Otto inviterte oss

Mandag stilte Otto opp da vi gikk tur forbi der han bor. Han var helt i 100 over å få slippe løs og kunne aiere med jentene. Hailey er ikke særlig interessert, men Bella engasjerte seg litt . Otto visste ikke helt hvem han skulle leike med, men Varga var ikke i tvil om hva hun ville.

Jeg spurte om Anne og Otto skulle være med på en runde, men de hadde allerede gått tur. Da ble det en stopp på turen vår så hundene kunne få leike litt.

Det er ikke så mange som Varga har fått ha så mye kontakt med, så hun satte stor pris på å få leike med en som var på samme størrelsen omtrent. Om hun ikke har fått brukt seg nok på dagtid, så blir det endel kattejaging på kvelden. At hun ikke blir lei av å få kjeft av meg og klor av kattene skjønner ikke jeg. 

De tok seg noen runder rundt småbuskene der.

Så snuset de litt på hverandre, hoppet og spratt.

Så var de igang igjen

Det var vel bare Bella som var sånn nogenlunde tørr etter den leikestunden

Hun holdt seg på beina i motsetning til de to andre. Hailey sto stort sett ved siden av meg. Hun er ikke så interessert i å leike lenger.

Vi var heldige med at de stort sett holdt se på snøen, de kunne potensielt blitt skikkelig fulle av kline.

Det er jo ikke så tørt på bakken der snøen er borte

De tok seg noen pustepauser

Klart det leiter på å løpe sånn en halvtimes tid

Det var ingen av dem som var dominante, de byttet på om å være øverst, så da fikk de styre på selv.

Bella engasjerte seg litt innimellom

Otto storkoste seg, det lyste iver av han lang vei

Otto har vel nesten ikke sett Varga, annet enn når vi har passert når vi har vært på tur. Bella har han jo leiket med tidligere.

Otto klarer seg bra med mange andre han.

 Turen endte i en lekker solnedgang og jeg kunne lage meg middag og fyre i ovnen. Det ble Findus God Gammeldags Fiskegrateng til middag, da rakk jeg å dusje mens den ble ferdig. 

Benterudnatten i Hallingdal

 

Hallinger er ikke gjemt bak ei låvedør når det gjelder å ta seg fram i terrenget. Siden søndagens første tur var raskt unnagjort så kjørte vi ut til Liodden for å sjekke inn en ny fjell topp i fjelltoppjakten. Litt vurdering av terrenget og retning så måtte vi enten over, under eller gjennom gjerdet. 

Litt smådemontering av ei provisorisk grind i gjerdet, så smatt vi gjennom alle seks. Krysset fingrene for at vi ikke møtte en svær bøling på andre siden av gjerdet, men alt vi så var gamle tørre kuruker. Den siste toppen vi hadde planer om derimot var det en hel bøling av svære charolais. Så den får vi ta en dag til sommeren når de er på utmarksbeite.

Beitet var bratt og når vi kom til skaukanten så var det jammen meg bratt der også.

Vi kikket iherdig etter sti, men fant bare noen dyretråkk som kom og gikk på kryss og tvers.

Vinden begynte å få litt tak utover dagen, sola var bak åsen og høydemeterne sto i kø. Inger Synøve er en stabil kartleser, så jeg fikk beskjed om "å gå mot lyset"

Når man klatrer høydemeter, så skal det veldig mye til å ikke finne noe utsikt på ett eller annet sted langs ruta.

Men vi var ikke på langt nær på toppen. 

Jeg gikk stort sett først for Findus har full styring på hvor Bella var. Er Bella bak han så er han slett ikke så interessert i å gå fremover. Jeg klatret etter Bella og Varga først så kom hallingene etter. Ja det er så bratt som det ser ut. Vi måtte ned på alle fire til tider.

Det ble riktig flott i terrenget etterhvert. Jo høyere opp vi kom, jo større ble snøflekkene.

Utsikt andre veien og ned mot riksveien.

Vi fant ut at det var enklest å komme seg til målet med å følge stolpene som sto på ei rekke oppover mot toppen. Tråden var tatt ned, men stolpene sto der ennå. 

Det var mer enn en gang jeg trodde vi var på toppen, men nei da. Her var det javnt bratt hele veien.

Men så flatet det jammen ut.

Godt det blir dokumentert at jeg er litt konsentrert til tider også, ikke bare vaser etter.

Så var det klart for innsjekking på Benterudnatten og gjengen er samlet i forholdsvis kontrollerte former. 

Vi er like glad i noen høydemeter og litt utsikt begge to, så vi nyter turlivet når vi har sjansen.

Hallingdalselva og hallingdalen oppover mot Nesbyen.

Siste rest av utsikt som må beskues før vi stuper ned i småskauen igjen. 

Vi fant ikke noe lunt sted å spise nista vår i sola før vi kom helt ned på beitet igjen. Dagen var bare ung ettermiddag så vi bestemte oss for å prøve oss på en fjelltopp til, men som nevnt så ble det skrinlagt når vi kom fram. 

Findus synes Inger Synøve var skikkelig kip som ikke lot han ta lunsjen sin sammen med Bella.

Inger Synøve har klart å holde ukas bilde igang fremdeles, så vi ble lurt med opp på Utsikten for å ta ukas søndagsbilde.

Bella var ikke særlig imponert over framkommeligheten.

Tølle poserer villig for å få til ukesbildet.

Tusen takk for en flott tursøndag! Vi har koset oss skikkelig på tur alle sammen.

Fjelltoppjakten på Klevarudnatten

For et par år siden var det stolpejakt som gjaldt, så Klevarudnatten var ikke noe nytt turmål for  min del. Igjen var vi på tur med Inger Synøve og gutta krutt. Det er nesten et helt år siden sist vi var på tur. Den gangen var det Roppe som var turmålet og var plan C for dagen. 

Gjensynsgladen var stor på parkeringa på Trytetjern, Om Varga kjente dem igjen eller ei vet jeg ikke. Det er 11 måneder siden vi var på tur, Vargas første tur med Tølle og Findus. Men Findus er i alle fall helt i hundre når han så Bella igjen. Han har vært forelsket i henne fra første møtet. Inger Synøve var raskere enn meg til å dokumentere tursøndagen vår. Takk for en humoristisk beskrivelse av turlivet vårt. Gleder meg til neste tur allerede.

Dagens to turmål hadde vi funnet på Fjelltoppjakten, så kilometerne ble ikke de fleste, men det ble desto mer av høydemetrene, 610 høydemeter totalt. Det er ikke mye om man har et strekke å fordele de på, det hadde ikke vi.

Det er javnt bratt oppover. Jeg sklei på vei ned igjen på stien. Jeg kastet meg rundt så jeg slatt på ende på rumpa på en stein i stien. Det var ekstremt med furukongler og noe løv i stien. Det var skikkelig glatt når de konglene trillet under beina på en. Jeg klarte meg med den ene gangen, men Inger Synøve var nedpå 3-4 ganger i løpet av dagen. Det er ikke vanlig.

Vi hadde ikke gått så veldig langt oppover lia, før vi kunne få et lite glimt av utsikt.

Litt lenger opp i lia så lå det litt snø i store flekker. Den var så hard at den ba, så det var bare å se etter om den hadde smeltet så det hadde dannet seg is. Vi klarte oss bra i tursko oppover der.

Sola varmet godt, det blås lite eller ingenting, selv om det var spådd et skikkelig vindvær den dagen. Vi droppet fjellturen på ski fordi det var spådd så mye vind. Håper det skal komme en meter snø på fjellet, så vi kan ta en skitur 17. mai i år. Et par år siden hadde vi en knallfin tur 17. mai oppover den gamle postveien til Garnås. Noen dager tidligere hadde vi vært på skitur på Fekjan.

Oppe på selve Klevarudnatten måtte man jo ta toppbildet. Vi prøvde å få til alle fire hundene, men det var litt tidlig på turen til å få dem til å posere ved siden av hverandre. 

Fine jentene mine det. 

Det er viktig med dokumentasjon når det er bok i ei kasse på toppen. Skravla gikk hele tiden, så det var som vi hadde vært på tur for en månedstid siden og ikke ett år.

Dette er en fram og tilbake tur, så på veien ned til bilen igjen gikk vi med fjeset i sola og utsikten var flott.

Det er mange flotte detaljer når man tar seg tid til å se seg litt rundt.

Jeg nyter slike dager, det er dette som gir en energi for ei ny arbeidsuke.

Findus og Tølle poserer velvillig på steinen.

Ett av naturens undre

Hallingdalselva glitrer i det fjerne. Tilbake på parkeringa ved Trytetjern satte vi oss på en krakk for å sjekke kartet på hvor vi skulle ta neste fjelltopp og hvor det var lurt å parkere der. Vi skulle nok ha spist ved Trytetjern, for der var det vindstille. På neste tur var det ikke så lunt nei, det kom noen skikkelige vindkuler til tider.