På hakkespettjakt

 

Innimellom virker depresjon som et enkelt valg. Bare bli i senga og trekke dyna langt over hodet. Hadde det bare vært innimellom, men det er ganske javnt at det ikke går min vei. Syk et døgn eller to er liksom innafor. Etterpå har jeg ikke hatt matlyst overhodet. Jeg trenger ikke det nå, jeg har fått av med de to kiloene som jeg måtte ha av for å komme inn i julebordskjolen. Jeg har til og med avviklet julebordet på jobben.

I går skulle jeg på bytur med Kjersti etter jobben. Jeg dro hjem og spiste et halvt rundstykke, puttet julegava og hundene i bilen. Det har jo vært plunder som har kommet og gått med bilen, men den har aldri stoppet. Bare gått litt ureint og dratt litt dårlig. Halvveis til Hønefoss så stoppet den. Den dro dårligere og dårligere og når jeg svingte inn på havarilomme så stoppet den. Jeg fikk startet den, men den døde like raskt. 

Jeg ringte Kjersti og hun kom for å holde meg varm mens jeg ventet på at Kenneth skulle komme hjem fra jobb, slik at jeg fikk skyss hjem. Siden det var slikt grisevær så var det tre timer å vente på Falken, da var det greit å finne på noe annet enn å sitte i en død bil med to hunder. Siden Kenneth skulle på butikken, fikk jeg skaffet ribbe til julekvelden. Men resten av julematen var utsolgt. Så nå er det bare å håpe på en bil som går slik at jeg får tak i resten av julematen iløpet av uka. Forhåpentligvis.

Dette var kanskje siste innsats med uhell for 2022, så jeg virkelig kan få et flott 2023 i det minste. Det er jo lov å håpe. Men har jeg min sedvanlige flaks så blir vel reparasjon på bilen svindyr om den i det heletatt vil virke igjen. Ja, depresjon virker som en enkel løsning. 

På skautur med Oliver og hakkespetten hamrer løs i busketoppen over oss.

Virket ikke som den brydde seg nevneverdig om oss, men det var helt til Oliver klatret oppover stammen.

Han hadde ikke kommet lange stykket oppover, før hakkespetten fløy. Den fuglen må ha øyne i nakken, eller en utrolig god hørsel.

Oliver ga opp klatringa når fuglen fløy, og fulgte etter oss videre isteden.

Det er ikke kommet så veldig mye snø ennå, så en kan gå der en vil i skauen. Selv Oliver klager ikke så mye som han til tider kan gjøre når han må forsere noen snøhauger. Det er blitt mildere, så de er litt mer ute enn de har vært siste uka. Helt greit om kuldegradene holder seg, så vi får beholde snøen til neste år.

Mye innetid på kattene så lever musa trygt.

Jeg kjenner jeg er skikkelig lei nå. Nå vil jeg opp ett nivå. Level 2 ala 2023 venter jeg på...

Julaften nærmer seg

 Da var det ikke flere "murer" å oppdrive, og de var ikke særlig positive noen av dem heller. Så da er det vel like greit å gå over til annet tema. Gleden og lykken over jula, og ikke minst juleferien skal man nyte. Jeg skal i alle fall virkelig nyte årets siste fri uke. Håpe den legger et godt grunnlag for året som kommer. Om man tar lærdom av det som har skjedd og går inn for å få ting til å bli som en vil, da blir det forhåpentligvis et utrolig flott år. 

De siste årene har jeg gjort aktive tiltak med å kvitte meg med energisluk i livet mitt, fokusere på det positive og sørge for å ha mye glede og nyte ting som gir meg glede.  På nyttårsaften kommer det en årskavalkade over alt jeg har hatt glede av i år. Om jeg tenker etter så har det ikke vært mange nedturene i 2022. Ingen store i det minste, litt bølgedaler skal man ha i livet for å sette pris på gledene.

I helga kom det litt mer snø, men det ble da en tur på hundene og ikke minst Oliver. En runde oppe i skauen med fotoapparatet lørdag midt på dagen. På søndag var det sol og jeg hadde planer om tur i sola, men det ble med tanken.

Formen er ikke den helt store på en måte, jeg er liksom ikke sjuk, men tom på en måte. Det ligner slett ikke meg å ligge på sofaen en hel søndag med sol ute. Se på tv-serie og småsove litt. Det eneste jeg gjorde i går var vel å legge i ovnen. 

Det er spådd mildere vær, så da raser vel all snøen av trærne og julestemningen forsvinner like raskt som den kom.

Skulle ikke tro det var så mye å snuse på når det er så mye snø, men haren hadde vært veldig aktiv siden sist vi gikk der.

Jeg tuslet vel egentlig mest bak hundene så de skulle få ut litt energi. 

Bella syntes jeg brukte alt for lang tid og kom stadig tilbake til meg for å sjekke hvor jeg ble av. Det helt store tempoet frister ikke når man ikke har matlyst. Jeg er sulten, men maten vokser liksom i munnen min. Om den ikke bedrer seg iløpet av uka, ja da ser det jo ut til å bli en trivelig jul.

Siden jeg var hjemme fra jobben to dager forrige uke, så bør jeg vel holde ut denne uka. Neste uke har jeg ferie, da skal jeg ingen verdens ting i det hele tatt.

Hailey setter mer pris på tempoet, da har hun plenty av tid til å sjekke ut alt som hun har lyst til.

Bella viser gjerne fram kunster

Ennå er det ikke mer snø enn en kan gå der man vil i skauen.

Det er lenge til skiføre med andre ord

Men fred og ro uten andre lyder enn en hakkespett, da var det plenty av i skauen.

Marokko-Vest-Sahara

Muren som skjærer tvers igjennom området som har blitt kalt Afrikas siste koloni strekker seg 2700 kilometer lang gjennom ørkenen i nordvestlige Afrika. Vest-Sahara er oljerikt og anser seg selv som en selvstendig stat. Naboen Marokko ser det ikke sånn.

Muren, som består av piggtrådgjerder, elektriske gjerder, sandmurer, og syv millioner landminer, patruljeres av tusenvis av marokkanske vakter. Det gjør den til verdens lengste minefelt og en av verdens lengste militært bevoktede murer. Mange sivile går på miner og dør her hvert år. Muren deler Vest-Sahara i to. 

Til vest for muren ligger store flyktningleirer, kontrollert og jevnlig raidet av marokkansk politi og militærstyrker. Delen av Vest-Sahara som ligger øst for muren, mot Maurtania styres av den Saharawiske frihetsbevegelsen, Polisario-fronten, som ønsker å etablere hele Vest-Sahara som en selvstendig stat. De klarer fra tid til annen å grave seg under muren, men er stort sett totalt isolert fra resten av det de kaller hjemlandet sitt.

Det går fort til julaften nå, på fredag kommer Merethe og Marius. Jeg skal ha ferie hele romjula, det gleder jeg meg til. Over nyttår blir det nok litt overtid tenker jeg, da revisorene kommer og maser om alt de skal ha dokumentert. Men jeg har en følelse av at neste år vil ble et flott år. Jeg gleder meg til et nytt år og alt det innebærer. Jeg har en følelse av at jeg får mye ut av 2023, mye som jeg kanskje bare har ventet på gjennom 2022. Jeg skal bare nyte 2023! Alt har med innstillingen å gjøre.

Lag deg et bra, godt, fint, flott, fabelaktig eller hva du nå håper for, for det nye året som kommer. Følg med her så får du se hva som skjer.

Ser du sola oppe i åsen? Det er 2023, helt innen rekkevidde, og det blir et år fult av solskinn! En må ha trua!

India-Bangladesh

 

Den lengste muren som er bygget i moderne tid ligger på grensen mellom India og Bangladesh. Muren, som i hovedsak er bygget av India, er omtrent 4000 kilometer lang, tilsvarende 89 Berlin-murer. Den Indiske regjeringen begynte å bygge denne muren i 1993, og den dekker fortsatt ikke hele grensen fullstendig. Den består av litt over 3000 kilometer med piggtrådgjerder, deler av det er elektrisk, og resten er patruljerte vollgraver og elver. Det dør omlag 200 personer på denne grensen hvert år. Det har også vært rapporter om bruk av tortur og vold fra de 220.000 indiske vaktene som patruljerer grensen.

Hovedgrunnen til at India-Bangladesh-muren ble bygget var for å begrense innvandring fra Bangladesh, og å stanse terrorister fra å komme inn fra nabolandet. Siden 2018 har Indias regjering jobbet for å styrke gjerdet med ny militær teknologi. Det må sees i sammenheng med at den hindu-nasjonalistiske regjeringen som har styrt i India de siste fem årene har innført anti-muslimsk lovgivning, ettersom Bangladesh er et hovedsakelig muslimsk land.

På mandag var jeg og Wenche Lill på tur på Sokna. Jeg hadde kledd meg godt og det var ikke mer enn 15 kuldegrader. Når jeg kom hjem begynte jeg å fryse noe så vanvittig. Det var ikke sjans for å ta av seg ullgenseren inne, til tross for skikkelig fyr i ovnen. 

Nesten ikke noe søvn om natta, så jeg sendte melding om at jeg ikke kom på jobb, krøp tilbake i senga fortsatt iført to par ullsokker full bekledning og ullgenser. Jeg pleier å sove med vindu åpent året rundt, men når jeg nå hadde døra oppe til stua så stilte de firbeinte veldig mannsterke opp. Til og med Lurven syntes han fortjente å ligge i senga om natta.

Utover tirsdagskvelden kunne jeg kaste ullgenseren i det minste og jeg fikk i meg to pizzastykker fra dagen før. Ellers hadde menyen bestått av ei marsipan julepølse med sjokolade og noen håndfuller potetgull med paprika. Tirsdags natta sov jeg noe bedre, denne gang med vinduet åpent. Har litt trua på at en må ha litt frisk luft om man er syk eller ei. 

Sov til nærmere halv elleve på onsdag formiddag og hadde faktisk lyst på litt frokost. Mamma hadde vært her på morgenen og luftet hunder, gitt de mat og fyret i ovnen. Så det var forholdsvis greit å stå opp. Hadde tenkt meg en liten rusletur nede på jordet så hundene kunne få løpe litt, men med 20 kalde grader ble den planen dyttet til ettermiddagen.

På torsdag syntes jeg at formen var blitt såpass bra at jeg kunne ta meg en tur på jobb igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg var borte fra jobb, Men når sofaen med dyne og ullgenser føles helt greit, da veit du at du er sjuk. Småsov meg gjennom noen dokumentarer på Netflix, noen var veldig bra egentlig. "Digitale løgner:Fantasi, død og Internet" er absolutt en du burde sveipe innom.

* *

Masada

Dette fortet i Judea har bratte klipper og røffe landskap. I dag ligger det i ruiner. Den primitive konstruksjonen har vært umulig for historikere å identifisere nøyaktig, men den ble likevel regnet som et verdensarvsted i 2001.

En god fotomodell trenger lang trening og kan starte tidlig med poseringer. Lille Due mi var en måned på søndag, og når jeg er barnepike så må man bare regne med litt fotografering.

Noe annet som er ganske bankers er Lurvens deltagelse i barnepass. Ikke minst når jeg gikk ned for å legge i ovnen eller når jeg begynte med middagen. Han løp fram og tilbake og syntes ikke noe om at Dua skulle ligge aleine og kanskje sutre bitte litt mens jeg var nede. 

Nisselue på hodet var ikke like kult, så vi inngikk et bitte lite kompromiss...

Viktig å sørge for god julestemning i heimen.

Godt hun ikke er like aktiv som faren sin på den alderen, da hadde jeg ikke tatt sjansen på disse bildene uten en til å gripe inn i nødstilfeller.

Hard jobbing krever litt drikke. Sånn er det når en sovner mens man spiser og blir veldig våken igjen når man har skiftet bleie.

Kunsten er å få bildene til å se naturlige ut. Sånne oppsatte bilder er ikke så fine.

Hun er utrolig oppmerksom, så hun fulgte meg med øynene når jeg flyttet på meg.

Blir nok ikke de siste bildene disse her regner jeg med.

Etter supen i fotoshooten så var hun rimelig trøtt igjen, da ble det en dubb i vogga som Patran hadde da hun var liten.