Sjekker strandlivet

Nå går det mot sommer og da må vi prøve å få sommerkroppen intakt. På tirsdag startet vi med det som var enklest av sommerens forberedelser. Nemlig sjekke stranda. 

Baktanken med turen på ettermiddagen var at Varga skulle få en annen opplevelse av å kjøre bil, enn bare til og fra jobb. Jeg dro hjem fra jobb, spiste litt og plukket opp Hailey og Bella før vi dro på standa.

Skøytelivet er nok over for i vinter, og jeg rakk ikke å snøre de på meg i vinter. Det var mye snø på isen som hadde begynt å gå opp rimelig nære stranda.

Der snøen hadde smeltet var det noe vann oppå isen. Det går nok ikke veldig lang tid før all isen er borte også.

Varga brydde seg døyten om de andre hundene, hun vaset på for seg selv. Både foran og bak oss mens vi gikk bortover stranda.

Det var plenty av kvister og kongler som hun bar rundt på. Hun gravde hull og løp fram og tilbake. Blir spennende å dra for å bade med henne når det blir badetemperatur. På tirsdag var hun ikke særlig begeistret over vann. Vi måtte krysse noen bekker og de ville hun ikke tråkke i.

Der det var snø var det rimelig vått under og snøen var det ikke hold i, så det var best å holde seg i skaukanten.

Det begynte å nærme seg solnedgang, men de flammende skyene ville vi ikke få oppleve. Det var det for bra vær til.

Det var litt sur sno der, så noe lettkledd testing av strandlivet ble det ikke.

Varga imponerer like mye som det Bella gjorde når hun var valp. De er så sterke i hodet og bryr seg ikke med de andre. Hun har ikke interesse av å holde meg i øyekroken, men hun var flink til å komme når jeg ropte på henne.

Innimellom så gikk hun i beina våre, men stort sett så speidet hun videre.

Denne furua har vokst mer bortover bakken enn oppover

Etter flommen i fjor så var det mange busker og trøss som lå igjen langt inne på land.

For et par år siden hadde jeg og Kjersti planer om en overnatting i hengekøye der, men det spørs om det blir i år isteden. Det bør isåfall skje før myggen gjør sitt inntog.

Sitt og bli er ikke Vargas sterke side ennå.

Da ble det stein på langlina så hun skulle være i nærheten av de andre i det minste.

Det blir noen uker før jeg skal tilbake til Røsholmstranda. Det var forholdsvis bløtt der.

Håper på mange flotte solnedganger framover.

Nydelig tid framover nå, når man faktisk rekker ganske mye etter jobb. Noen uker nå så er det sommertid og da rekker man enda mer etter jobb før det blir mørkt.

Jeg, en jeger?

 

Hailey er bitte litt oppgitt over meg, for jeg er en skikkelig jakthund blitt. Jeg har funnet ut at kattene ikke alltid er like begeistret for meg. Jeg har fått meg et par dytter på snuta, men de bruker ikke klørne. Så da er det bare å lukke øynene for å sette inn støtet ved neste anledning.

Oliver løper aldri, så han er litt kjedelig å jakte på.

Når jeg ligger til lading, da er de riktig så freidige.

Da er Daisy riktig så modig og leiker med gutta.

Godt det er noen som holder Oliver i ørene også.

Jeg prøver etter beste evne og holde styr på disse kattepusene, men det er jammen meg lettere sagt enn gjort.

Oliver jukser, han hopper opp blant leikene til Sofie, der får ikke jeg lov å gå.

Jeg får egentlig ikke lov å jakte på noen av kattene. Men Daisy er den som er enklest å jakte på. Ja bortsett fra når hun sitter i stativet sitt. Da blir det dårlig med løping.

Jeg er både iherdig og tålmodig, så dette må det snart gjøres noe fornuftig med, hører jeg rykter om.

Noen kvelder har vi stirrekonkurranse, den vinner jeg. Daisy legger seg stort sett til å sove.

Mens jeg legger meg til å vente på neste pusekatt som kommer luskende forbi. 

Vargas første bytur

 

Det er virkelig oppløftende å se sprekk i skyene når man kommer på jobb mandag morgen. Etter ei helg som ble borte i dårlig vær. Greit å ha besøk så helga forsvant i kos, men nå er det sol som gjelder utover. 

Etter jobb i går måtte jeg fylle bensin, så da fant jeg ut at jeg skulle ta en liten runde i byen med Varga. Nå er hun trygg hjemme og hun er trygg på jobb. Hun sover når vi kjører bil, så nå trenger hun å utvide trygghetszonen sin litt.

Jeg parkerte ved gamle meieriet, der er det gratis parkering og en liten snartur ned til sentrum. 

Det ble ikke så mange solglimtene, men bare det ikke regner er jeg glad. Da fungerer jeg på tur.

Hun fant mye å snuse på og mesteparten av fortauene var helt isfrie.

Gågata ned på torget og vi møtte på første dama som ville hilse. Jeg bor ikke så sentralt, så jeg lar alltid andre få hilse på mine hunder. Valper har godt av å bli trygg på fremmede folk om en har tenkt å holde på med utstilling. Utstilling handler stort sett om kontakt med fremmede som skal ta på dem, sitte centimeter unna andre folk og dyr gjennom en dag.

Det var en barnehage som holdt på ved lekeapparatene på torget. De var kjempespennende der de hoppet rundt i gule vester.

Nå er det snart på tide å starte treningen på stå. Ikke bare stå, men faktisk stå pent.

Det var mye biltrafikk gjennom byen, for det var mange som slutter på jobb i firetiden. Hun brydde seg ikke om bilene etter hvert, men i starten var det mye titting over skuldra.

Jeg har aldri hatt noen valp som har gått trapper opp og ned fra dag en. Jeg har grind på toppen av tappa hjemme så Sofie ikke skal rase ned. Men Varga bare smatt under om hun skulle opp eller ned.

I Hønefoss er det ei metalltrapp som går veldig høyt opp som jeg alltid tar med valper på når de har lært seg å gå vanlige trapper. Alt som valpen har vært jevnlig gjennom er ikke noe problem når de blir voksen. Sosialiseringen av valper handler opp at de skal bli trygge på det det kan hende de skal gjennom når de er voksne. Neste bytur skal vi parkere i parkeringshus, der kan vi kjøre heis.

Jeg bruker ikke godbiter på bytur, jeg bruker stemmen for å rose. Hun trenger ikke godbitmotivasjon for å komme gjennom nye ting. Hun har samme sterke hodet som det Bella har. 

Jeg veit om folk som ikke går denne trappa her.

Hun titter rundt seg på ting, snur seg mot lyder og er overivrig når noen ser på henne.

Det ble mye snusing, så om det var folk eller andre hunder som hadde gått der, er ikke godt å si. Men hun fulgte tydelig spor.

At vi gikk gjennom en kulvert enset hun knapt.

Jeg er vant til at hvite hunder blir skitne på bytur. Mørke hunder blir også det, men det synes ikke så godt.

I et bybilde er det mange store glassruter så speildivaen slår til.

Jeg laget en runde av det. Jeg liker runder på tur. Det er sjelden jeg går fram og tilbake på tur.

Det var litt mindre trafikk på vei tilbake, så da ble det litt mer snusing på veien tilbake.

Da vi passerte jernbanestasjonen kom det jammen grågås flygende. Så nå er våren kommet til Hønefoss.