Sofie og bestemor på tokt

Når revisor ikke maser så mye som forventet, så har jeg ikke så lange dager som jeg hadde forventet. Da sender jeg bare en melding om jeg kan plukke opp Dua mi, siden jeg har avtalt gåtur på Sokna med Wenche Lill seinere på dagen.

Jeg får alltid lov å plukke henne opp, men jeg skulle et lite æren på Veme og plukke opp noen stearinkubbelys. På mandag glemte jeg det, på tirsdag sov babyen på trappa, så da ble det på onsdag. Siden ettermiddagen er lys så tok jeg en runde i fjøset først. Jeg var ikke sikker på om Sofie hadde hilst på kuer tidligere.

Det var veldig interessant å se på de store dyrene. Det var mye ooooooooooooo å høre. Jeg prøvde å få til en liten selfie med kuene i bakgrunnen, men det var ikke mulig. Hun hadde ikke øyne for annet enn kuene. Så da kan vi jo ta en titt en annen ettermiddag også.

De to nye kvigene hadde jeg ikke sett tidligere, så de var litt skeptiske til oss.  Vi sto nå der å tittet en stund vi. Det er så trivelig å ha henne med for hun er så begeistret for alt vi finner på. Det er jo bare å se hvordan hun lyser når hun får se meg i barnehagen. Hun kommer med en gang og er klar for å bli kledd på.

Jeg holdt henne bare på armen, så da var det litt greit å gå etter en stund. For vi måtte jo titte på sauene også. Moffa har sauer, så i sauefjøs har hun vært tidligere. De sto og tittet på oss og vi tittet på dem. Jeg gleder meg til hun er så stor at hun kan fortelle Ingrid og Kenneth om alt vi finner på.

Søyene fortsatte bare med maten sin og enset ikke oss. Etter sauetitten gikk vi inn til kuene som står inne med maten sin. De har mulighet til å gå ut på andre siden av fjøset. Tipper hun kommer til å fryde seg når vi besøker sauene på beite til sommeren.

Da vi gikk rundt fjøset for å finne porten inn, da kom jammen søppelmannen så fikk vi jammen se hvordan det foregikk på nært hold også.

Det var nesten ikke til å få kontakt med henne den stunda vi var der. Kuene sto og spiste når vi var der, så da fikk vi klappet den ene på siden. God mjuk lang pels som vi kunne grave fingrene ned i. Håper virkelig hun blir like god på å nyte dyrenes nærhet som det jeg er. Heldig jeg som får hilse på når jeg har lyst.

Da er det bare å takke for titten og stearinlysene, vi kommer nok igjen.

På kvelden ble det en runde på Sokna med Wenche Lill. Man trenger å lufte seg litt til kvelds nå som temperaturen ligger på -17 isteden for det dobbelte. Røyken fra saga er flott i kveldslyset.