Skitur rundt Igletjern

Da jeg plukket opp Pink nyttårsaften formiddag kom det regn i lufta som la seg på ruta på bilen. Gradestokken i bilen viste 3 kuldegrader, så når jeg skulle svinge av riksveien for å bort til Kenneth og Ingrid. Ja da seilet jeg. Saltbilen hadde ikke vært på ferde i det heletatt. 

Vi parkerte ved kirka, der er det god plass og jammen sto det fem biler til der allerede. Alle som pleier å gå runden veit hvem vei den skal gås, men jammen var det to forskjellige som vi møtte. Turen skal gå med klokka, uansett hvilket startpunkt du har.

Skitur med Pink er gøy, da er det i minste en hund foran meg og ikke en som lunter ved siden av eller bak. Når vi starter fra parkeringa går det som ei kule. Farten avpasser seg etter noen kilometer, det er jo greit å gå litt på ski også, ikke bare henge etter.

Igletjern islagt og stille, pakket inn i nysnøen.

Skiløypa forsvinner inn i småskauen

I bakken opp mot mastene så vi ferske elgspor

Det er vel ikke noe bedre måte å avslutte et år på enn en skitur på bra føre, sammen med noen som virkelig setter pris på å få løpe ei mil på ski.

Tilbake i bilen igjen var det bare å sette kursen hjemover.

Takk for lånet av alle tiders turkamerat. Etter å ha lempet inn skier i bilen igjen, innom hjemme og lagt i ovnen, levert Pink og tatt med meg Sofie hjem. Da kunne jeg nyte nyttårsaften.

2024 skal bli et aktivt år! Må bare bli litt ferdig med årsoppgjøret og månedsavslutning på jobb først.