Himmelvåningen

Vi lever alle under den samme himmel, men ikke alle har den samme horisont.

Lykkegjengen min som gir meg masse inspirasjon og glede. Mye jobb, ja, men ti ganger så mye glede. Men jobben du legger ned med hunder, får du betalt tilbake mange ganger. Det er nok av hundeeiere som ikke har gjort jobben sin når de er små og vokser til. Resultatet blir stor frustrasjon og omplassering av pelsdotten... i verste fall avliving.

Med mange hunder så er det ikke tvil om at det har ført med seg forsakelser av både det ene og det andre. Men det er nå engang dette livet jeg har valgt. Jeg har ikke mange på besøk, for jeg plasserer ikke mine hunder bak en grind eller gjerde om jeg får besøk. De som forventer det kommer ikke på besøk. Jeg er ikke på besøk hos noen som jeg ikke kan ha med meg en hund eller to, nei hvorfor skulle jeg prioritere å bruke tid på noen som ikke aksepterer at jeg foretrekker noen med pels som følgesvenner.

Jo eldre man blir jo mindre bryr en seg om hva andre tror, syns og mener. Må vel si jeg har blitt litt bedre med årene til å tenke før jeg snakker også. Nå er det mye som lagres på konto. Greit å ha noe å tømme av når begret er helt fult og en tenner på alle pluggene. 

En tur i skauen med pelsdottene for å få ut frustrasjon. Man må ha ut frustrasjonen, om man holder den inne så gjør det noe med deg. Både fysisk og ikke minst psykisk. Med årene har en også fått god selvinnsikt og har lært seg hvor grensene går i enhver anledning. Man gidder ikke bruke opp verdifull tid på vas. 

En har bare et liv, så vidt jeg veit, så da skal det nytes. Akkurat nå har jeg litt problemer med å bare nyte, litt frustrasjon som ligger å gnager. Men jeg vet at på sikt så ordner det seg, jeg må bare være litt tålmodig. MEN tålmodighet er ikke min sterke side. Selv ikke med alderen.

På fredag er det desember og vi er inne i siste måned av 2017. Så er det bare å håpe da at 2018 blir mye bedre på alle punkter. En må ha trua, og med innstillingen at det løser seg for snille jenter så blir det nok bra.

Med fri fra jobben i morgen så skulle en hatt mange planer, det har jeg, men bare må planer ingen tja hva skal en finne på planer.

Første må plan er legetime for å få helseattest til utvidet førerkort. Så er det noen timer fri før jeg må kjøre Patran til Hønefoss for å hente de nye brillene hennes. Noen fritimer til før jeg må hente henne etter siste time på trafikalt grunnkurs. Da er det vel kvelden og freden kan senke seg igjen.

En ting jeg lurer på er alle som skriver bøker om seg selv, hvorfor tror de at deres liv er så veldig interessant for andre? Det er et fåtall personer har hatt et så interessant liv at der er av almen interesse. Jeg tenker spesielt på disse unge bloggerene som knapt har passert tjue og tror de har opplevd så fryktelig mye at de har til en hel bok med interessant lesestoff. De har jo allerede vrengt ut livet sitt på nettet i flere år. 

Om jeg ville fortelle at som har skjedd i mitt liv så hadde det kanskje kunnet blitt til en bok det også. Men hvilken interesse har andre av mitt liv, mine opp og nedturer, mine vurderinger av omverden. Nei skal en bli rik på bokskriving så må man skrive kioskroman i fem og førti bøker, med en rød tråd i... så ingen klarer å legge fra seg boka og bare vente på den neste.

Tror kanskje det må bli en pensjonistgesjeft. Da kan jeg ha som mål å skrive minst et kapittel iløpet av dagen. Spørs om det blir en rikt illustrert bok, men selvfotograferte bilder. Ja for noen ut på tur bok blir det ikke. Jeg er alt for lite glad i å ligge borte, for ikke å snakke om å ligge ute i all slags vær og temperaturer. Er nok litt for glad i komfort til det. Dusj og senga mi, det kan vel bare vikes for en gang eller to.

Ja også er det hundene da, man kan ikke reise så mange steder på overnatting med så mange hunder. Særlig ikke når to av dem ikke går over ens. 

Det har snødd litt i dag også, så nå nærmer det seg skiføre ser det ut til. En må bare holde seg på beina så en slipper å slå rumpa i den tæla bakken.

Ha en trivelig onsdag...