Minibudeia tar stellet

 

Det er ikke bare kuer som skal ha tilsyn når bonden og bondekona tar seg ei uke i syden. Gutta krutt går og koser seg i stor havning med egen bekk som drikkevann. De er rimelig makelige av seg, så enten ligger de strøkne på jordet, eller så koser de seg i skyggen.

Selv om de har et stort område å gå på, så behøver jeg ikke leite etter dem. Det er midt på jordet eller i skyggen ved bekken de ligger.

Når vi har sjekket de tre gutta, så er tiden kommet til kopplammene. Minibudeia veit hvor alt er og hva som skal gjøres. Først må vi inn i fjøset.

Så er det opp i bingen og kose med kopplammene. De er ikke så vonde og be når man har litt kraftfor i hånda.

De har fri tilgang på kraftfor, men det er sikkert spennende å få ting servert.

Ikke så greit å være liten og ivrig. Her får de beskjed om å vente på tur og stille opp på rekke og rad.

Alle får noen få biter tildelt.

Så skal høyhekken fylles opp til kvelds.

Jeg synes hun er veldig flink jeg, hun er ikke tre år ennå. Ikke på mange måneder!

Til slutt går vi en runde på beite til de sauene som er hjemme i sommer. De fleste går på fjellet ved Lågliberget på Hardangervidda. Vil du følge dagliglivet på gården når jeg ikke er der, så har de egen side på Facebook.

Når den runden er gått, så kan vi dra hjem for å kose oss litt før middag.

Beitesjekk i utmark

Kuer er ganske nysgjerrige dyr. Stopper du opp og snakker til dem så ser du at de virkelig følger med. Særlig kalvene kikker veldig når du nærmer deg. Da stopper de opp med spising og titter om en kanskje har med noe til dem..

Det er ikke bare jeg som koser meg nå som det har blitt sommer og ikke minst oppholdsvær. Kuene nyter lange dager i skauen, fjernt fra fjøslivet. Ennå er det flere måneder til de skal inn igjen dit.

Bestemor, kartet, hvor er kuene? Det er viktig å lære seg bruk av forskjellige kartfunksjoner på telefonen fra man er liten. Man må lære kart for å finne ut hvor man er og hvor man skal. 

Så har man et kart som viser hvor de som benytter seg av nofence på dyrene sine befinner seg. Sofie har skjønt bruken av begge deler. Når vi skal finne kuene så spør hun etter kartet på telefonen også kjører vi til kuene.

Hun får komme løs fra setet sitt på skogsbilveien, også snirkler vi oss fram for å kanskje få øye på kuene. Det mest frydefulle er når hun sier "mø" og kua svarer.

 * *

Jeg har virkelig koset meg denne uka som jeg har vært dobbeltarbeidende. Sofie har vært med et par dager også. Hun koser seg like mye med dyra som det j3eg gjør.

Jeg forundrer meg stadig over at de spiser i fart. At de ikke stopper og spiser, men spiser mens de går forholdsvis raskt framover til de legger seg for å drøvtygge og småsove litt.

Sofie fikk lov å knipse noen bilder også, så da var hun storfornøyd. 

Jeg husker jo hvor morsomt det var når jeg var liten og fikk lov å ta bilder med fotoapparatet til bestemoren min. 

Skal man se etter dyrene ordentlig så nytter det ikke å bare sitte i bilen. Men Sofie måtte holde seg i bilen, det er så fort gjort at hun havner mellom noen kuer ute, langt til skogs.

Jeg hadde fulgt med kuene på kartet når jeg var på jobb, så jeg regnet med at de snart var klare for å labbe videre. Det er jo ikke godt å se om de er skadet eller halter når de ligger i graset og koser seg. Man skal jo ikke hause opp stemningen for å få de på beina heller. Men litt tålmodighet så er mye gjort.

Det er alltids noen som begynner å lee på seg og da er snart flokken i bevegelse igjen, etter et par timer med kos.

Nå har det blitt såpass mange kuer og kalver, så jeg ser ikke alle hver gang jeg er til skogs. Men iløpet av uka så hadde nok alle blitt sett en eller flere ganger.

Jeg hørte det knaket og braket og brått kom det to stykker ut av småskauen.

Da var det brått flere som fant ut at de skulle tusle litt til.

De to som kom ut av skauen la i vei nedover veien.

Når halvparten har reist seg så tar det ikke lang tid før resten er på beina også.

De følger med på om de andre følger etter.

Så kommer det enda flere ut av skauen.

Det er alltid noen som danner baktropp

Det er mye mat i skauen nå, men det begynner å bli tørt

Sommerjobb

 

Den siste uka har jeg hatt sommerjobb. Det er så trivelig å bli spurt om jeg vil se etter dyra når de unner seg en ferie tur. Denne gangen dro de til det store utland og jeg kunne være latesombondekone igjen.

Det er en runde jeg har for å få sett etter alle sammen, De som går i utmark ser jeg ikke etter hver dag, Første dagen hadde jeg med meg både Marius og Sofie på runden. Da så jeg at de som gikk i utmark gikk langs veien, men da hadde jeg ikke med meg noe kamera. Men jeg skulle jo se etter dem flere ganger den uka bonden og bondekona hadde ferie.

Når kopplammene hadde fått tilsyn og fylt opp både høy og pulver i melkeautomaten, da var turen kommet til en beitesjekk på de sauene som ikke hadde dratt til fjells.

Lamungene hadde vokst mye siden sist jeg var der, enda det ikke er så lenge siden heller.

Se som de koser seg i kløverenga

På søndag blås det noe så vanvittig, så da hadde det blåst to trær over gjerdet. Godt det ikke var noen sauer som hadde blitt truffet når de bikket over ende.

Siden Sofie lå over hos meg fra lørdag til søndag, så var hun med når jeg sjekket kopplammene søndag morgen, Hun ville helst vært der lenge da også, men jeg hadde lyst på frokost. 

Noen tar livet med ro i skyggen

Hun hadde ikke tid til å komme for å kose seg, var mest opptatt av å få i seg maten.

Sauene var spredt over hele jordet, så det ble en skikkelig runde på meg.

Jeg storkoser meg jeg, når jeg får tilbringe tid med dyr. Om de er mine eller andres. Så tilsynsrunden tar lenger tid enn den behøver.

Sauer er nysgjerrige dyr som følger med hvor du går.

Eller så holder de seg i ro og bare ser på deg.

På vei tilbake later de som de ikke ser deg

Da er du sjekket ut og godtatt

Det er tydelig å se at de ikke spiser alt som gror på beite

Brennesle er ingen høydare.

Etterpå gikk turen vider utover i bygda for å sjekke de fire kvigene som går sammen med en okse på beite. Okser kan man ikke slippe i utmark, så derfor koser de seg på beite.

Disse hadde lagt seg for ettermiddagshvilen sin når jeg kom.

Nå som det er så tørt, tiltross for mye regn, så må man sjekke om de har nok vann tilgjengelig.

Jeg regnet med at de var oppe på beina når jeg kom for å sjekke dagen etter. Da skulle jeg dra innom etter jobb, så da kom de til å få besøk litt tidligere på ettermiddagen enn de gjorde på søndag.

Jeg hadde nemlig kjørt Sofie hjem før jeg tok runden. Ikke noe hyggelig for henne å traske rundt der i vindvær.

De tre værene nøt virkelig ettermiddagssola, så der måtte jeg over gjerdet for å sjekke om det var liv i dem. De leet ikke på et øre engang når jeg snakket til dem fra gjerdet.

Lettere oppgitt over å bli vekket når jeg kom helt bort til dem, men når jeg gikk så tuslet de rundt for å spise. Du kan nok regne med en god del med innlegg fra uka som dyrepasser de nærmeste dagene. Det er femte året på rad jeg har denne sommerjobben, så jeg har blitt litt varm i trøya siden første gangen.

Perfect Day

Jenter på mellom seks og ti år har forsvunnet over en periode på fjorten år. Røde bånd viser politiet veien til likene deres. Men ingen har klart å finne spor etter gjerningsmannen. En kveld blir den internasjonalt anerkjente filosofiprofessoren og antropologen Walter Lesniak arrestert mens datteren Ann er til stede. Tiltalen lyder: drap på ti unge jenter. «Professor Tod» er overskriften i tabloidpressen. Men datteren Ann er fast bestemt på å bevise farens uskyld - og dermed begynner en reise inn i menneskesjelens mørkeste rom ...

Tja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne boka, det var litt mye som liksom ikke helt hang sammen sånn når du leste. Det tok litt tid før en kunne tenke seg hvem det kanskje kunne være. Slutten var sånn oppsummering i form av at datteren skrev brev for å forklare til leseren hvordan ting var. Slike slutter liker jeg dårlig.