Om det bare var

Akkurat nå kjennes det ut som det hadde vært veldig godt å kunne sitte i halmen sammen med kalvene. Om det bare var for en liten stund. Bare slippe taket i resten av verden og bare senke skuldrene og la livet flyte. 

2025 har vel ikke hatt noe ultimatisk fantastisk start, hverken på den ene eller andre måten. Men som regel når det er mye, så krummer man nakken og jobber seg gjennom en og en ting. Men jeg skal innrømme at akkurat nå så hadde det vært greit om livet snart tok en litt annen retning enn det har gjort hittil i 2025.

Det er vel kanskje desto viktigere og nyte de øyeblikkene som er å nytes. Plukke med seg de øyeblikkene som er å plukke med seg. Krysse fingrene for at det dumper innom en overraskelse eller to som man ikke behøver å fylle på den tomme siden av balansen.

Når jeg da i tillegg har vært forkjølet den siste uka, så er det lov å krysse fingrene for at det blir en ultimat fantastisk vår. For om ei snau uke så kommer mars, og da er det offisielt at det er vår.

Kulda har gitt seg da, men jeg veit nå ikke om regnvær og 3 varmegrader er noe bedre enn -20. På formiddagen i dag ble det tur på hundene i regnvær, nå fyres det i ovnen så vi skal tørke opp igjen. Jeg tok meg en dusj, for jeg har planer i kveld. Men hundene trenger å tørke vinterpelsen sin. I morgen er det ny tur på oss. Da har Hr Yr lovet sol.

Når dagene er sånn er det greit å kunne ta en kjapp stopp i fjøset på veien hjem fra jobb. Man trenger noen fristeder for å hente seg inn igjen. Noen steder der verden får være verden og jeg får være meg.

Jeg har ikke fått svar på mailen jeg sendte om å få titte i et annet fjøs. Enten så blir ikke mailen lest, eller så ville de ikke ha besøk. Men nå er det ikke lenge til kuene skal ut på beite, så da kan jeg jo bare kjøre forbi og ta en stopp uansett. 

Spørs om jeg må trekke i kamuflasje klær og smyge meg langs gjerdene rundt om på jakt etter flotte fotomotiver. Det er forholdsvis mange som har dyr på beite innen en halvtimes kjøretur fra meg, så det skulle ikke by på store problemer. 

En kalv sto og koset seg med melk, men det syntes den andre kalven lite om. Den prøvde å dytte vekk den innerste kalven, men den holdt godt fast på plassen sin. Hvem av disse kalvene som hørte til denne kua er uvisst. Men hun brydde seg ikke. De fikk holde på.

Har du sett noe så bedårende? Skikkelig søt og uskyldig denne her, som blafrer med øyevippene.

Kalvene og kuene for den saks skyld er nesten like nøye på vasking som det kattene er.

Ingen som tar noe i hverken den ene eller den andre retningen om jeg prater litt med dem da jeg setter meg på huk ved gjerdet og knipser noen bilder. Godt fornøyd med den nye telefonen min forresten. Mye bedre kamera enn den gamle og den er ikke så halvgal å filme med heller. Måtte jo teste den litt i fjøset. 

 * *

Norges skjulte eventyr

 

Dette er ei bok jeg tilfeldigvis kom over på nettet tidligere i uka. Jeg har ikke lest den ennå, men jeg har bladd endel i den og lest litt her og der. Ikke nok med at boka på 300 sider er full av både tips og advarsler om hva som kan gå galt. Ja så er det også full av QR koder så du kan se filmer fra stedene.

Jeg fikk boka i posten i dag, så jeg tenkte jeg skulle ta denne med når jeg skal legge meg i kveld.

I går kveld 40 minutter før Elkjøp stengte, takket telefonen min for seg med frosset skjerm, selv etter gjennstart. Da fikk jeg ikke tastet inn pin kode. Har hatt mistanke en stund, for den har låst seg så jeg må starte den på nytt. Jeg dro på Elkjøp rett før stengetid og de fikk liv i den med tilkobling av ekstern mus.

Tuchskjermen gjorde ikke antydning til å virke med finger. Så jeg kjøpte ny telefon og de skulle overføre alt fra den gamle til den nye via pc i natt. Kostet litt med overføring, men ellers ville jeg hatt en helt blank ny telefon.

Det er ikke så praktisk det heller. Kunne komme tilbake kl 12 i dag så skulle alt være klart regnet han med. Måtte bytte googelpassord så han kunne komme inn på mailen for bekreftelser, så nå har jeg ikke tilgang selv da jeg har totrinns verifisering på alle kontoer og ikke noen telefon så jeg får bekreftet at jeg er meg.

Ny telefon i hus i lunsjen og da er det bare å gjøre en fabrikkinnstilt sak inn til sin egen. For ikke å snakke om alle appene som man må logge inn på igjen. Noen passord er lagret, men overraskende mange måtte jeg tenke over hvor lenge jeg hadde hatt den og hvilket passord som var i vinden da. 

Nå er det litt hverdag igjen, for i dag var jeg på Sokna og gikk tur på nytt sted med Wenche Lill og Virre. Det jeg ikke tenkte på når jeg foreslo det var at det er jo en vinterferie som er slutt til helga og en vinterferiepulje som starter. Det medførte en god del trafikk. Men helt greit med noe annet enn Blystadrunden.

Det ble en lenger tur enn Blystadrunden, men endte opp i et fryktelig snøvær. Koselig tur i et ikke fult så hyggelig vær. 

Sjefen på Vilomix ble 50 år i helga, så vi feiret bursdagen på personalmøtet i dag. Jeg hadde fikset skinn fra spælsau med hjelp av Wenche Lill ble det trykk på baksiden også. Sjablongene jeg hadde kjøpt gjorde seg virkelig bra. Hun hadde blokker til trykken, så jeg ble riktig fornøyd med den gava.

Ettermiddagstur til Tolvputt

I dag var temperaturen nesten levelig for litt lengre tur. Jeg gikk for Holleia da jeg regnet med at det kanskje var litt mildere i høyden. 

Det var en tømmerbil som la på kjetting nede på veien, så jeg holdt hundene i bånd til den hadde passert. Så var det bare å få litt tempo oppover bakkene, så jeg kanskje slapp å møte den på vei ned før jeg var på toppen ved snuplassen.

Det er mye istapper et stykke der, så da måtte det bli noen bilder på vei oppover. Jeg regnet med at det kom til å bli temmelig mørkt før jeg var hjemme igjen. Jeg la inn to store kubber i ovnen og da holder det fyr et par timer. Burde gå bra til jeg kom hjem igjen. Det gjorde jeg.

Mye vakker is, litt spennende å se hva som skjer når mildværet kommer til helga.

Det enesteforskjellen var fargen på isen.  Vi så ikke en kjeft på veien bortsett fra jenta som kjørte tømmerbilen.

Jeg hadde trua på at vi skulle rekke til tops før vi skulle se igjen tømmerbilen. Vi hørte nemlig ikke noe til den på veien oppover.

Noen hadde havnet skikkelig utenfor veien. Om det var på vei opp eller ned er jeg ikke så sikker på.

Det er endel høydemeter der, men litt mye busker for å få den helt store utsikten ned i bygda igjen.

Kanskje på tide med en tur på gamle sperillbanen i vårsola snart.

Varga er utålmodig og synes alltid jeg er treg når jeg stopper for å ta bilder.

Men man kan da ikke gå forbi slike motiver.

Det er mye hogging denne vinteren så det blir ganske glissent på Holleia når snøen forsvinner.

Med 100 meter igjen til toppen så passerte tømmerbilen på vei ned igjen. 

Hun får nok flere turer opp hit ser det ut til.

Det var ennå lenge til det ble mørkt, så jeg tenkte vi kunne gå inn til Tolvputt. Sporene etter lastbæreren var breie i gå i. 

Det ble en avstikker opp på hytta til AnneLisbeth. Der er det virkelig blitt utsikt etter at de hogget tømmer for noen år siden.

 * *

Bak oss ligger \Gunhildåsen, der er det ikke noe vei nå som det er vinter, så det får vi vente med til sommeren. Jeg har en geocache oppe i lia bak hytta, men den hadde snødd ned så jeg fikk ikke sjekket tilstanden på den.

Vi fortsatte innover i sporene til vi kom til hyttene ved Tolvputt.

Det begynner å flate ut der stien går opp til Gunhildåsen

Over myra hadde de fylt opp med busker for å komme over med maskinene.

Rart det ikke var jupere spor etter dem når det er så bløtt og lite tæla i bakken.

Om det ikke kommer særlig mye mer snø kan en gå hit i påsken og sette seg i solhellinga.

Vi snudde der selv om lastbæreren hadde kjørt lenger innover. Jeg håpet på å komme lengst mulig hjemover før det ble nørkt. Jeg hadde med meg hodelykta så det var ingen fare med at jeg ikke skulle komme hjem.

Det var lenge siden sola hadde takket for seg, men en orange stripe i horisonten holdt seg.

Herfra bærer det bare nedover

Dårlig med dyrespor oppover der. Noen få harespor som det hadde snødd i.

Som du ser er det ganske bratt oppover der

Da får man opp kondisjonen med god puls, liss småsvett og godt  fornøyd med turen.

Snartur i fjøset

Jeg var en liten snartur i fjøset etter jobb i dag. Sola skinte og det var ikke så fryktelig kaldt egentlig. Planen var egentlig å filme kalvene litt. Filming er ikke så greit når man har med seg sekretæren, da blir det litt i overkant med kommentering.

 * *

De lar seg ikke forstyrre om jeg kommer. De har da fått mat må du vite. Ikke mye leven med disse.

Ikke noe mas og kjas blant kalvene heller. Så da er det ikke mye forstyrrende for dem. 

Den som ble født i går har tørket opp og fått på seg dekken. Nå lå den og sov godt i bingen sammen med mamman sin.

Denne er veldig nysgjerrig og kommer for å snuse på hånda mi. Ikke helt trygg på å bli klappet ennå, men det kommer nok.

Jeg måtte bare gi opp å få noe kontakt med kalvene, for de voksne brøytet seg fram for å bli klødd i panna og bak ørene.

Denne har ikke skjønt at det er jeg som skal spise henne og ikke hun som skal spise meg.

* *

Når jeg sktrakte meg over dem så fikk jeg filmet litt kalvekos, før jeg gikk inn for å se hvordan de hadde det i kalvebingen.

Blir vel ikke noe kalvekos før det nærmer seg helga igjen nå, for det er litt som skjer denne uka. Men til større forskjell er det på dem når jeg kommer tilbake.

* *

Det kom en kalv etter at vi hadde dratt i går, den kan du så vidt se bak kalvene som ligger i kalvebingen. Den hadde tråkket av deg dekkenet sitt, så det hang bare rundt magen på dem. Jeg kunne tatt det på den igjen, men man skal ikke gå inn til ei som akkurat har fått kalv. Morsinstinktet er sterkt og det er ikke sikkert hun synes om at jeg hadde gjort det. Ei melding til Bonden så blir det fikset. Bedre å si ifra en gang for mye enn en for lite synes jeg. Da er det ikke min vurdering.