Vår i fjøset

 

Jeg jobbet litt i påsken. Steppet inn som latesombondekone når værene trengte litt mat på lørdag. Når jeg er der for en gangs skyld uten Dua mi, så passet jeg på å ta noen bilder. Det er litt enklere når jeg er aleine. 

Om det ikke var noe sol i påsken, så er det varmegrader på dagtid i det minste. Mye er gjort da en slipper å ha regnklær i det minste. Så bare å nyte fridagene. Dager uten vekkeklokke er gode dager. 

Jeg har koset med som barnepike i påsken også. Ja kanskje ikke barnepike når man sier at man tar med ungen for et par netter... Patran kom fredag før påske og har tilbragt tiden med Dua hun også. På tirsdag var vi en tur på Furumo for å duppe oss litt. 

Hun er like glad i å bade som det Kenneth var når han var liten. Alle små unger skulle ha minst ett kurs i babysvømming. Alle skulle ha grunnlaget for å være fortrolige med vann og klare å holde seg flytende.

Det verste jeg hører er de som sier at det er skolens skyld at unger ikke kan svømme. Alle unger burde lære å svømme før de når skolealder. Har ikke råd til å oppsøke basseng sier noen. Nei, du trenger da ikke basseng for å lære å svømme. Jeg og Sofie var på Breivannet og svømte i sommer. Hun ble et år i november, så første sommeren hun levde så badet hun ute i det fri. 

Noe annet skolen ikke skal ha ansvar for er folkeskikk. Helt normal folkeskikk og respekt for andre. Det er også foreldrenes oppgave å lære ungene sine. 

Været denne påsken er ikke det beste, men da må man finne på noe som været ikke blir involvert i. Dua ble kjørt hjem etter dubben sin i dag. Patran drar etter middag i morgen så da er halve påsken over. Hva jeg skal finne på fredag og resten har jeg ikke lagt noe planer om ennå.

"Caffelatte"

Så var det jentene som går bak fjøset. De som sto på 10 meter avstand og bare tittet på meg i høst. Med en god dose tålmodighet så har jeg fått to av dem over på min side. 

På lørdag kom hun for å få kos. Hun sto der og snuste på meg, så kom tunga.

De lar seg ikke klø i panna eller sleike på noen de ikke liker. 

Så kom det jammen meg ei til snikende også.

Det tok litt tid, men hun kom sakte, men sikkert litt og litt nærmere.

Hun los seg kose hun også etterhvert, så jeg skulle hatt litt flere armer.

Ikke det enkleste med joggesko og høye gjerder heller, men det ble da litt kos.

Den ene kalven fikk seg en skikkelig kattevask av mamman sin.

Alle dyr liker litt ekstra oppmerksomhet og stell.

Det blir vått når snøen smelter.

Dette er vel ekte bonderomantikk dette?

Nyt resten av påsken, kanskje det blir en liten tur til i fjøset...

Påskebesøk

Noen kaller ikke disse tre dagene i mellom for påske, men jeg synes påsken varer fra fredag etter jobb før Palmesøndag og helt til jeg skal på jobb tirsdag etter Påskeaften. Patran kom på besøk på fredag og hun hadde med seg roser til meg. Nydelige roser.

Jeg er ikke bortskjemt med at noen kjøper blomster til meg, så jeg setter stor pris på alle buketter jeg slipper å kjøpe selv. Påsken hittil har stort sett bestått i å gå tur med hundene eller sett på FBI på tv. Jeg dumper stort sett inn midt i sesonger på det Patran ser på for tiden. Det er ikke ofte vi ser på episode en fra sesong en, for å si det sånn.

Jeg har hatt et lite fjøsoppdrag på lørdag. Da ble det en times tid med både kos og bilder etter at værene hadde fått maten sin.

I går ettermiddag plukket jeg opp Sofie for hun hadde ferie fra barnehagen og foreldrene måtte jobbe. Da kunne jeg kose meg litt med henne.

Ja så har du fått en liten antydning om hva du kommer til å se bilder av framover. Når jeg var i fjøset uten Dua mi så hadde jeg litt bedre tid til å kose med dem selv uten å holde et halvt øye med hva hun finner på. Hun er jo så nysgjerrig og ikke redd, så vips så er hun ute på nye eventyr på egenhånd. Jeg synes unger skal få utforske ting og ikke holdes i hånda for enhver anledning.

Varga har blitt riktig så fortrolig med kattene. Det ser ut til at Oliver er veldig begeistret over henne og Lurven begynner å bli ganske omgjengelig noen ganger i det minste.

Det hender hun er litt voldsom med dem, men det virker som hun har skjønt at det lønner seg å ta det litt med ro. Da får hun snuse litt lenger på dem.

Jeg er fæl til å ha seine kvelder og sove litt lenger enn jeg pleier når jeg har ferie. Det er derfor jeg ikke har så lange ferier, ei uke eller halvannen holder for min del. Da kan en ha litt ferie gjennom hele året.

Varga vokser fra dag til dag, så hun er blitt riktig stor jente allerede.

Hun inviterer stadig til leik om det er hunder eller katter.

Det är kvinnans privilegium att ändra sig

 Ingrid har jeg fulgt i mange år, innimellom har hun innlegg som man tenker på i etterkant. Som det innlegget her. Egentlig burde veldig mange tenkt sånn. Man burde endre seg mer enn man gjør gjennom livet. Alle mennesker er påvirkelige. Kognitive, emosjonelle og sosio-kulturelle faktorer spiller inn og gjør oss sårbare for forsøk på påvirkning. Tillit innebærer at man slipper «guarden» litt ned, at man er villig til å ta en risiko fordi man har en oppfatning om at kommunikator er troverdig og til å stole på. 95% av beslutningene og valgene våre er styr fra et underbevisst nivå. Vi påvirker andre og andre påvirker oss. 

Tillit i informasjonsmiljøet dreier seg også om at man tillater seg å ta noen snarveier. Vi har mer tillit til våre venner enn fremmede. Dette er tilsynelatende en god ide. Men hva skjer når en venn har blitt lurt til å tro på en falsk nyhet og distribuerer det i sine sosiale nettverk? Eller hvis én som ønsker å påvirke deg har infiltrert det sosiale nettverket ditt? Vi tror gjerne at det mange mener, må være mer korrekt enn det noen få mener. Man kan også se dette som et utrykk for tillit. Dette kan påvirkningsoperasjoner i sosiale medier benytte seg av.

«Du vet, det er ikke langt mellom geni og idiot» Geni og idiot-myten hørte med til barndommens klassiske skremmemyter, på linje med at vi kunne få mark i magen av å spise snø eller at vi selv kunne bli sånn hvis vi skar grimaser. De fungerte rett og slett som advarsler mot uakseptable handlinger som de voksne ellers ikke hadde gode argumenter imot.

Det er lett å hive seg på i begeistring eller fylles med hat og forakt når «mengden» går den ene eller andre veien. Det viser seg ofte at «alle andre sier» ikke er en så stor gruppe i det hele tatt. Det er slett ikke slik at alle andre sier det, men bare noen få som du har lyttet til. Ved bruk av bots og falske profiler kan det se ut som et stort antall mennesker mener noe, selv om dette ikke er tilfellet. Vi velger ut og leser mer nyheter som stemmer overens med våre etablerte forståelser, verdier og ideer. Vi styres oftere av følelser enn av kunnskap. Bilder som skaper følelser har mye mer effekt på menneskers oppfattelse av en sak enn mer nøytral informasjon. Dessuten er det mindre energikrevende, og vi mennesker velger gjerne den minst energikrevende veien for å gjøre oss opp en mening om noe. Mange har kanskje en oppfatning om at de er mer kritiske og mindre påvirkelige enn andre.

Hestehoven er kommet

 

Rein lykkefølelse må jeg si det er når de første hestehovene titter fram fra kald vinterjord. Når de presser seg fram mellom vissent løv fra i fjor og tørt gras. De små knall gule små blomstene som gir håp om at det kommer en sommer om ikke så lenge.

Jeg har kikket etter dem når jeg har kjørt forbi, men hestehovene lukker seg om det ikke er lyst nok. Så tidlig morgen eller på ettermiddager uten sol så er de ikke så enkle å få øye på når en kjører sakte. Fredag med påskeferie så stoppet jeg ved butikken og jammen var det hestehov i skråningen.

Nei hestehoven er ikke kommet hos meg, men på vei hjem fra jobb. Det er nok ikke så lenge før de titter opp her heller. Over påske skulle mye vært gjort. Varga fikk være med ut av bilen for å sjekke vårtegnet. Hun var veldig interessert og luktet skikkelig på hestehoven. Det så nesten ut som hun hadde tenkt å spise dem til å begynne med.

Men de fikk stå i fred og ingen måtte bøte med livet.

Leste på facebook at noen hadde funnet blåveis også, så jeg må kanskje ta meg en tur til Åsa om ikke så lenge. Kanskje jeg finner noen jeg også. Kan jo kombinere den turen med å se på høylandsfeet som holder til bak skolen der. Men da må det være sol. 

Siste dag på jobb

 

Etter å ha vært hjemme med de andre på torsdag, så fikk jeg bli med på jobb igjen i går. Det er litt kjedelig å være med på jobb i det siste. Men jeg veit at om jeg piper og later som jeg må på do, da får jeg komme ut og tatt en runde i nabolaget.

Jeg tisser litt i enden av parkeringa, og ved lunsjtider er jeg heldig å går en runde rundt kvartalet.

Vi går alltid til venstre ut fra parkeringa og videre innover industrifeltet.

Det er en gangvei på tvers av veiene på feltet. Der er det mange som går tur, så det er plenty å lukte på langs veien.

Det er mye rart som kommer fram når ting smelter.

Det er litt vått på bakken, akkurat det synes jeg veldig lite om. Jeg liker ikke å bli våt på potene mine. Jeg er akkurat som kattene sier dem. Akkurat som jeg er ei alminnelig katte.

Når det blåser så fyker det tørre blader rundt. De prøver jeg å fange, men det er ikke så enkelt når en må drasse på dette båndet.

Så var det bare å fortsette videre på runden.

Jeg er blitt veldig flink til å gå i bånd. 

Jeg skal få være med på jobb etter påske også, men ikke hver dag. Bare sånn innimellom for å holde kontorlivet ved like.

Snøen forsvinner litt etter litt, og det lille som er igjen er slett ikke hvitt lenger.

Så var vi rundt og jeg måtte starte på et par timer til med kontorliv før vi kunne ta påskeferie.

Noen skulle ta påskeferie litt før oss, men vi fikk leike litt i gangen før de dro.

Så kunne vi ta påskeferie også. Det ble brus og skolebrød på verandaen etter jobb. Ja jeg fikk bare brus da, for jeg klarte å tråkke opp i glasset da jeg prøvde å få en bit av skolebrødet. Litt av en start på påsken!

Bytur og nytt turfølge

I dag har jeg fått oppleve mye altså. Når jeg var ute på den ene tisseturen min i lunsjen, så fikk jeg møte en liten dachs på 4 måneder. Det virker som alle valpene jeg får møte er noen uker eldre enn meg. Vi gikk nemlig over veien og der dukket det opp en som skulle luftes litt i lunsjen. Det ble ikke lange leikinga, men gøy var det.

Vi måtte kjappe oss hjem for vi skulle både spise og fyre i ovnen før vi skulle av gårde igjen. Det var nemlig ordnet en liten bytur til meg og labradoren Frida som er like gammel som Bella. Men Bella fikk ikke være med i dag. Nei det var en sånn takle nyturen på egenhånd tur med ukjent turfølge.

Frida hoppet ut av bilen og jeg ble sjekket i alle bauger og kanter, for så til slutt å bli godkjent som turfølge rundt i Hønefoss.

Så var det min tur til å sjekke Frida. Hun var real sånn altså. Kanskje jeg får være med henne en gang til også...

Vi valset over torget og håpet på at noen stoppet for å kose med oss, men tror du det skjedde eller?

Vi trasket oss gjennom fengsleshagen, og det begynner å bli litt småsurt med litt nedbør i lufta. Vi hadde ventet på det, for hjemme så snødde det store filler når vi dro.

Her var det så mange andre som hadde gått også, så det tok litt tid å komme seg videre.

Ingen skal komme her å si at vi ikke er flinke og sjarmerende. Vi satt rolig og ventet til bilder ble tatt og vi fikk mye ros etterpå.

Jeg var visst en sånn løs kanon, men jeg synes de burde være fornøyd med et bra bilde.

Etterhvert som det begynte å snø der også, så fant vi ut at vi skulle sette kursen mot bilen igjen.

Vi avsluttet turen med å avtale neste bytur om en måneds tid. Da er det nemlig aktiviteter på torget i Hønefoss. Takk for turen Kjersti og Frida.