Så kom snøen

Så kom snøen og det snødde tett flere dager. Jeg satte pris på at det ble snø. Det gjør en hundehverdag mye enklere. I det minste mye reinsligere. Etter at det ble kjøligere er kattene veldig påpasselige med å komme seg inn til jeg skal legge meg til kvelds. Når det blir morgen så smetter de ut med hundene.

Oliver er like iherdig turgåer om det er snø eller ei.

Ikke nok med at Oliver insisterer på å være med på tur, han skal gå først også. Aller helst bestemme veien vi skal gå.

Disse bildene er fra søndag, for jeg har hatt det gode kamera mitt på jobben hele uka. Jeg har fått i oppdrag å ta bilde av alle ansatte så hjemmesiden blir oppdatert der. Da var det jo greit at jeg hadde noen bilder å gå på for å lage innlegg. Så nå er snøen snart borte igjen, det har vært varmegrader og regnvær de siste dagene. Men i dag tidlig var det både snø og regn.

Full fart og virvelvind sier ikke neitakk til litt snødøyping.

Ronja storkoser seg i snøhaugen hun også, det går veldig bra så sant snøen ikke er kram.

I en vill fart fyker han fram til tider.

Alle skulle hatt en Oliver med seg på tur.

Han finner noe spennende i enhver anledning.

Det går så fort at han er ikke nær bakken engang.

Lurven er mer makelig anlagt, han benytter enhver anledning til å få strøket seg inntil en eller annen.

Tessy har inntatt vinterpelsen så nå ser hun enda tjukkere ut enn hun egentlig er.

Nå er det bare å nyte hælja som best man kan!

Avslutning valpekurs

I går kveld var det siste dagen med valpekurs for Bella. Hun har vært et prakteksemplar å være på kurs med, utrolig lærenem og ikke vond og be. Det har egentlig vært gjennomført vått vær på disse kveldene, så det er greit at det er ferdig nå.

Veldig flinke valper som besto kurset med glans. Både sitt og bli, stå, inkalling og fri ved fot. Knall flink gjeng av flat coated, golden og labradorer.

Denne helga har jeg ingen planer overhodet, tror ikke jeg skal finne fram vaskebøtta engang i morgen. Nei denne helga skal jeg bare kose meg fra morgen til kveld. Det er spådd vått kalvvarmt vær framover, så da blir det ingen langturer av noe slag heller.

I dag ble det tur med Silje og Mathilde rundt Blystadrunden. Det er lenge siden jeg har gått der, så Bella og Ronja ble med. Ronja er passe stor for Mathilde, så det var ekstra stas.

Før vi var kommet helt rundt begynte det å snø litt. Innen jeg var hjemme igjen så hadde det gitt seg, men det kan jo hende det kommer mer på Sokna enn her. For her regner det nå.

I kveld blir det tidlig senga kjenner jeg. Jeg er ikke noe særlig i form, noe ufattelig trøtt og sliten. Skulle ikke være noe grunn til det egentlig. Ligger kanskje litt tankevirksomhet bak som gjør at jeg har mest lyst til ikke å gjøre noen ting og bare trekke dyna over hodet og sove til mandag morgen, eller aller helst lenger.

Ligge litt til lading en stund...

Tenk om en hadde satt mer pris på å være liten når en var liten og bekymringsløs. Når det eneste en ventet på og lengtet etter var å bli så stor at en kunne være seint oppe og se på detektimen på tv. Kunne få sykle uten følge og kanskje noe nytt og fint å ha på seg. Så ble en stor da. Kunne være seint oppe, behøver egentlig ikke å legge seg i det hele tatt. Kan vel ikke si at det akkurat er den optimale lykke på en måte...

Nettbankbrikka mi låste seg i går kveld, så prøvde jeg den jeg hadde på jobben og jammen låste den seg også. Jeg ringte kundeservice og de sa jeg måtte i banken med gyldig legitimasjon. Jeg har jo levert pass jo sa jeg, jo det så hun, men det hadde gått ut. Ja jeg veit at det hadde gått ut i 2016. Jeg kunne levere førerkort i banken for å få åpnet tilgang til nettbanken min, men da var ikke brikka gyldig som bankid. Jeg dro rett ned i banken og der skjønte de ikke hva de hadde ment på kundeservice, for det holdt med å levere bankkopi en gang. De påsto også at brikkene mine skulle virke. Det gjorde de ikke når jeg kom tilbake på jobb. Så jeg får ta de med ned i banken på mandag begge to. Kan jo ikke være uten bankid som virker når en stadig er inne i Altinn på jobb. Eller betale regninger hjemme.   

Så er det helga!

Sorg er en tilstand

For å si som sjefen min sier "Ingenting er så skummelt som når fredag den trettende kommer på en onsdag!" Med tanke på et innlegg jeg hadde for et par dager siden om første verdenskrig og prisen de måtte betale for den. Jeg er sikker på at det medførte mye sorg for veldig mange.

Den vanlige faktoren i enhver form for sorg er at det innebærer tap. Men gitt at tap kan ha svært mangfoldige innebærende egenskaper, er det forskjellige typer sorg. «Bare de menneskene som er i stand til å elske intenst, kan lide stor smerte, men det samme behovet for å elske tjener til å motvirke deres sorg, og det helbreder dem.»-Leo Tolstoy-

Forutseende sorg finner sted når du er klar over at du vil lide et overhengende tap, men det har ikke funnet sted ennå. Forskjellen mellom dette og andre typer sorg er at i forutseende sorg har følelsene en tendens til å være mye mer tvetydige og ustabile. I disse tilfellene er det beste å uttrykke dine følelser åpent og direkte med personen som skal reise.

Manglende sorg der den påvirkede personen blokkerer følelsene sine. De prøver å opptre som om ingenting skjer. Problemet er at den skjulte sorgen alltid vender tilbake. Enten det er i form av irritasjon, angst eller en fysisk sykdom, blant annet.

Kronisk sorg introduserer seg når noen unngår å jobbe seg gjennom tapet av en elsket. På en eller annen måte nekter de å akseptere det som har skjedd. I stedet fokuserer de besatt på å holde minnet om personen som har gått bort i live. De ender dermed opp med å lamme livet sitt og stadig opprettholde smerten.

Forsinket sorg er vanligvis en effekt av fraværende sorg. Selv om personen forsøker å ignorere sin smerte, vil den etter en stund gjenoppstå med stor kraft og det kanskje i det øyeblikket man minst forventer det. Noen ganger kan det til og med gå flere år før denne typen sorg begynner.

Hemmet sorg er opplevd av folk som har store problemer med å uttrykke sine følelser. I tilfellet hos barn, for eksempel, som ikke kan synes å uttrykke alt som denne situasjonen representerer. I mange tilfeller ignorerer voksne smerten deres og hjelper dem ikke å overvinne den. Eller i situasjoner som en far eller mor, som prøver å holde seg sterk for ikke å påvirke barna sine.

Ved uautorisert sorg viser miljøet eller personens omgivelser en avvisning mot smerten de eksperimenterer med. Før eller senere prøver andre alltid å overstyre sorg på et tidspunkt fordi, for den som ikke har levd gjennom denne lidelsen, er det den sørgende bør gjøre å gi slipp på sorgen og fortsette med livet deres. Imidlertid er det spesielle situasjoner der sorg er åpenbart fornektet fra begynnelsen. For eksempel, når en mann eller kvinne som var involvert i et utenomekteskapelig forhold dør, har kjæresten «ingen rett» til å uttrykke sin sorg. Noen ganger kan dette også gjelde for døden til et kjæledyr. Siden det genererer mye smerte, men andre har en tendens til å diskvalifisere den typen lidelse.

Nyte skauen

Når ting begynner å ordne seg så en slipper å fundere så mye, da kan en nyte skauturene med de firbeinte. Etter endel frustrasjonsturer så har ting fått sin plass og ting en ikke kan gjøre noe med, trenger man rett og slett ikke tenke noe på. Jeg er vel ei som vil ha full oversikt til en hver tid for å ha ro i sjela. Så jeg må bare lære meg at ting "å'næ'sæ" til det beste om man ikke har det så travelt.

Det var begynt å bli kuldegrader etter en tid med regnvær, så jeg regnet med at det var kommet noen istapper oppe i bekken ved grustaket. Hundene trenger tur hver dag og når jeg kan ta en tur så lenge det er dagslys så er fotoapparatet med. 

Når Bella og Hailey tar av så er det egentlig best å ha et halvt øye med dem. Det går som ei kule og du kan fort stå litt i veien for dem. Og da løper de deg rett ned.

Hvem skulle tro at det er noe galt med alle fire beina på denne her?

Bella har blitt stor jente slik at hun klarer å holde følge med Hailey når hun stikker avgårde.

Når hun er nærme nok så biter hun seg fast i halen hennes.

På torsdag er det siste gangen på valpekurset, så da gjelder det å holde ved like ting som er lært inn. Jeg med fortsette med alenetiden hennes også, så jeg har nok å holde på med framover.

Plutselig så har hun liksom vokst masse uten at du har lagt merke til det. Nå er en slik periode. Hun har fått mer pels og er blitt mer stabil i kroppen. Gleder meg til romjula da neste utstilling er planlagt.

Hun har blitt mer ferdig i kroppen, men det er ikke sikkert hun ser så fin ut ved siden av en annen leonberger som hun gjør aleiene. Jeg så jo det sist at hun så fryktelig liten ut, både ved broren og når vi var på utstillingen.

Ingenting er som å løpe løs i skauen for å bygge muskler, variert terreng er bedre enn å tusle en runde på asfalt.

Hailey kunne nok tenkt seg et bad, men for en gangs skyld så holdt hun seg til vassing.

Hvis det er en mulighet til å ta et skritt for å løse et problem, er det bedre å bare handle enn å fylle oss opp med frykt og bekymringer. Inmobilitet har aldri ført til suksess. Derfor bør vi handle mer og bekymre oss mindre. Bekymre deg litt hver dag, og i løpet av livet vil du miste et par år. Hvis noe er galt, fikser du det hvis du kan. Men tren deg selv til å ikke å bekymre deg. Bekymringer løser aldri noe.

Gems of my life #46

Krigens pris. 28. juli 1914 til 11. november 1918 klokken 11:00. I dag er det 101 år siden 1.verdenskrig sluttet. I alt mistet mer enn 8,5 millioner mennesker livet og rundt 21 millioner ble såret under krigshandlingene. Den første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig med utgangspunkt i Europa.

To allianser stod mot hverandre i krigen. På den ene siden var Frankrike, Russland, Storbritannia, og fra 1917 USA, de sentrale aktørene. På den andre siden var det Tyskland, Østerrike-Ungarn, og fra høsten 1914 Det osmanske riket. Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner. Flere teknologiske nyvinninger som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass ble tatt i bruk, og bidro til å gjøre den første globale og moderne industrielle krig så dødelig.

Første verdenskrig foregikk i all hovedsak på det europeiske kontinent, men krigen og dens konsekvenser spredte seg også til Midtøsten, Afrika, deler av Asia og verdenshavene. Mens kampene på den europeiske østfronten var preget av stor bevegelighet, utviklet krigen i vest seg raskt til en stillingskrig. Allerede i løpet av krigens første år ble provisoriske skyttergraver bygget langs fronten, og etter hvert strakk de seg fra Den engelske kanal til den sveitsiske grensen.

Det var først etter USAs inntreden i krigen at de allierte kunne gjennomføre en serie vellykkede offensiver sommeren og høsten 1918. Den allierte fremgangen på slagmarken sammenfalt med intern uro i Tyskland, og 11. november 1918 ble det undertegnet en våpenstillstandsavtale mellom de to alliansene.

I 1919 ble det inngått en fredsavtale mellom de allierte og det beseirede Tyskland. Avtalen er senere kjent som Versaillestraktaten. Den la ansvaret for utbruddet av krigen på Tyskland, i den såkalte krigsskyldsparagrafen, og landet ble tvunget til å utbetale store summer i krigsskadeerstatning til sine motstandere. I tillegg måtte landet tilbakeføre grenseområdene Alsace-Lorraine (tysk Elsass-Lothringen) til Frankrike samt oppgi flere av sine kolonier i Afrika og Asia.

Første verdenskrig førte med seg vidtrekkende politiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser for både Europa og resten av verden. De fire keiserdømmene Russland, Tyskland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket kollapset til dels som en konsekvens av krigen. I kjølvannet av krigen ble et knippe nye stater etablert samtidig som nye nasjonale og etniske konflikter, revolusjoner og kriger oppstod i både Europa og rundt om i verden.

Krigen medvirket til at flere ekstreme politiske ideologier som fascisme, nazisme, kommunisme og militant islamisme fikk sitt gjennombrudd. Fremveksten av disse nye ideologiene kan til dels forklares i en søken etter svar på hvordan en ny storkrig kunne forhindres og hvordan en ny, og ofte utopisk, verden skulle bygges for å hindre en tilsvarende katastrofe.

Første verdenskrig markerte et veiskille i europeisk og vestlig historie, en urkatastrofe som fremdeles preger dagens samfunn. Generasjonen som vokste opp under krigen er i enkelte sammenhenger blitt kalt for «den tapte generasjon». For dem var krigen en hendelse som hadde fratatt dem en uskyld og en ungdomstid, en tapt verden. Begrepet er først og fremst gjort kjent innenfor skjønnlitteraturen av forfattere som Ernest Hemingway og Erich Maria Remarque samt diktere som Wilfred Owen og Rupert Brooke.

Samtlige av verdens stormakter ble trukket med i konflikten i løpet av de fem krigsårene, men også mange andre mindre stater ble direkte berørt av krigen. På den ene siden var sentralmaktene, som ved krigsutbruddet bestod av de to alliansepartnerne Tyskland og Østerrike-Ungarn, og senere med Det osmanske riket (fra november 1914) og Bulgaria (fra oktober 1915).

På den andre siden stod en – i utgangspunktet – løs koalisjon, ofte omtalt som Ententemaktene, Ententen eller de allierte. Kjernen i denne sammenslutningen var de tre europeiske stormaktene Russland, Frankrike og Storbritannia, i tillegg til Serbia, Belgia, Montenegro og Japan som alle sluttet seg til alliansen i løpet av krigens første måneder. Etter hvert kom også andre europeiske stater med i koalisjonen, som Italia (fra mai 1915), Portugal (fra mars 1916), Romania (fra august 1916) og Hellas (fra november 1916).

USA fulgte lenge en nøytralitetslinje og stod utenfor krigen frem til april 1917, men gikk da med på de alliertes side. Dette året gikk også Siam (nå Thailand), Kina, Brasil og en rekke andre latinamerikanske stater inn i krigen på alliert side. En av de siste statene som erklærte krig mot Tyskland var Honduras i juli 1918.

Storbritannias inntreden i krigen betydde også, de facto, at landets oversjøiske besittelser og dominions kom med på Ententemaktens side i 1914. Dermed ble de selvstyrte statene Australia, Canada, New Zealand og Sør-Afrika, i tillegg til britisk kontrollerte områder som India og Egypt, trukket med i krigen. Det samme var tilfelle for britiske, franske og belgiske kolonier og besittelser i Afrika og Asia.

Minnesmerket Douaumont Ossuaire, ved Verdun i Frankrike, for franske og tyske soldater som døde under slaget ved Verdun. Dette slaget var et av de mest ødeleggende og brutale noensinne.

Sannas fotoutmaning – Gems Weekly Photo Challenge har fortsatt en oppfordring en gang i uka. Denne ukas ord er PRIS. Det er lenge siden jeg har vært med nå, så nå er det vel på tide igjen.

Sara på besøk

På lørdag kom Sara på besøk. Gjett om det var stor gjensysnsglede med Bella. Jeg var litt seint ute med å tenke på fotoapparatet, for Sara hadde med seg Inger Kristine og Jan. Mamma og pappa kom bort også, for jeg hadde bakt boller. Hailey var også ute med dem, men siden Sara hadde løpetid så holdt Mounty seg innendørs.

Riktig nok ikke så avanserte boller, men poseboller. Noen vil vel hevde det er hakket bedre enn ferdigkjøpte poseboller. Poseboller eller ei, de må da lages.

Men de må passes på også gitt. Mine ble ikke akkurat negerboller, men veldig asiatiske noen av dem. Så de ble det ikke bilder av, for å si det sånn. Men smaken var veldig bra. Det er helt sant, for det ble igjen bare to stykker når gjestene var dratt.

De hadde med en aldeles nydelig kondolansebukett til meg. Hvite blomster er de peneste blomstene som finnes. Hyggelig når noen tenker på deg og viser at de setter pris på deg.

Hundene holdt på ute mens vi gikk inn for å kose oss med bollene. De holdt seg på jordet så vi hadde oversikt fra vinduet på hva de holdt på med. Spørs om Sara ble litt sliten på veien hjem igjen. Hun er jo ikke vant til å være på jordet og leike i hundre med to andre hunder. 

Håper det ikke går like lenge til neste gang Sara får løpe rundt med Bella igjen. Neste gang skal jeg være litt tidligere ute med kamera også. 

Når jeg var hos Merethe lånte jeg med meg noen strikkebøker som hun hadde, ja noen store prosjekter skal jeg ikke sette igang. Men her var det utrolig mye lekkert å sette igang med. Det kommer en vinter med lange mørke kvelder, så da må man ha litt tidsfordriv. Problemet er at jeg liker tykke pinner og oppskriftene foretrekker tynne pinner. Men kan jo lage kjempestore votter og tove dem... 

Litt sein middag og noen episoder av Blindspot, så var jeg klar for senga. Jeg og Hilde hadde egentlig planer om en liten tur på Bukollen i helga, men Hr Yr var ikke særlig medgjørlig for di planene. Dermed ble den planen skrinlagt både lørdag og søndag. Like greit når snøen begynte å lave ned allerede fredag ettermiddag. I dag kom det også noen snøkorn, men jeg fant ut at jeg skulle ta med meg Tessy og Mounty en runde av likevel. Det er jo bare å kle på seg. Når jeg egentlig skulle gått ned til hengebrua så tittet sola fram og jeg fortsatte likegodt rundt om kirka. Så det ble ei mil i dag på dem.

Desember nærmer seg drastisk og da er det på tide å tenke litt over adventskalendere til ungene, ikke fult så sikker på om de blir fornøyd med denne her. Men det er kanskje lov å prøve seg? Men er ros like bra når en blir oppfordret til å gjøre det den dagen? Skal ikke ros egentlig komme ganske spontant om den skal gi noen mening?

I morgen er det ny uke og snøtt åtte til av dem igjen i år. SÅ 2020 nærmer seg raskt, kanskje jeg bør få litt mer håndfast på beinet på mitt prosjekt i år. For med 52-lister som jeg startet med i januar, så skal jeg jo bli lykkeligere til neste år. Kanskje jeg skulle gå for en "tinderkalender", ny mann hver dag i desember?