Yndig liten frøken

 

Når klokka ringer 5 så er det bare å spise frokost og sette seg i bilen. Vel utstyrt med en pose med diverse til å dytte i munnen, så skulle Patran kjøre oppover og jeg ned igjen. Fullmånen lyste høyt oppe på himmelen ettersom vi nærmet oss Gudbrandsdalen.

Sola glimtet gjennom skydekket og varmegradene holdt seg helt til Dovre.

Det er fint på fjellet, men overraskende lite snø. Det ar ikke store føykefonner i det heletatt.

Det ble et par kuldegrader og litt vind. Snøen føyket litt over veien og Teslaene var nede i 40-45 km/t. Da var det greit at tidligere MP fra Kirkenes kjørte. "Ser du brøytepinnene på hver side av veien, så er det bare å kjøre" Det var ikke lenge vi lurket bak en gammel Toyota med tapet bakrute og en Tesla.

Det er stusslig at det er overflod av hytter alle steder. Noen få hadde lurt seg ut på ski, men det var nok en sur fornøyelse.

Den ene Teslaen kjørte i normalfart, så vanlig vinterføre er helt greit for dem. 

Dovrefjell er ikke flatt så lenge, i dalstrøka ned mot Oppdal og det var på tide med en matbit.

Når vi hadde passert fjellet så ble det brått skikkelig vår. Vi fant enkelt fram til huset og kunne se Varga og broren for første gang.

To veldig trivelige og sosiale valper møtte oss.

Ei nydelig lita frøken som var overlykkelig over å bli med hjem til Østlandet.

På Berkåk var det et litt ufrivillig stopp på et busstopp, etter at frokosten kom opp igjen. Da var det bare å tørke opp og starte på resten av veien hjem. 

Over Dovrefjell ble det solnedgang, men det var i overkant mye skyer til at det ble et stort skue.

På turen hjem ble det 4 tissestopp og hun sov på fanget til Patran hele veien hjem. Utrolig snill og kosete jente som ikke gjør mye ut av seg. Hun har et veldig mykt og tydelig kroppsspråk. Hun har innyndet seg så til de grader med Bella.

De er blitt som to erteris allerede. Oliver har blitt rundvasket og Hailey grynter bare litt. Da går Varga omvei med logrende hale for å finne noen andre å innynde seg hos. Tusen takk for ei flott frøken jeg kommer til å få mye glede av. Tusen takk for reisefølget Patran, ville ikke gått så glatt uten deg. I morgen er det jobb og jeg tror hun kommer til å ta kontorlivet med storm.

X-faktor

 X-faktor er vel noe de fleste har kjennskap til. I alle fall har de fleste hørt begrepet X-faktor. Det betyr noe udefinerbart, men vesentlig element i noe. Eller en ukjent faktor som kan være utslagsgivende forskjell på to sammenlignbare størrelser. I dag er jeg og Patran for å hente min nye x-faktor. Siste dag med mamma og den siste broren. Tredje mann på bildet ble hentet i går.

Trude har laget et flott utstillingsbånd til henne, så det er forhekset med dommerstøv. Om vi ikke gjør reint bord framover så er i det minste terminlista sjekket for å se etter valpeshow i mai og utover. Kanskje jeg får se noen søsken eller andre slektninger i løpet av året.

Det er bare å følge med framover, for det blir nok et bilde eller to av henne når vi skal teste ut hverdagen. Varga skal være med meg på jobb i starten. Der er det både spansk vannhund, lagotto, engelsk setter, jack russel terrjer og Pelle puddel som er en måned eldre enn henne. Jeg har mange venninner med hunder, så hun får hilse på både finsk spets, elghund og labradorer. Med mine leonberger, goldenretriever og tre katter så er mye grunnleggende dekket de første par månedene. 

Waiting for the Morning

Ja i morgen tidlig bærer det nordover for å hente Varga. Jeg og Patran tar en dagstur til Klæbu for å plukke henne opp. Så da blir vekkeklokka satt på 5 eller noe, så vi kommer oss i vei sånn nogenlunde tidsnok. Google sier snøtt 7 timer kjøring, for jeg regner med at det blir Østerdalen oppover. Plutselig er Dovrefjell stengt og da er det langt ned igjen før vi kommer oppover.

Om broren står over henne er ikke noe problem. Hun veit å ta sin plass og tar igjen. Så fortsetter hun som om ingenting har skjedd. Det har vært så trivelig å kunne følge med på valpekullet når Trude legger ut noen filmsnutter, Valpene storkoser seg ute i sola nå som det har blitt mildere der.

 Så nå har nedtellinga nærmet seg slutten...

* *

Vårfølelse

            Tulipaner gir meg vårfølelse. I går var jeg innom butikken etter jobb og kjøpte med meg en bukett tulipaner. Det frisker opp i stua med en bukett med avskårne blomster gjennom vinteren. Og neste uke eller så så er det vår etter kalenderen.

Jeg har ikke hatt særlig med blomster i vinter, i forhold til tidligere år. Så da er det kanskje på tide å starte da. Jeg plukket opp Sofie etter jobb i går. Vi var både på butikken og i fjøset, før vi spiste middag og laupa en tur bort til mamma og pappa. Dit kom Kenneth og Ingrid etterhvert også.

Jeg har hatt hvite gardiner ute på snora noen dager, bunadskjorta har også hengt der for å bli skikkelig hvit igjen. Det er ingenting som vårsola for å få litt gushegrå ting hvite igjen. Jeg tok de inn igjen i går kveld, da det var spådd regnvær både i dag og i morgen. De så rimelig hvite ut, så de kan kanskje henges rett i skapet igjen når de er tørre.

I går kom jeg over en flott side på nettet som hadde tips om hvordan du kan ta flotte blomsterbilder. Love that image,  Alt var ikke nytt for meg, men om du vil vise fram blomstene og hagen din på en flott måte, er det kjekt å titte gjennom.

Noen kvelder sitter jeg og klikker fra en lenke til den andre på nettet og vips så har jeg lært endel, fått noen tips og brått har jeg sett utrolig mange flotte bilder. Tidligere i uka var det noen som sa til meg at blogg det leste hun ikke, nei slikt tankeløst vås var det ikke noe vits i å bruke tid på. Nei, det er nå stor forskjell på blogger da, tenkte jeg. Du kan lære mye og se endel som du kunne tenke deg å prøve selv. Det har vel kanskje noe med at jeg holder på med hund, da veit du at du aldri blir utlært.

Man hører utrolig mye rart når man snakker med folk. Særlig fra de som elsker å snakke om seg selv og sitt og tror de er bitte litt verdensmestere. Og du verden hvor flink jeg har blitt til å jatte med og si bare ha og ja. Med årene har jeg lært hvilke som ikke er mottakelige for hverken råd eller tanker om temaer jeg kan rimelig mye om, temaer som jeg har lang erfaring med. Nå tenker jeg bare : "Deres tap"

Noe annet som skaper vårstemning er egg. Egg er noe som hører med til påsken og påsken er rett rundt hjørnet. I lunsjen på tirsdag laget jeg tomatsuppe på jobben. Det er en god del som har lunsj på jobb, det er varmmat en dag i uka. Men det frister ikke meg, selv ikke da jeg lager maten selv. Jeg og en håndfull andre sitter med nista vår og trives veldig godt med det.

Når man har tomatsuppe må man ha mye egg og mye pasta. Jeg hadde hatt en dæsj krydder i for å få litt smak i den. Men for å være helt ærlig, tomatsuppe er ikke godt. Jeg har liten sans for supper uansett. Men denne suppa lukter ikke godt engang.

Når tre middelaldrende menn stavrer seg ut av en Porsche 911 med et personlig skilt, som etter litt googling viste seg å bety hai på spansk... ja hva tenker du da? Jeg tenker midtlivskrise lang vei. 

I går kveld tok jeg med meg Dua hjem hit for å bade i badekaret og ta på pysj før hun skulle hjem igjen. Hun er så flink til å pusse tenner og begynte å bli rimelig sliten før foreldrene dukket opp for å putte henne i seng. Det hadde jo skjedd mye for en liten hjerne iløpet av dagen i dag. 

Usosial eller asosial

 Ja jeg burde vært mindre sosial, for de siste utfluktene har ikke vært noe å rope hurra for. Men jeg ville få med meg endel før jeg henter valpen. Da blir det ikke noe aktivitet hun ikke kan være med på, for det tar en stund før hun kan være alene noen timer sammen med de andre. 

Forrige ukes kino var en elendig film, men maten var bra og hyggelig selskap i Helle. Så var det revy på fredag som var elendig, men maten var bra og hyggelig selskap med Wenche Lill og familien. På lørdag var standupshowet så som så, men maten var god, den spiste jeg nemlig hjemme før jeg dro i selskap med de firbeinte.

Det var en brokete forsamling blant publikum. Når jeg dro hjemmefra så var det få billetter som var solgt og siden halve salen røss inn når det egentlig skulle startet, så har jeg en følelse av at de som jobbet på gledeshuset hadde ringt til venner og bekjente innen et kvarters reisevei for å få fylt opp stolene foran scenen.

Jeg tror ikke det var noe image hvor lite fantasi han hadde når han ble alenepappa og det eneste han kom på for å aktivisere to gutter på 3 og 5 år var Leos lekeland. Han hadde noen gullkorn, men mye av det han hadde i showet var så lang fra ting jeg kjente meg igjen i. 

Salen fikk en grei innføring i hvordan Tinder fungerer og hva som skulle gjøres for å oppnå resultater. Det var noen skjermdump av samtaler og det var vel ingen overraskelser for min del, selv om jeg aldri har lastet ned appen. Du må bruke mye penger og alle er ute etter noe de ikke utgir seg for å være. Men han fant lykken på date nummer to og er nå samboer med en baby på 9 måneder og hennes to gutter på 4 og 6 år.

Tur til Veme

Se nå har våren kommet til måsasia også. Jeg har fått igjen sola og snart drøpper det fra taket. På lørdag var det strålende vær og et par kuldegrader når jeg la ut på tur. Siden det hadde snødd mye og avsluttet med regn dagen før, så regnet jeg ikke med at det var kjørt noe løype ved Igletjernrunden. 

Sola skinte fra skyfri himmel, da er det ikke vær å sitte inne i. Søndagen var det spådd mer snø, så da må man nyte lørdagen. Jeg skulle ha vasket litt, for nå begynner ribbeinet mitt å bli rimelig bra igjen. Skulle bare mangle for det er to uker siden det skjedde. Har da ikke tid til å drive å hangle sånn.

Etter regnværet ser det ut som alle trærne er blitt glasert. Når sola skinner på dem så glitrer det.

Det var finere i virkeligheten enn det ser ut på bilder.

Ikke ofte det skinner i kvistene.

Jeg nyter utelivet mer enn endel, men noen fanatiker er jeg ikke. Jeg kan kose meg inne også, men det er aller helst etter en dag ute.

Det har kommet forholdsvis mye snø og mer er det meldt. Bare det ikke blir iskaldt igjen nå så er jeg glad.

Når brøytekantene snart dekker hele skiltet i veikanten, da begynner det å bli godt skiføre.

Det var is hele runden, så jeg var glad jeg hadde gått for piggsko og ikke vinterstøvlene.

Gleder meg til våren når det blir skare på jordene så en kan ake på ski hvor man vil, eller gå på beina for den saks skyld.

Jeg hadde bestemt meg for å gå runden om kirka før jeg gikk hjemmefra. Jeg hadde et håp om at hele runden var brøyta. Men jeg var litt i tvil om en bit over jordet ville være det. Men det hadde ikke blitt så langt å vabbe i snøen fra dagen før.

Elva tror det er vår, for vannet rant og fosselyden kunne høres.

Nå sprekker den nok opp mer og mer framover. Om det blir kaldt om natta så vil sola varme på dagtid. Er det overskyet så er det heller ikke ofte det er kaldt.

Brøytekantene langs gangveien mot bensinstasjonen var forholdsvis høye de også.  Kunne ikke klage på brøytinga heller.

Alltid like spennende å gå mot noen som står med bikkja si et stykke borte med nesa sin dypt ned i mobilskjermen. Når vi gikk mot undergangen ved kirka så vi mannen på andre siden med en malamut. Passeringa gikk greit for han fikk øye på oss og gikk videre bortover veien.

Jeg har ikke noe problemer med å møte hunder når jeg er på tur, men jeg har møtt på nok av andre som svimer i sin egen verden og ikke skjønner noe før hunden napper til.

Kirkespiret i vårsola

Når vi kom opp til kirka så var det flere biler der og et par folk som sto med ennå en malamut. Kanskje det var hyttefolk som tok seg luftepause for hundene sine.

Alle gravstøttene hadde snødd ned

Igletjernrunden var kjørt med scooter, men den var ikke sporsatt.

Det ble gamle Veme vei hjem.

Der var brøytekantene ennå høyere og halve veien lå i skyggen.

Så nådde vi til det partiet som jeg var veldig usikker på om det var spor å gå i, eller om vi måtte vabbe. Det viste seg at det hadde kjørt en traktor der i det minste.

Vi gikk i hvert vårt hjulspor og det var helt greit egentlig.

Etter noen hundre meter så var vi atter inne på en ferdigbrøytet vei igjen.

Når vi kom inn på veien som vi går når vi tar runden rundt hengebrua. Der var det dugnad med måking, men det var ikke jeg i form til. Må ta litt hensyn til ribbeinet så kanskje jeg kommer meg fortere i hverdagen igjen.

Litt lenger nede i veien kom vi over noen dompaper. Da var jeg glad for at jeg hadde dratt med meg kamera hele runden. Disse hadde ikke egnet seg for å bli fotografert med mobil.

Det er staselige fugler som skaper liv i et dødt landskap.

En pilfink satt der også.

Denne runden er omtrent ei mil, så snøtt to timer var vi hjemme igjen og kunne ta en dusj og lage litt middag.

Det var overraskende mye trafikk på veien til å være så fint vær og forholdsvis midt på dagen.

Brått dukket Otto opp midt i veien. Du husker kanskje Otto som var med å gikk tur noen ganger for et par år siden? Han er helfrelst på Bella. Virker som alle hannhunder er det.

Det var virkelig juuuuhuuuu på han og han hadde ikke veldig lyst til å gå tilbake til eieren med det første.

Hailey synes han er i overkant masete, så kjefter litt på han, men det preller av han som vann på gåsa.

Etter en stund kom vi oss videre,

Bare å krysse fingrene for at det ville være litt sol når jeg kom hjem også. 

Det var mildere i høyda, for skauen er mye svartere der.

En liten tass fulgte veldig med på hva som skjedde utenfor når vi passerte.

Hjemme kan skimtes gjennom trærne

I løpet av vinteren har veien blitt veldig smal nedover mot brua

Brua er like brei, for der detter vel snøen gjennom rekkverket når de brøyter.

Takk for at du slo følge bygda rundt.