«Velg dine kamper med omhu» er et velkjent uttrykk som brukes i mange sammenhenger. I alt fra barneoppdragelse til arbeidsmiljø, i parforhold og politikk er dette kjent som et smart trekk som sikrer krefter til det som virkelig er viktig. For hva er egentlig verdt å kjempe for? Å ta stilling for noe innebærer ofte ubehageligheter og uenigheter, og mens vi tenker og vurderer, kan det snike seg inn en følelse av at det er herlig . Men kunsten til en god kriger er å vite når du skal kjempe og når du skal akseptere og reflektere, eller hvile og lade opp. Men den kloke krigeren vil velge hvilke kamper som er verdt å kjempe og hvilke det er best å trekke seg tilbake fra.
Tidligere kjempet jeg alle kamper. De trengte ikke engang være mine kamper. Man blir veldig sliten av å gjøre det. Man får lite igjen for å gjøre det. Når en sitter igjen med følelsen av at en stiller opp for andre mye mer enn andre stiller opp for seg. Da er det på tide å ta et overblikk over de kampene man kjemper. Jeg kan bakke opp andres kamper, men jeg kjemper ikke andres kamper lenger.
Jeg kjemper veldig få av mine egne kamper lenger også. Er all energien verdt det, en kamp er ikke noe som man kimser av, som er over iløpet av et øyeblikk. Nei hvorfor skal jeg... Ting er kanskje ikke så vesentlige lenger? Når hverdagen kjennes som en stor lang Murphys lov, da er det vanskelig å ta tak i de kampene en burde ta.
Vi blir klokare med åren och inser att vi inte mår bra av att kämpa när det inte är nödvändigt. Det är bättre att ha krafterna kvar till de kamper som är viktiga.
SvarSlettDet er helt sant, og kanskje blir vi litt rundere i kantene også?
SvarSlettYes, sometimes it's just not worth the battle. Here's to a happy and healthy 2024. Happy New Year!
SvarSlettNja..........tror ikke jeg kjemper noen kamper..........ikke som jeg vet om :-)
SvarSlettSometimes we have to grow older and wiser to know which battles deserve to be fought. At least, it seems so.
SvarSlett