Årets første badetur

Skal vi bade?

Siden det er tidlig i badesesongen så trengs det noen pustepauser der en når bunnen innimellom slagene. Men det er ikke lenge de har tid til å stå rolig, før det er nytt hopp fra land.

Anklen er ikke helt i 100 etter turen til Høgnipa, så noen lang tur på hundene ble det ikke i dag. Men en tur til elva ble det. Svømming er den beste trimmen som finne for gamle damer, så Malin var nesten like aktiv som de andre tre. Hun trenger absolutt badetrening så hun får myket opp igjen kroppen sin.

Etter at elva var ganske stor etter alt regnet, så lå det mange pinner langs elvekanten. Disse måtte testes om de fløyt eller søkk til bunns. 

Lady storkoser seg når hun får svømme og hente pinner samtidig. 

Særlig å hoppe rett ut i elva er knallgøy.

Tenkte jeg skulle prøvd å få slått plenen i løpet av helga, men det er spådd noen regn byger så en får se hva en rekker.

Siden Leif er hjemme i helga har vi ordnet endel praktiske ting. Varmekablene på badet sluttet å virke tidlig å vår, så nå er det på tide å hugge opp badegolvet og legge nye. Så i dag var vi på Flisekompaniet og plukket ut nye fliser. I løpet av neste uke er mye gjort. Pappa er ferdig med våronna og jeg har kastet skjulet så si fult av ved, så da må en jo ha noe annet å finne på.

I går handlet vi ny seng, da den gamle var nærmere 14 år fant vi ut. Madrassene er snudd både ene og andre veien opptil flere ganger, så nå er den rett og slett utliggi. Jeg tenkte jeg skulle ta en Ikea seng for regnet med at det var realt å kjøpe i nettbutikken og bare plukke opp på lageret. Men neida, så enkelt var det ikke. Jeg kunne ikke helt tro hva jeg fikk til på hjemmesiden, så jeg benyttet meg av denne chatte funksjonen på siden. Varene fra nettbutikken kom fra sentralt lager i Sverige og kunne plukkes opp på en terminal i Oslo etter en ukes tid. Jeg trodde at det da sto klart på Ikeas lager, men neida. Det gikk ikke ann å reservere en seng engang, så en var sikker på å få en seng. Dra på Ikea med henger en lørdag morgen eller fredag kveld uten å være sikker på å få seng. Nei da kan de ha sengene sine for meg.

Det endte med kampanjedager hos Skeidar, men vi må vente et par uker på senga. Nei de kunne jo ikke ha den på lager selv om de hadde kampanje. Så stort lager hadde dem ikke, men vi fikk en bra pris da.... Så gjenstår det å se når den dukker opp.

Nordavind fra alle kanter

I den retning vinden blåser i dag, vil den blåse for det meste året til ende.

Har du tenkt...

Har du tenkt over hva du sprer på nettet?

Så er meldingen her igjen på facebook. Den støttende og vise respekt meldingen for de som har kreft, har hatt kreft... Jeg vet også hva slike meldinger gjør med de som er rammet. Det gir hverken støtte eller respekt, men en evig påminnelse for de som er rammet. For et år siden fikk jeg diagnosen føflekk kreft etter å ha fjernet en for meg liten og harmløs føflekk på armen. Den telefonen om at jeg måtte inn på sykehus og fjerne mer, den ventetiden før jeg fikk vite at det sannsynligvis ikke er mer. Nå ligger det et brev fra Ringerike sykehus om ny time i slutten av juni for å få vite om jeg fortsatt er "frisk" eller jeg må til behandling. I hverdagen går det ikke mange dagene mellom hver gang jeg tenker at ... ikke frisk denne gangen. Hver gang en slik melding som er ment å være støttende, virker stikk motsatt på meg. Jeg får klump i magen og krysser fingrene for at jeg slipper mer behandling. Psykisk frustrasjon tas gjerne ut fysisk for å slippe tankene der og da.

Høgnipa 660 moh

Endelig på toppen!

FirstToFind, ennå jeg ikke er en sånn FTF jakter, men når man har fri fra jobb og det er strålende turvær... da er det bare å ta med de firbeinte og legge ivei på tur. Selv om jeg ikke bor langt unna, så er ikke dette noe turområde jeg er kjent i. Men hvor vanskelig kan det være å finne det høyeste punktet i mils omkrets, når en har fått koordinater å parkere på? Vel framme på anvist parkering sto det allerede en bil, så jeg tenkte at nå får jeg kanskje en hyggelig prat med en geocacher. Om ikke på toppen, så iallefall langs veien. Men jeg så ikke en levende sjel hele dagen.

Lite ante jeg på veien oppover, at den veien jeg egentlig skulle følge gikk på andre siden av dette tunet.

Jeg har vært på klassetur med overnatting i telt ved Bergsjø i 7. klasse, da gikk vi opp på Høgnipa, så hva skal man med veibeskrivelse? Veibeskrivelser og bruksanvisninger er vel samme kategorien, de bli bare brukt når man ikke kommer lenger i prosjektet. Når kompassnåla peker rett fram og terrenget viser rett fjellvegg, da angrer man bitte litt på at en ikke leste veibeskrivelsen i det minste.

Når den tydelige traktorveien gang på gang ble til skau og ikke en bitte liten sti engang. Da skjønner en at en ikke skulle tatt av i det veikrysset, men i neste... eller ikke tatt av i det hele tatt fra veien kanskje.

Når man står i myrvann til knærne og kompassnåla peker rett i fjelveggen, da veit en at det kan lønne seg å legge inn en bitte liten omvei i bushingen. Jeg speidet stadig etter en skikkelse som leet seg på toppen av fjellet, for jeg regnet med at jeg ikke var så veldig langt unna i og med at jeg gikk rett fram og ikke fulgte veien.

Der er varden!

Herlig følelse når en kjenner at en nærmer seg toppen.

Men etter 5 kilometer så satt vi nå på toppen og skulle starte letingen etter cachen. Med hintet furu, og det fantes et godt utvalg med furuer innen rimelig nærhet til 0 punkt. Hintene viste at den ikke kunne finnes ved snø, så ergo hang den ikke høyt i toppen på noen av furuene iallefall. Siden jeg kjenner Hilde så overrasket plasseringen med litt, men når en viste hvor den var så kan en se den fra varden.

Jeg bestemte meg for å følge stien ned igjen fra toppen, men jeg må nok ha tatt av feil vei et eller annet sted på vei nedover, for jeg havnet ikke ved bilen med en gang.

Fra toppen var det en helt utrolig utsikt 360 grader rundt. Bergsjø ligger nærmest med Sokna i det fjerne.

Bare å sette seg ned å nyte.

Gaustadtoppen

Krødsherad

Slalåmbakkene på Norefjell

* *
Rundtur

På vei ned igjen krysset jeg tunet til gården jeg hadde bushet forbi på veien oppover.

Hundene fikk avkjølt seg litt før vi kom til bilen. Greit å få slukket tørsten før bilturen.

Fristet nesten med et bad for meg også... men bare nesten.

Urbanus

Klart og fint vær denne dagen spådde varm sommer.

Som været er 25. mai skal sommeren bli. Forsommeren om formiddagen og ettersommeren om ettermiddagen!

Urbanus, merkedag med navn etter pave Urban 1. I mange bygder regnet som beste såtiden, og i Nordland ble dagen derfor også kalt sådagen. Var det godt vær denne dagen, ble det god kornavling, sa man i Hallingdal, eller god sommer (Valdres).

Hensfossen

Hensfossen ligger i ådalselva som renner gjennom Hønefoss og ut i Tyrifjorden.

Fra gammelt av så var det ett tresliperi her.

Det brant i 1942 og det ble da bygget en kraftstasjon her i årene 1945-47, siden modifisert i 1950-51.

Kraftstasjonen forsyner nå Norske Skog Follum Fabrikker sammen med flere andre kraftstasjoner i vassdraget.

Fuglebrettet

Vanskelig å velge på matfatet

En liten pause fra fuglekassa.

Siden det har vært dårlig vær så har jeg tatt bildene gjennom vinduet, håper på bedre vær og bedre bilder til uka.

Linerla holder seg unna så lenge de andre fuglene er der

Stor som en gråspurv, grønngul og med et tykt, kort nebb som kjennetegner frøspisere. Hunnen er mer grå enn grønngul. Grønnfinken ruger i hele Europa til nordvestlige Afrika og Vest-Asia; hos oss i lavlandet fra Sørlandet til Troms. Reir i einerbusker eller trær. 5–6 egg ruges i 13–14 døgn, og ungene flyr ut etter 14 dager. Stand- og streiffugl, men en del trekker ut av landet om høsten.

I løpet av få dager har de spist over halve huset med solsikkefrø. Så i kveld var det på tide å fylle opp igjen.

Titter etter om det er flere som vil ha solsikkefrø

Flaggspetten er ikke interessert i solsikkefrø. 

Utseende: Flaggspett er den vanligste av spettene. Lengden er 22-24 cm og den veier 70-100 gram. Begge kjønnene har rød undergump med skarp grense mot den hvitaktige buken og brystet. Ryggen er svart. Vingene er svarte med hvite tverrband og et ovalt hvitt skulderfelt. Hodet har svart hette med hvite kinnflekker. Det som skiller kjønnene er hannens røde nakkeflekk som hunnen ikke har.

Levested/biotop: Flaggspetten er mest vanlig i barskogsområder på Sørlandet og Østlandet. Den finnes i alle typer skog, men også i parker og hager. 

Føde: Flaggspetten spiser mest insekter om sommeren, mens den i vinterhalvåret spiser frø fra gran og furu. Konglene settes fast i barksprekker (spettesmier) og tømmes effektivt for frø. Under slike spettesmier kan det ligge hauger med tomme kongler. Flaggspetten spiser også bær og frukt, og noen ganger også ta fugleegg og fugleunger. På fuglebrettet er flaggspetten vanlig hvis man fórer med f.eks talg og nøtter.

Hekking: Hunnen og hannen hakker sammen ut reirhullet, oftest 3-5 meter opp i en osp. Hullet er ovalt, ca 5-6 cm, mens dybden er 25-35 cm. De 4-7 (3-8) hvite eggene legges rett på bunnen og ruges av begge foreldre i 10-13 døgn, før de klekker. Begge fórer ungene i 20-24 dager før de er flyvedyktige og forlater reiret. Flaggspetten har ett kull i året.

Utbredelse: Flaggspetten er vanlig i skogsområder på Østlandet og Sørlandet, men finnes over hele landet. Det er mellom 5.000-15.000 par i Norge.

Trekk: Flaggspetten er en standfugl, men enkelte år med liten tilgang på frø/ kongler så kan den streife.

Det blir litt bøss av sånne gjester, men jeg trøster meg med at jeg gjør hverdagen litt enklere for dem.

Lunner kirke

Lunner kirke ble bygget av stein og var opprinnelig en enskipet langkirke med et rundt steintårn. Kirken ble i 1780-årene ombygd til korskirke og det opprinnelige runde kirketårnet ble revet.

De nyere delene i tre ble restaurert i 1987–1988, og da ble fundamentet til det runde steintårnet i vest avdekket – det eneste kjente runde kirketårnet i Norge. Over denne tårnfoten ble det etter restaureringen lagt et glassgolv slik at gjester i kirken kan se den opprinnelige konstruksjonen. Det er utvendig ti uthugde figurer i veggene på den gamle delen av kirken. Blant annet en løve med gapende kjeft og en kentaur. Disse figurene er plassert på steinkirkens sør- og østvegg, og på sakristiet. På hver side av portalen finner vi to langsmale relieffer. Det til høyre har to engler som bøyer seg mot hverandre og det til venstre tre mannsansikt omgitt av en ranke.

Blåsløyfene strømmer inn

Siden det var sånt grisevær i dag så hadde jeg ikke regnet med at det var noen som tok seg runden på Holleia for å leite etter cacher. Men jammen var det ikke en som hadde tatt seg en skikkelig runde og tatt alle sammen. Ikke nok med fine utfyllende logger, så kom det mange blå sløyfer også! Det er ekstra stas da.

Jeg og Patran tok en liten bedagelig runde i bil i dag. Jeg var litt sliten i beina etter runden min på Holleia i går, så det fristet ikke med mange oppoverbakker på tur i dag. En runde i havna med hundene på formiddagen, så en biltur på ettermiddagen for å ta noen uloggede cacher i Haug, samt den ene på Eggemoen.

Malin hadde litt problemer i går kveld. I søvne så hadde hun fått snudd seg så hun lå under stresslessen i stua. Hun hadde tenkt å reise seg opp når hun våknet, men det gikk ikke for da buttet hun i stolsetet. Ikke fikk jeg hjulpet henne med å løfte vekk stolen heller, for hun lå på beina på den. Så løsningen ble at jeg rett og slett dro henne fram fra stolen. Ikke godt å bli gammel og stiv når man sovner under en stol.

Egentlig skulle jeg gjort litt husarbeide i dag, men slik ble det ikke gitt. Nei det ble litt klesvask, og ellers rett og slett ikke noe fornuftig. Nå nærmer det seg kvelden og jeg har slett ikke planer om noe fornuftig i det hele tatt. Venter på oppholdsvær så jeg får tatt den nye cachen til Hilde på Høgnipa, ellers så må den bli på onsdag... så slipper jeg å vaske litt da også kanskje... 

Frosken er godt i gang med familieforøkelsen. Et navn som er satt sammen av ordene "rumpe" og "troll" danner kanskje ikke det beste utgangspunktet for et suksessrikt liv, men dette er rumpetrollene lykkelige utvitende om der de svømmer rundt i små pytter og dammer, blant artsfreder som sett utenfra virker forbausende like. Så snart isen forsvinner fra kanten på dammer og tjern, temperaturen stiger litt og solen begynner å varme midt på dagen, begynner froskene å spille. I løpet av et par dager har de lagt de tusener av egg som skal legges, og kan begi seg ut på andre eventyr. Tidspunktet kan variere noe fra år til år.

Men akkurat det blås Lady i, hun stupte rett opp i tugga med egg. De klarer seg kanskje på egenhånd også?

Godt en har noen gamle upubliserte bilder, for i dag var det ikke særlig fotovær å skryte av. Men litt bilder av alle fuglene som besøker fuglebrettet ble det. Dette er første året jeg forer fugler på vår og sommeren. Så nå har jeg både rødstrupe, som er umulig å få bilde av, grønnfink, flaggspett, kjøttmeis, linærle, svale og blåmeisparret å holde med mat. Når de har besøkt matbrettet noen ganger så er de ikke så redde lenger. Vi kan fint sitte på verandaen og se på at de spiser 4 meter unna,

Resten av kvelden tenkte jeg at jeg skulle tilbringe foran tv'n, det er jo tross alt full arbeidsuke neste uke. Det blir hardt! Har begynt å bli vant til sånne korte uker nå, men trøsten er at det ikke er så veldig mange ukene igjen før jeg har noen uker med ferie!

Også en løsning for at ikke dyr skal skade seg, men de kunne jo tatt den med seg til nærmeste søppeldunke...