hatt en aktiv dag med fri utfoldelse eller som i dag, da Hailey ble med til Hønefoss også. Da er det godt med litt kos mens jeg ser på tv før jeg skal hente Patran igjen. Hailey satt i bilen i parkeringshuset når vi hentet brillene, så tok jeg med henne på en runde i byen før vi kjørte hjem igjen. Så i dag har hun både kjørt heis og labbet gatelangs i julerushet som tydeligvis hadde startet. 

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut Jag drömde om en jättesal där statsmän satt i rad. Så skrev dom på ett konvolut och reste sig och sa: Det finns inga soldater mer, det finns inga gevär, och ingen känner längre till det ordet militär. På gatorna drog folk omkring, och drog från krog till krog, och alla drack varandra till och dansade och log. I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut.

* *

Cornelis Vreeswijk, 1937-1987, nederlandsk-svensk lyriker og visesanger, oppvokst i Stockholm-forstaden Ekerö fra 1949. Han platedebuterte i 1964 med Ballader och oförskämdheter, og oppnådde etter hvert en enestående posisjon i Norden med sine særpregede viser, som ofte var bitende sarkastiske, men som også inneholdt mye varm humor og poesi.

Sliten svenske hviler ut...

Himmelvåningen

Vi lever alle under den samme himmel, men ikke alle har den samme horisont.

Lykkegjengen min som gir meg masse inspirasjon og glede. Mye jobb, ja, men ti ganger så mye glede. Men jobben du legger ned med hunder, får du betalt tilbake mange ganger. Det er nok av hundeeiere som ikke har gjort jobben sin når de er små og vokser til. Resultatet blir stor frustrasjon og omplassering av pelsdotten... i verste fall avliving.

Med mange hunder så er det ikke tvil om at det har ført med seg forsakelser av både det ene og det andre. Men det er nå engang dette livet jeg har valgt. Jeg har ikke mange på besøk, for jeg plasserer ikke mine hunder bak en grind eller gjerde om jeg får besøk. De som forventer det kommer ikke på besøk. Jeg er ikke på besøk hos noen som jeg ikke kan ha med meg en hund eller to, nei hvorfor skulle jeg prioritere å bruke tid på noen som ikke aksepterer at jeg foretrekker noen med pels som følgesvenner.

Jo eldre man blir jo mindre bryr en seg om hva andre tror, syns og mener. Må vel si jeg har blitt litt bedre med årene til å tenke før jeg snakker også. Nå er det mye som lagres på konto. Greit å ha noe å tømme av når begret er helt fult og en tenner på alle pluggene. 

En tur i skauen med pelsdottene for å få ut frustrasjon. Man må ha ut frustrasjonen, om man holder den inne så gjør det noe med deg. Både fysisk og ikke minst psykisk. Med årene har en også fått god selvinnsikt og har lært seg hvor grensene går i enhver anledning. Man gidder ikke bruke opp verdifull tid på vas. 

En har bare et liv, så vidt jeg veit, så da skal det nytes. Akkurat nå har jeg litt problemer med å bare nyte, litt frustrasjon som ligger å gnager. Men jeg vet at på sikt så ordner det seg, jeg må bare være litt tålmodig. MEN tålmodighet er ikke min sterke side. Selv ikke med alderen.

På fredag er det desember og vi er inne i siste måned av 2017. Så er det bare å håpe da at 2018 blir mye bedre på alle punkter. En må ha trua, og med innstillingen at det løser seg for snille jenter så blir det nok bra.

Med fri fra jobben i morgen så skulle en hatt mange planer, det har jeg, men bare må planer ingen tja hva skal en finne på planer.

Første må plan er legetime for å få helseattest til utvidet førerkort. Så er det noen timer fri før jeg må kjøre Patran til Hønefoss for å hente de nye brillene hennes. Noen fritimer til før jeg må hente henne etter siste time på trafikalt grunnkurs. Da er det vel kvelden og freden kan senke seg igjen.

En ting jeg lurer på er alle som skriver bøker om seg selv, hvorfor tror de at deres liv er så veldig interessant for andre? Det er et fåtall personer har hatt et så interessant liv at der er av almen interesse. Jeg tenker spesielt på disse unge bloggerene som knapt har passert tjue og tror de har opplevd så fryktelig mye at de har til en hel bok med interessant lesestoff. De har jo allerede vrengt ut livet sitt på nettet i flere år. 

Om jeg ville fortelle at som har skjedd i mitt liv så hadde det kanskje kunnet blitt til en bok det også. Men hvilken interesse har andre av mitt liv, mine opp og nedturer, mine vurderinger av omverden. Nei skal en bli rik på bokskriving så må man skrive kioskroman i fem og førti bøker, med en rød tråd i... så ingen klarer å legge fra seg boka og bare vente på den neste.

Tror kanskje det må bli en pensjonistgesjeft. Da kan jeg ha som mål å skrive minst et kapittel iløpet av dagen. Spørs om det blir en rikt illustrert bok, men selvfotograferte bilder. Ja for noen ut på tur bok blir det ikke. Jeg er alt for lite glad i å ligge borte, for ikke å snakke om å ligge ute i all slags vær og temperaturer. Er nok litt for glad i komfort til det. Dusj og senga mi, det kan vel bare vikes for en gang eller to.

Ja også er det hundene da, man kan ikke reise så mange steder på overnatting med så mange hunder. Særlig ikke når to av dem ikke går over ens. 

Det har snødd litt i dag også, så nå nærmer det seg skiføre ser det ut til. En må bare holde seg på beina så en slipper å slå rumpa i den tæla bakken.

Ha en trivelig onsdag...