Blystadrunden

 

Siden jeg ikke fikk sett Dua Mi på lørdag, de var nemlig på aketur når jeg hentet Pink. Så lurte jeg på om de ville være med på trilletur når hun hadde våknet på søndag. Utpå dagen var det spådd snø, så jeg regnet med at det startet opp før vi var tilbake hos Kenneth og Ingrid.

Sakte, men sikkert så kom snøværet sigende fra Krødsherad. Da var det bare å håpe at vi rakk rundt før det ble for mye snø. 

Jentene er gode venner, det ser ut til at Pink godtar dem uten problemer. Men de har jo vært på veldig mange turer sammen da. 

At det kom litt snø så var Sofie godt fornøyd med. Det ble litt fram og tilbake på Blystadjordet, for hun hadde mistet votten sin uten at vi hadde lagt merke til det. Det var bare et par hundre meter å gå tilbake før den lå i veikanten. 

Med ekstraordinær båndtvang så er det flexibånd på Pink. Hun er litt mer aktiv enn mine. Det er derfor hun ender opp på skitur med meg, isteden for at jeg tar med meg mine. Bella klarer det fint, men hun nekter å dra, hun luffer ved siden av meg. Da er jo skitur med hund bortkastet.

Sofie begynte å bli litt utålmodig etterhvert. Klart det er litt kjedelig å sitt i vogn når man har blitt så stor at man går rundt selv. 

Jeg hadde bestemt meg for å bade hunder når jeg kom hjem fra tur, de ville jo bli våte uansett. Da er det like greit å ha litt shampoo og få dem reine igjen. Seige hunder er ikke så hyggelig å kose med. Blir de ikke gjennomtørre til dagen etter, så fikk de være inne når jeg var på jobb dagen etter.

Det lavet ned ganske mye etterhvert, og det nærmet seg 0 grader så snøen var litt småvåt før vi kom tilbake til bilen.

Så blid og fornøyd Snuppe. 

Jeg tenkte ikke på at jeg var full av snø når jeg satte meg i bilen, DET merket jeg før jeg var hjemme igjen. Den begynte å smelte og vannet rant nedover både panna og nakken.