Fem en fredag #5 Årshjul

Det er Elisa Matilda som har 5 en fredag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Jeg liker egentlig å svare litt mer enn tre ord, for når noen legger opp til en "aktivitet" så er det minste du kan gjøre...  jo gjennomføre den ordentlig. Denne uka er "Årshjul" tema og hva lurer Elisa Matilda på egentlig?

Vilken månad tycker du alltid känns längst?

Januar egentlig, da er det så fryktelig mye å gjøre på jobben med årsoppgjør og revisor som kommer. Det er korte dager hvor det er mørkt når en drar på jobb og mørkt når en reiser hjem. Det er langt fram til det er noe å glede seg over, våren kjennes milevis unna. Jeg har ikke sol før litt ut i februar, så januar er en lang måned på flere måter.

Vilken tid på året går fortast?

Både sommeren og høsten går raskt. Det kommer sikkert av at en har så mye en skal rekke på kort tid. Hver årstid er tre måneder i følge kalenderen, men de kjennes ikke like lange ut disse månedene. Hvor lang våren kjennes ut kommer ann på hvor fort snøen blir borte, søla tørker opp og en kan nyte varme dager. I år har jeg mange planer i hagen for våren, så kanskje det er våren som kommer til å gå raskest i år...

När på året är du som gladast?

Helt klart på høsten, med lange fjellturer i flott sol og gnistrende høstfarger. Når en tenker etter så er egentlig humøret veldig avhengig av været. Når det regner synker humøret mitt, særlig med regn i flere dager og uker. Man kan liksom ikke gjøre noe da, ikke noe er gøy med regnklær eller paraply.

Hur skulle ditt år se ut, vädermässigt, om du fick välja?

Januar og februar skulle hatt masse snø, rundt 10 kuldegrader, solskinn på dagen. Mars og april skulle vært varme på dagen, sånn rundt et par kuldegrader på natta. Snøen skulle smelte og grøftekantene skulle begynne å stikke fram med de første vårblomstene. Sola skulle skinne fra skyfri himmel og en kunne sitte ute i solveggen med en bok, litt sjokolade og en appesin. Mai, juni, juli, august og september skulle være gode og varme med solskinn hele dagen, på natta kunne det kommet litt regn innimellom slik at naturen holdt seg frodig og grønn hele tiden. I oktober kunne frosten kommet på natta, men fremdeles flotte soldager med varmegrader på dagen. November kunne blitt kald med snøvær og desember kunne også hatt masse snø. Akkurat november og desember er en ikke så avhengig av sol som ellers i året. Da er det mye å finne på inne med forberedelser til jula.

Vilken är din favorithändelse som återkommer varje år?

Jeg er virkelig ikke noe tradisjonsmenneske, men favoritthendelse er helt klart helger og ferier som man kan finne på noe selv. Man er ikke avhengig av at andre bestemmer når du skalk stå opp og hva du skal gjøre før du reiser hjem fra jobb. Det er alltids noe å ta seg til når man har hund og liker å ta bilder av ting ute i naturen. 

God helg!

Min dag i dag

 

"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004 och du kan läsa mera om det hela på sidan Informasjon du hittar i menyn här intill. Här hittar du kommande dagar också. Meningen är att man gör EFIT på avsedd dag och att du då postar en länk till din sida när du uppdaterat den genom att klicka på länken här ovan. Men kan man inte den dagen så går det bra göra detta en dag när det passar och då posta i den senaste länk som finns."

Jeg husket det ikke da jeg sto opp i dag, men jeg kom på det når jeg dro på jobb. En jeg jobber sammen med sitter på til jobb hver morgen, så når jeg sto og ventet på han ble første bildet tatt halv sju i dag tidlig.

Ankomst på jobben og oppstart av datamaskinen, men der gikk det rimelig trått i dag, som det egentlig har gjort hele siste uka. Men i dag viste det seg utpå dagen at de fikk fikset problemet, bare håper det holder til i morgen også.

Jeg har ganske oversikt fra kontorvinduet mitt over både over de som passerer forbi og de som skal laste eller losse hos oss.

Vi har frukt på jobben som blir levert til oss hver mandag og onsdag, så da må man befrukte seg litt før det er lunsj.

Med knallvær og en anelse vind i lufta er det egentlig ganske kaldt ute, men jeg hadde gladelig byttet bort arbeidsdagen mot en dag ute i sola.

Endelig ble det lunsj og jeg går for å bygge sommerkroppen 2021. Når en starter i februar så er det håp å nå fram før det er på tide å sprade i sommerkjoler.

Første timen etter lunsj er litt tung, særlig med datatrøbbel som gjør at ting går som sirup, fint vær og ikke minst at helga nærmer seg med stormskritt.

Vareprøver skal sendes til laboratoriet i Tyskland for analyse av næringsinnhold så foret faktisk inneholder det det skal av både selen, A-vitamin og andre mineraler. Like viktig som hva det inneholder er hva det absolutt ikke må inneholde.

Det kommer stadig lastebiler for lasting og lossing.

Betongbiler passerer mange ganger om dagen.

Endelig var klokka tre og jeg kunne pakke sammen sakene mine, finne bilen og dra hjem.

Når jeg kom hjem og sjekket postkassa, så var det jammen meg pakke til meg.

Patran hadde kommet hjem før meg så hun var i full gang med middagen da jeg stakk hodet inn av døra. Da var det bare å sette seg å spise og jeg glemte helt å ta noen bilde. Men oppvasken ble det bilde av.

Rosene jeg kjøpte for en stund siden begynte å bli litt slappe, så jeg tok likegodt å hang dem opp ned.

Etter en lang dag på jobb med tenking, så er det godt å bare sette seg ned litt for å lese litt i boka jeg holder på med for tiden nå. Hailey hadde håpet på lang tur, men det holdt med lufting når det er så kaldt og mørkt og de har vært ute hele dagen i hundegården. Har hørt rykter fra mamma om at de tilbringer mye av tiden i oppvarmet hundehus, så lysten på å være ute er vel ikke den største for dem heller.

Nå blir det bare tv resten av kvelden før jeg skal finne senga.

Skillingstrykk

Noen har åpenbart dårlig husk og kommer ikke på at det er kaldt før døra åpnes og han kjenner trekken står innover stuegolvet. Men han må jo holde full oversikt over hva som skjer hos mamma og pappa i nabohuset, så da må man en liten tur ut i kulda og løpe fort over gårdsplassen.

Andre husker veldig godt og vil ikke nærme seg døra engang. Mus får være mus til det bli mildere, tenker Lurven.

Daisy er mye mer bevisst på været enn begge de to andre til sammen. Hun skal ha oppholdsvær, varmegrader og aller helst ikke en levende sjel å se i hele synsfeltet. Gårdsplassen må bare forseres for å komme seg i uthuset for å jakte på mus.

Skillingstrykk var små trykksaker, som oftest bare et sammenbrettet papirark, som kunne inneholde nyheter, humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosatekster, men som i de aller fleste tilfellene var på viseform, såkalte skillingsviser. På Nasjonalbiblioteket finnes det anslagsvis 5000 skillingstrykk spredd rundt i ulike samlinger. Skillingstrykk kunne bli solgt på markeder, på gaten og av omreisende kramkarer. Ofte inneholdt de ei vise eller flere som kunne synges på kjente melodier, og gjerne smykket med en enkel illustrasjon.

Innholdet i skillingstrykkene forteller om dramatiske hendelser som skipsforlis, krig og forbrytelser via underlige fenomener som kvinnen som verpet egg til grenseløse kjærlighetserklæringer, kongebryllup og svik. De byr på både nyheter og underholdning, formidler moralske tanker og fremmer både politisk og samfunnsmessig kritikk.

Som medium fikk skillingstrykkene nyheter, underholdning og sladder til å sirkulere i samfunnet. Trykkene kunne bevege seg mellom by og land, og mellom høy og lav. De kunne kjøpes og selges, men også skrives av, samles, byttes og lånes. Skillingstrykk er derfor et materiale med stor historisk verdi og er en del av den folkelige sanghistorien. Trykkene er også kilder til kunnskap om sosial- og kulturhistoriske forhold og er en del av bok- og trykkehistorien.

Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en almanakk. På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk overklasse, men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk. Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene. På 1800-tallet ble de kalt skillingstrykk, gateviser eller kjøkkenpikeviser. Skillingstrykket var vårt første massemedium og lenge var det også det eneste virkelige massemedium. Også fattigfolk kunne ha råd til å kjøpe slike trykk.

Den vanlige forestillingen om skillingsviser som lange, tragiske fortellinger om kjærlighet og død er ikke helt korrekt; skillingsvisene utgjør ingen enhetlig visetype og har bare distribusjonsformen til felles. Alle salgbare tekster kunne bli skillingsviser. Siden skillingstrykket ofte ble brukt til nyhetsformidling finnes det også mordviser, skipsforlisviser og katastrofeviser. Fram til 1915 kunne skillingstrykkene etablere slagere, de store landeplagene, men etter 1920 ble denne distribusjonsformen gradvis utkonkurrert av grammofonplater, aviser og ukeblad.

Ha en glad mandag og finn noe å glede deg over i dag, og gjerne resten av uka også!

* *

Wordless Wednesday

Fullmånen gjør kveldene nesten like lyse som dagen

Blåtimen er en magisk time

Månen stiger over åskammen

Svart/hvitt variant

 

Ser du mannen i månen?

* *

Lotusblomsten

Lotusplanten er verdens mest hellige plante, og står både i hinduismen og buddhismen i en særstilling. I Oslo kan du finne den i botanisk hage på Tøyen. Planten kom opprinnelig fra Sør-Asia, hvor den har vært tilbedt og beundret i årtusener. Men mange tar feil av hvordan den egentlig ser ut. Hvis du søker på nett etter bilder av en lotusblomst, får du ofte opp et bilde av en blomst som flyter på vannet. Det er ikke en lotus, men en vannlilje. Lotusen er i slekt med magnolia, og ikke med vannliljer og nøkkeroser. Hos Naturhistorisk museum på Tøyen står lotusen i et veksthus kalt Victoriahuset, sammen med Victoriavannliljen. I motsetning til lotusblomsten ligger vannliljenes blomster på vannflaten. Lotusblomsten blomstrer i begynnelsen av august som regel, så i år skal jeg prøve å få tatt bilde av den.

Hellig lotus i blomst i Botanisk hage i begynnelsen av august. (Foto: Naturhistorisk museum)

Naturen gir oss de mest uventede svarene når vi ikke engang tror det kan være noe utenfor vårt eget sinn, våre egne håp og vårt eget ønske om å komme videre. Langt fra å vise en ensformig og forutsigbar virkelighet, gir hvert hjørne der naturen vokser fritt en ny leksjon om hva det vil si å leve i denne verden. Akkurat som lotusblomsten gjør. I det store mangfoldet av manifestasjoner, arter og fenomener som naturen produserer, får vi ekte leksjoner om hvordan vi møter livet. Ekte psykologiske teorier uten kontroll over variabler eller analyse av pålitelighet eller gyldighet, men som inneholder en melding hvis skjønnhet og mening er uomtvistelig. Fra de endeløse og nysgjerrige fenomenene i naturen kan vi hente lotusblomsten. 

Et sui generis fenomen som blir en spennende metafor for livet og motgangen vi møter hver dag. Lotusblomsten Lotusblomsten er en slags vannlilje. Dens røtter er begravet i gjørme fra innsjøer og dammer. Lotusblomsten har frøet med lengst levetid og størst motstandskraft. Den kan leve i opptil 30 århundrer før den blomstrer uten å miste fruktbarheten. Lotusblomsten er et symbol på renhet og skjønnhet som kan stige fra et sumpområde. Denne vakre blomsten dukker opp i gjørmen i sumpete områder. Når den blomstrer, reiser den seg fra gjørmen. Om natten er kronbladene til denne blomsten tett sammen. Og blomsten dykker under vannet. Den lukkes for å dykke ned i vannet. Men ved soloppgang stiger den igjen over det skitne vannet, intakt og uten tegn på urenhet som kan sees blant de spiralformede kronbladene.

Lotusblomsten har den egenskapen at den er den eneste blomsten som også er en frukt. Frukten har form av en omvendt kjegle. Den finnes inne i blomsten. Når blomsten er lukket, lukter den ikke, men når den åpnes, ligner den en hyacint. Mange tror at duften er hypnotisk og i stand til å endre sinnstilstanden vår. Fascinasjonen til denne blomsten har ført til at den har blitt et grunnleggende symbol på en overflod av sivilisasjoner gjennom historien. Lotusblomsten regnes som hellig. Det er et av de eldste symbolene med flere betydninger for orientalske land, men vi finner også flere referanser til det i den vestlige verden. I gresk mytologi var lotophagi eller lotuseter et mytisk løp som de gamle grekerne identifiserte med en befolkning i det nordøstlige Afrika. Legenden forteller at en vakker gudinne holdt seg borte i en skog til hun endelig kom til et sted hvor det var en overflod av gjørme kalt lotus der hun druknet. Dette stedet hadde blitt skapt av gudene for vesener hvis skjebne hadde vært å mislykkes i livet. Imidlertid kjempet den unge gudinnen i tusenvis av år til hun klarte å flykte fra den, forvandlet til en vakker lotusblomst som symboliserer utholdenhetens triumf i ugunstige situasjoner.

I buddhistisk tenkning tjener lotusen som sete eller trone for Buddha eller Buddha og indikerer en guddommelig fødsel. I den kristne verden er lotusblomsten den hvite liljen, som betyr både fruktbarhet og renhet. Tradisjonelt gir erkeengelen Gabriel liljen til Jomfru Maria. Lotusblomsten og dens betydning for psykologien Lotusblomsten symboliserer kraften til psykologisk motstand som evnen til å gjøre motgang til potensial. Suzanne C. Kobasa, en psykolog ved University of Chicago, gjennomførte flere studier der hun fant at personer med motstandsdyktige personligheter har en rekke fellestrekk. De pleier å være mennesker med stor besluttsomhet, kontroll og er målrettet. 

 "De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, lidelse, kamp, ​​tap og har funnet veien ut av dypet." - Elisabeth Kubler Ross-

Denne forklaringen ble senere rekonstruert med begrepet motstandsdyktighet, essensen av den elastiske personligheten. Motstandsdyktighet defineres ofte som individers evne til å overvinne perioder med følelsesmessig smerte og stor motgang, selvkontroll og utholdenhet. Lotusblomsten kommer til å være en fantastisk metafor for hvordan det er mennesker som er i stand til å brette smerte sammen og utfolde det senere i form av ro, selvkontroll og utholdenhet.

Gems weekly photochallenge #5

En stund for noen år siden drev jeg med Geocaching. Det ga mange flotte turmål, men det var ikke fult så morsomt lenger når jeg hadde plukket 1000 stykker. Den 1000. cachen ble en flott tur til Blodfjell i Krødsherad på 750 moh.

Men når en har funnet et rundt tall så ble det skikkelig skåling for å feire. Jeg og Åse hadde timet det som funn nummer 1000 på oss begge, så da ble det riktig festlig formiddag i mai 2017.

Ukens ord er Skåla

Marsipankake hører også med på feiring.

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Påfyll av D-vitamin

 Du veit det har vært kaldt en god stund da fossen begynner å krabbe sammen med is. Når det damper opp og alle trærne rundt er dekket av et islag. 

Da er det godt å bo slik til at man kan gå en tur og komme til sola iløpet av få minutter. Men om en ukes tid, da har jeg sol hjemme hos meg også. I år har det vært et fabelaktig vær, litt kaldt, men det er egentlig bare på natta og i skyggen. Jeg får meg ikke til å klage på slikt vær i alle fall. 

Det er jo bare å kle på seg litt ekstra når gradestokken viser -25 når du går hjemmefra. Tipper det var ti grader varmere bare man kom til sola. Det var ikke varmt, men en kunne kjenne solstrålene varme i kinna når man gikk.

Litt vårstemning i solveggen. Kunne sikkert trengt et strøk med maling, men ellers er det vel som det har vært i alle år. Litt overraskende at det var brøyta opp dit nå, for her har det bare vært sommerferiested så lenge jeg kan huske.

Ronja kunne trengt en klipp, men det er greit med litt pels når en skal ut i så mange kuldegrader. Både Ronja og Mounty hadde dekken på seg når vi gikk tur i helga. Jeg hadde på meg vinterdress, så vi holdt oss gode å varme.

Selfi i solveggen må man ta når man har lovet seg selv noen flere selier i år enn det en tok i fjor. Det er jo fortsatt elleve måneder igjen av året.

Her har vinden veltet ei stor gran som sto helt på kanten av grustaket.

Når det er så kaldt at til og med øyevippene rimer da er det veldig kjekt å ha et utvalg av arbeidsklær når en skal holde på ute, jeg har vel snart alle varianter av gule klær med refleks på. Alt fra vinterdress til sommerdress, bukse med seler og jakker i forskjellige tykkelser og utforming, til og med regnklær med refleksstriper. Godt x-en ikke tok med seg det han hadde vokst i fra, for det passer jo så si meg.

Når jeg kom i bunnen av bakken hjemme så møtte jeg pappa, han skulle ut i kulda på tur han også. Da sa jeg at jeg skulle ut en liten tur med de tre andre også som ikke hadde blitt med på den første turen, så om han ville ha selskap så kunne jeg bli med. Jo han ble med opp bakken igjen han. Jeg puttet mer ved i ovnen og så ble det kald tur på Tessy, Hailey og Bella også.

Jeg hadde egentlig bare tenkt en kjapp tur på ski rundt på jordet, men sola hadde ikke krabbet seg noe vesentlig oppover så det var fremdeles mest skygge der. Da var det godt å bli med en annen runde i sola. Vi gikk langs jernbanen oppover for å ikke gå samme veien to ganger. Holder med sånn fram og tilbake tur om man ikke skal gå samme strekket fire ganger liksom.

To munker var på vei tilbake til klosteret om kvelden. Det hadde regnet, og mengder av vann hadde samlet seg på veien. Munkene møtte plutselig på en vakker kvinne som stod langs veikanten. Hun ville over på den andre siden av veien, men nølte på grunn av alt vannet. Den eldste av de to munkene gikk rolig bort til henne og bar henne over. Han forlot henne på andre siden, og munkene fortsatte sin vei til klosteret.

Senere på kvelden kom den yngre munken bort til den eldre og spurte: «Mester, som munker kan vi vel ikke røre en kvinne?»

Den eldre munken svarte: «Det er riktig, min kjære bror».

Deretter spurte den yngre munken igjen: «Men Mester, hvorfor bar du da den kvinnen over veien? «

Den eldre munken smilte til ham og sa: «Jeg satte henne ned på andre siden av veien, mens du… du bærer på henne fortsatt»

Denne lille Zen-historien forteller at det er viktig å kunne gi slipp. Gi slipp på det du ikke får gjort noe med. Gi slipp på alle unødvendige tanker. Gi slipp på hendelser i fortiden og bli ferdig med dem. Hvis du ikke klarer å gi slipp, vil du etter hvert bære rundt på masse unødvendig «vekt» som til slutt vil slite deg ut.

Tenk litt over det…

Jeg er kanskje litt i overkant flink til det...